– Det startet på begynnelsen av 1900-tallet. Da var det sjektemotorer og 10-15 knop det gikk i, men da de fikk tak i flymotorer eksploderte jo hastigheten. Den originale «Baby Bootlegger» ble bygget i 1923 og konkurrert med de to påfølgende årene. Da vant den APBA-serien, som går som en cup i mange stater i USA. Snitthastigheten på denne båten skal ha vært rundt seksti knop på rundbane, og det er ganske heftig. Det var en stor seier, det er som Super Bowl.

Ernst Lillemoen forteller entusiastisk om alt fra båtracing til restaureringsprosjekter og klenodier av spesielt amerikanske motorer. Bare verkstedet vegg-i-vegg med huset kunne blitt en stor reportasje. Vi forsøker å begrense oss til hans kopi av «Baby Bootlegger», en historie som egentlig startet med motoren.

Men først litt om Ernst: Han er opprinnelig bygningssnekker og jobbet i mange år på Scand Boats fra 1996, og før det laget han båtinnredning sammen med sin far for både Joda og Nidelv blant annet. Han er født i USA, men vokst opp på Sørlandet. Hjemme blir han nok kalt Reodor Felgen.

– Jo mer spesielt og jo mer uvanlig desto gøyere er det for min del. For meg er dette rekreasjon, forteller han.

Hjemme på verkstedet står flere gamle klenodier av motorer utstilt. Det er ikke vanskelig å se en fascinasjon for amerikanske motorer. «Baby Bootlegger» er slett ikke Ernst første prosjekt. Han estimerer hvertfall ti-femten prosjekter.

– Jeg var ikke gamle karen da jeg støpte min første båt, sikkert 10-12 år. Jeg er «oppvokst i elva» mellom Arendal og Grimstad, og bygget både seiljoller og små speedbåter. Siden har det blitt mange prosjekter. Det er prosessen og arbeidet som er givende. Når jeg er ferdig blir de stort sett stående. Det ligger noen i kontainere på utsiden her, sier han med glimt i øyet.

Bruker du båt selv?

– Ikke til soling og bading og sånn. Jeg har ingen bruksbåt, men alltids et par liggende på henger for å være med på treff og slikt.

Baby Bootlegger bygget han sammen med Grunde Stormoen. Han er i utgangspunktet lakkerer, og har spesielt jobbet med epoxy og lakkering av båten. – Vi har hele tiden ønsket å selge den. Vi er ganske like der, det er prosjektet som er morsomt, forteller Lillemoen. Han har hyret inn Geir

Baardsen og NorYachts som båtmegler for å lodde interessen, både her hjemme, men også, og kanskje viktigst, utenfor landegrensene.

Vet du hvor mange timer som har gått med?

– Jeg sier mellom 5 og 10 000. Det er veldig mange tenketimer også. Alt av detaljer og komponenter er bygget og laget for denne båten. Til og med messingdelene og alt av pynt er produsert ut av en plate, sveist, slipt og pusset. Ta skjermstøttene for eksempel. Da laget vi mal i finér, laget former og støpte i messing, slipte og polerte. Sånn kan du fortsette gjennom hele båten, forteller han.

Hva inspirerte deg til å ta fatt på et slikt prosjekt?

– Motoren! Helt klart. Jeg har alltid vært så fascinert av disse store, kraftige, «krigs-V12-erne» som ble brukt på både fly, båt og på land. Jeg har prøvd å få tak i en sånn lenge, og så dukket det opp to stykker i Sverige i 2012 som ble solgt ut av det svenske forsvaret. Det er en Rolls Royce-motor som ble tatt ut av en engelsk tanks, en V12 på 27 liter og 2 000 newton, og på 650 hk. Det kunne vært hentet ut 2 500 hk. av den. Det er samme motoren som står i Spitfire, og den er bygget i 1946, forteller Lillemoen.

Etter han fikk tak i motoren, ville han finne en passene båt å plassere den i som byggemessig var så liten som mulig. Valget falt på «Baby Bootlegger». Tegningene og rettighetene til å bygge en båt fikk han fra dagens rettighetshaver i Australia.

– Tegningene var digitale, og alt av spant og detaljer fikk jeg CNC-frest hos det gamle snekkerverkstedet til Scand Boats, forteller han.

Fem års arbeid

Motoren fikk han stablet på plass utenfor verkstedet hjemme, og sammen med den andre delemotoren og mye arbeid og testing, fikk Ernst den opp å gå.

– Det tok tre år å bygge båten og to år med testing for å få alt til å fungere, og det hadde jeg heldigvis en del hjelp til. Spesielt å få koblet sammen motor, gir og drivlinjen. Det ble litt maskineringshjelp for å få det sterkt nok. Jeg vridde jo av aksler, for det er et vanvittig moment i motoren. Den har en gammel Chevrolet totrinns automatgirkasse i utgangspunktet, men den er bygget om slik at jeg må gire den manuelt, forteller han.

Båten er kaldbakt. Hele båten er kuttet ut fra én planke av ekte mahogni, som Ernst fikk sertifikat på. Det gikk med 200 kilo epoxy, og helt ytterst er det lagt klarlakk. Båten skal være helt identisk som den originale Baby Bootlegger.

– Den eneste forskjellen er at jeg har lagt eksosen ut på siden og min har vindskjerm. På originalen er det kun en liten treskjerm som skal ta unna den verste vinden. Originalen lever faktisk den dag i dag, den også. Den skal ha blitt funnet i 1985 i Florida og en fra New York restaurerte den.

Hvor fort gikk båten?

– Jeg har hatt den i femti knop på 1 800 omdreininger, og motoren går til 2 400, men noe raskere tørr jeg rett og slett ikke. I femti knop tar faktisk lyden fra bølgene i skroget over lyden fra motoren, og det er ganske heftig lyd i motoren for å si det mildt. Femti knop er heftig for en 12 mm finérplate, forteller båtbyggeren. Det hører også med til historien at Baby Bootlegger gjør 12 knop når motoren settes i gir.

Hvordan var den å kjøre?

– Jeg var veldig spent på om den ble rank, men den er faktisk veldig stabil og fin i sjøen. Men den er jo ikke bygget for norsk bruk, mye sjø og så videre. Den bør helst ha flatt vann. I papirene til Rolls Royce står det at den brenner en liter per sylinder i minuttet, og drivstofftanken er på 300 liter.

Hva er det vanligste spørsmålet du får?

– Helt klart hvorfor. Og svaret er motoren og prosjektet i seg selv. Det hadde nok vært mer gunstig og bygget en kano, humrer Lillemoen.

– Motoren har alltid vært en guttedrøm. I bilmiljøet snakker de om big-block på 440 kubikk. Den her er på 1 642 kubikk. Det er 2,5 motorvolum i hver sylinder.