Båttur nummer 97 i år. Det er slutten av oktober. Båten er vasket innvendig og utvendig, og jeg er på vei til Båtens Beste i Bjørnafjorden for å levere vår Askeladden P76 Weekend for vinterlagring. Jeg fortøyer og vrir om låsen til styrehuset, går over på flytebryggen. Når jeg snur meg og ser på båten vet jeg det er farvel for i år. Det stikker i magen og en klump svulmer opp i halsen. En liten tåre presser på. Ikke fordi jeg er så trist for at sesongen er slutt, men takknemlig for alle opplevelsene vi fikk.

Ny båt i annerledesåret 2020

Vi er en av de mange familiene som kjøpte ny båt i annerledesåret 2020. Vår gamle gode skjærgårdsjeep var blitt for liten for en stor familie som oss med to voksne og fire barn. Vi trengte en større båt med lukket styrehus. Kontrakten ble signert med skjelvende hånd en dag i april og kort tid etter brummet 200 HK ut Lysefjorden med en stolt skipper ombord. Opplevelsene har stått i kø siden den gang. 114 motortimer har bragt oss til øyer vi ikke visste fantes, bortgjemte strender, koselige handelssteder og gjort oss enda mer glad i havet, skjærgården og kystfolket.

Kalde fingre løper over smarttelefonen.

«Jeg har fortøyd. Er du langt unna?», tekster jeg min samboer Line.

«Kjører nå» svarer hun. 

Typisk Line, tenker jeg i mitt stille sinn. Hun kommer alltid i siste liten. Men mens jeg står der på flytebryggen og ser på båten vandrer tankene til sensommerens og høstens siste, nydelige båtturer. Minnene dukker opp.

Kulpebad i havgap

Turen vår til Møkster i øyriket Austevoll er ett av høydepunktene. Denne lille øyen helt i havgapet med en liten gjestebrygge og travle fiskere som fyrer opp fiskeskutene sine klokken 7 om morgenen og legger av gårde. Guttene mine og jeg oppdager en gjemt perle av en kulp helt ytterst på øyen, som kun de få fastboende der kjenner til. Vi passerer sauer og jettegryter og kommer til slutt frem til kulpen. Kveldsbad rett ved storhavet. Det er førstemann uti!

– Dette er noe av det beste jeg har vært med på! roper Sune. 

Guttene hyler av glede. Hvem trenger Aqualand når vi har steder som dette?

En gammel drøm i oppfyllelse

Helt siden jeg var guttunge har jeg hatt lyst å eie egen båt og dra til Bergen og overnatte i gjestehavnen der. Jeg har vandret med Line langs Bryggen og sett på alle folkene i båtene der som koser seg. Noen drikker hvitvin og spiser reker på akterdekket, noen spiller høy musikk, det er dans og det er sang. Tente stearlinlys og ullpledd.

– Slik vil jeg også ha det en gang, har jeg sagt til Line hver gang vi har gått langs Bryggen og sett på de ulike flotte båtene og menneskene ombord. Det ser så koselig ut å sitte slik på kvelden og prate sammen med gode venner.

Og en fin torsdag i oktober lot jeg ikke sjansen gå til spille.

«Jeg drar til Bergen i ettermiddag. Klar for en ankerpils senere?» tekster jeg noen venner. Svarene tikker inn og i koronavennlig stil fylles styrehuset i båten min med fire gode venner noen timer senere. Nå er det vi som sitter her i båten og koser oss, mens andre går forbi og titter på. En gammel drøm er gått i oppfyllelse!

Båten har jeg fortøyd ved Shetlands-Larsens brygge. Mindre enn fem meter fra båtplassen min troner en flott skulptur av Leif Andreas Larsen. Skulpturen ble laget av Knut Steen til minne om Shetlands-Larsens innsats som leder for Shetlands-gjengen under den andre verdenskrig. For en person, tenker jeg. En av verdens mest dekorerte sjøoffiserer! 52 turer over Nordsjøen med agenter, våpenlaster og flyktninger ombord! Fire dager ved roret i storm og orkan! Overlevde to skipsforlis! Joda, jeg har virkelig truffet godt med valg av båtplass denne gang. Ved siden av Shetlands-Larsen føler jeg meg trygg.

På minnenes hav

Minnene strømmer på der jeg står på flytebryggen ved Båtens Beste og venter på Line som skal hente meg. Kanskje minnene endres og fargelegges i ettertid? Noen minner blir sterkere og klarere med tiden. Som de nystekte bollene på Sæverudsøy, morgendukkerten i Bakkasund eller padleturen for å hente is på Møkster. Mens andre minner vil man helst bare glemme, som da jeg mistet bilnøklene på sjøen, la inntil en flytebrygge som ikke var festet i land, eller da jeg falt i sjøen og hang etter rekkverket som en sprelsk apekatt tidligere i sommer ved Løkjelsøy. Haha, de der går rett i glemmeboken! 

Men bading i høljende regnvær en varm sommerdag, den gode kaffekoppen om morgenen på kaien, fredagstacoen på akterdekket, svalestup fra svaberg, fisketurer i trolsk tåkedis, late sommerkvelder, «dødsing» fra 3-meter´n og morild-show en magisk vårnatt glemmes ikke så lett. Så mange opplevelser – så mange minner – som vi i familien tar med oss videre inn i høsten og vinteren og varmer oss på. 

Line kommer kjørende og parkerer bilen. Coldplay triller ut gjennom høyttalerne.

– Kommer du, André? spør hun.

Jeg står på bryggen, griper fatt i redningsvesten og går mot bilen. Kaster et siste blikk på båten. Det er vemodig at sesongen er over, men en ting er sikkert: Nye eventyr er i vente!

– Ja, jeg kommer!

Artikkelen er skrevet av André Marton Pedersen