Jeg hadde gledet meg en hel vinter til årets første båttur med familien. Sett utover på den blinkende sjøen og gledet meg til å gå utover med båten til lydene av Postgirobyggets «Idyll», barna som småpludrer og en hengiven samboer som hvisker «Jeg elsker deg» kilende i øret. Måkene ønsker sommeren velkommen. Klukkende bølgeskvulp på skrogets nypolerte linjer. Ahh, slik drømmer jeg om at vår første båttur for sesongen bli. En familie i komplett harmoni. Slik gikk det ikke.

Dagen før nedturen

Jeg sitter i bilen og er på vei til båthavnen, hvor båten er i ferd med å settes på sjøen etter vinterlagring. Der er den! Vakker og nyoverhalt. Service er tatt. Alt er på stell. For en lykke! Så løftes båten forsiktig fra kaien og ned på vannet, jeg går ombord, motoren starter – bruuuumm! – og der er båtsesongen i gang! For en herlig, sitrende følelse i kroppen! Jeg gleder meg enormt til alle de fine opplevelsene vi har i vente! Vi skal kjøpe is på koselige landhandler, oppdage skjulte perler langs kysten, slå av en prat med andre båtfolk på kaien, dra i land store fisker og sitte til langt på kveld med noe godt i glasset og nyte sene sommernetter. Ahh, dette kommer til å bli tidenes båtsesong og nå er den i gang!

– Båten er kommet på sjøen! Er dere klar for en båttur i morgen, folkens? roper jeg i det jeg kommer inn døren, oppspilt og glad.

– Jaaa, roper barna og stormer ned trappen.

– Er båten virkelig kommet utpå? spør de.

– Ja!

– Kan vi dra nå?

– Nei, nå er det for sent. Vi får vente til i morgen, svarer jeg.

Vi avtaler at vi skal dra til Vedholmane Landhandel neste dag og kjøpe pizza der. Den pizzaen er så god og noe vi alle gleder oss til å nyte igjen. Det er liksom blitt en tradisjon å åpne båtsesongen på den måten – med pizza og kaffe. Deretter skal vi til friluftsområdet Oksebåsen med stor sandstrand, gressplen og bålplass.

– Jeg skal ta med våtdrakt! hører jeg fra stuen. Barna planlegger årets første bad og gleder seg masse til morgendagen.

Når drømmen brister

Jeg står opp klokken 05:38 neste dag. Får ikke sove lenger. Gleder meg til å ta med familien ut på tur. Setter på en kaffe og kikker ut på den sovende sjøen. Riktignok ser jeg et par mørke skyer som truer i horisonten, men det bryr jeg meg ikke om. Dette kommer til å bli en fantastisk dag, tenker jeg for meg selv. Jeg skulle bare visst.

Barna våkner. De vil spille spill. Ok, det er lørdag og det kan de få lov til. Jeg lager omelett og smoothie imens.

– Nå er frokosten klar, roper jeg en liten time senere.

De kommer ikke, vil spille mer. Når de endelig kommer opp er de ikke så giret på båttur likevel. Det er snakk om å dra til venner, spille basket, dra på fotballbanen.

– Nei, nå har vi avtalt båttur i dag, så sånn blir det, knurrer jeg og pakker sammen det vi trenger å ha med oss.

– Kan dere hjelpe meg litt og finne redningsvestene og båtputene? spør jeg. 

Ingen svar. Jeg finner de under trappen, foran en smarttelefon.

– Det er nok spilletid nå. Kom igjen, hjelp meg da, så vi kan komme oss utpå, sier jeg med fortsatt ganske mild, men mer bestemt stemme.

Nede på kaien glemmer de å ta på seg redningsvestene. Tydeligvis lenge siden sist sesong, tenker jeg. Ingen hjelper å bære tingene ombord i båten. Men motoren starter og maler fint når vi går rolig utover sundet fra havnen. Jeg dropper å streame Postgirobyggets nydelige låt «Idyll» og spiller heller av Erik Byes trauste «Skomværvalsen». Ding-ding! «Og skuta het Skomvær av Porsgrunn by, hal toppseil, my boys, hiv ho!». 

– Au, flytt deg! ropes det fra siden! Jeg satt her!

Barna knuffer om den beste plassen å sitte. Vi har så vidt startet på turen og jeg kjenner tålmodigheten allerede holder på å renne ut…

– Kan ikke dere ta hensyn til hverandre? Vi har alle et felles ansvar for at det skal bli en hyggelig tur for alle, forklarer jeg pedagogisk, men føler meg amper.

– Jeg satt her!

– Nei, jeg!

Pizzakrangling

På Vedholmane Landhandel vil alle inn i butikken, men det går ikke på grunn av korona og smitteverntiltak. Det er maks plass til åtte i butikken samtidig og det er fem personer der nå. Kun to kan bli med meg. Det blir de to eldste. 

– Det er urettferdig! smeller det fra minstemann.

Ny krangling om pizzastykkene etterpå, for de viser seg at det ene pizzastykket er mikroskopisk større enn det andre, og da blir det jo krig! Det ender med at alle pizzaene er blitt kalde før fred er oppnådd. Stemningen er langt fra slik jeg hadde drømt om og ønsket. 

Vi bestemmer oss likevel for å dra til Oksebåsen, vårt favorittsted, kanskje det vil hjelpe?

På vei utover agner jeg tre sniker med makrell og setter de et sted jeg har stor tro på å få fin torsk.

Sluddbyger, ikke sol

Når vi ankommer Oksebåsen starter det å hølje. Eller, det høljer ikke, det sludder! Tykke, kraftige, halvvåte snøfiller som dundrer ned på kalesjen. Pap-pap-pap! Det er ikke fristende å gå ut i det hele tatt. Planen om å fyre bål kan vi bare glemme. Det er umulig å få fyr på noe i dette været. Og vi som drømte om årets første bad?? Haha, glem det! Ikke fristende i det hele tatt! Det blir ikke grilling på bål, det blir ikke kaffekos, det blir ikke bading. Vi blir alle mann inne i styrehuset og kvier oss for å gå ut.

– Jeg vil hjem, hører jeg det kommer fra barna.

Jeg rister på hodet og ler oppgitt.

– Ja, enig, svarer jeg. – Denne turen har ikke gått sånn som forventet. På hjemveien trekker vi de tre snikene som er satt på en av våre favoritt fiskesteder. Nesten garantert å få fisk. Fikk vi noe? Selvsagt ikke! Dette er jo dagen hvor ingenting går veien vår.

Hold hodet over vannet

Kanskje mine forventninger var altfor høye? Kanskje jeg var for utålmodig? Hadde jeg ikke inkludert familien godt nok i planleggingen av turen? Kanskje jeg burde valgt låten «Idyll» med Postgirobygget istedet for Erik Byes «Skomværvalsen»? Uansett, nå er det mer låten «Hodet over vannet» med Morten Abel og Prepple Houmb som passer best. Jeg setter strak kurs rett hjem, lar barna spille på smarttelefonen underveis for å få fred. Jeg gir opp. Finito finale.

Båtsesongen 2021 – best ever!

Stort sett har vi knallfine turer sammen. Fjorårets sesong var magisk med en rekke helt nydelige turer og opplevelser sammen. Riktignok var det gjerne litt knuffing og uenigheter innimellom, men ikke mer enn hva man kan forvente med små barn med seg på tur. Men det er viktig at alle tar hensyn til hverandre når vi er på sjøen. Ja, egentlig gjelder det overalt. Man skal ta hensyn til andre. Ikke putte seg selv og sine behov fremst hele tiden. Det er en god egenskap å være raus, ha omtanke for andre. Det er egenskaper ikke bare barna må lære, men mange av oss voksne også faktisk.

Jeg kommer ikke til å la meg skremme av denne litt kjedelige starten på båtsesongen. Tvert imot. Nytt mot er fattet! Det viktigste er å ikke gi opp! Vi skal klare å skape eventyrlige opplevelser sammen. Vi skal oppdage skjulte perler. Vi skal sitte på akterdekket og nyte sene sommernetter. Vi skal bade, grille, tøyse og tulle og ha fine opplevelser sammen som familie. Så på lørdag skal vi ut på ny tur – og det skal bli den beste turen vår noensinne! Tror jeg…

Artikkelen er skrevet av Andrè Marton Pedersen

10 tips til en vellykket båttur med barn

Finn et sted å dra til som passer for alle.

La barna være med å planlegge turen.

Legg opp turen etter vær- og vindforhold.

Bygg opp forventninger og la barna glede seg til turen.

Vær tålmodig, det blir gjerne litt kjekling blant barna underveis noen ganger.

Ha ombord noen enkle spill, tegneserier eller musikk dere kan lytte til.

Ha god tid. Ting tar lengre tid når barn er med. Hastverk er ikke kjekt når man skal ha en fin dag sammen.

Vær positiv selv og til stede i øyeblikket, ikke bare titt på telefonen din.

Ha med litt god mat og drikke

La barna være med og hjelpe til. Det føles godt å få bidra.