Bli med på henteturen:

Fra 23 fots motorbåt til 38 fot seilbåt

Etter tre sesonger med ny daycruiser var alle frelst. - Familien ville rett og slett ikke reise hjem fra uthavna når liggetiden kom. Bli med på henteturen med den nye båtdrømmen – en Elan Impression 384.

Kenneth Våge (36) og kona Therese Knutsen Læknes har hatt båt siden 2015, og kjøpte Norges første solgte Finnmaster T7. Siden den gang har bare båtinteressen økt med årene, skal vi tro de to som like før påsken hentet hjem det som skal gi enda mer båtglede i årene fremover.

– Da jeg var liten hadde vi en åpen båt under femten fot som vi brukte til fiske, så interessen for overnatting har kommet etter at familien kjøpte vår første båt. Finnmasteren var en fantastisk båt som fikk oss raskt ut til holmene. Vi benyttet den så ofte godværet tillot det på Vestlandet, men det som slo oss hver gang leggetid nærmet seg, var at da måtte vi pakke sammen og komme oss hjem. Maten fikk liksom aldri lov til å synke, før vi måtte kaste loss og frese hjemover i 27 knop. Det ble med et misunnende blikk på de som lå igjen i de nydelige uthavnene i Ryfylke, med et glass vin eller en kald pils på akterdekket. Samtidig hadde vi ofte med venner, og gjerne med venner som hadde unger, og båtturene ble en veldig sosial begivenhet. Også i denne sammenhengen var T7’en perfekt, med god plass til opp mot 10 personer, raskt ut, raskt inn. Men tiden for nytelse ble alltid for kort, forteller Våge. Selv om det ble et par overnattinger i året, hadde familien lyst på mer.

Hva om vi hadde en båt hvor vi kunne overnatte? Bli igjen? Legge ungene, og nyte resten av den lange sommerkvelden?

Annonse
20_07 BV egenabo_BVWebBv_egenannonse_litenpanorama420_07 BV egenabo_BVWebTegnebrett 2 kopi 3

– Hva om vi hadde en båt hvor vi kunne overnatte? Bli igjen? Legge ungene, og nyte resten av den lange sommerkvelden? Samtidig var noen av de beste øyeblikkene når Storm (3) – som bokstavelig talt på sitt korte liv har vokst opp i båten, storkoste seg om bord – han kunne prate i barnehagen om å reise på båttur, og når vi la til bryggene fant han frem fiskestangen, og ville på land for å finne skjell til å bruke som agn. Da er det noe som forteller deg at du har valgt riktig.

Det ble med et misunnende blikk på de som lå igjen i de nydelige uthavnene i Ryfylke.

De tre første sesongene på sjøen hadde gitt en så stor smak på båtlivet, at familien ønsket mer. For å oppfylle drømmen falt valget på en seilbåt, en Elan Impression 384. Kenneth opprettet en vurderingstråd på forumet baatplassen.no og fikk mange råd og tips på veien.

– Vi landet med ulike krav, som tre doble lugarer for å fortsatt kunne ha med venner, vennepar med unger, samt at ungene etter hvert kan ha med egne venner. Vi ville også ha godt lysinnslipp, store vinduer og lyst interiør. De reelle alternativene vi landet på var Jeanneau Sun Odyssey 36 og Beneteau Oceanis 36. Men plutselig dukket en Elan Impression opp – et merke vi ikke hadde hørt om før. Damen hadde moderne linjer, bredere hofter enn sine konkurrenter (3,91 m) og et særdeles velholdt eksemplar med hjemmehavn i Bergen kom ut på en onsdag. Torsdag var avtalen om visning gjort, søndag ble turen opp tatt, og søndag kveld var avtalen i boks. Vi var blitt seilfolk!

Processed with VSCO with c1 preset
Til kais i Skudeneshavn under påsketuren

Bli med Kenneth på hans første seiltur – i egen båt

Tre forventningsfulle karer (Kenneth, Øystein Roalsø Sirevåg og Espen Solvik) satt på flyet nordover fra Stavanger til Bergen. Jeg som fersk seilbåteier, og to erfarne seilere som matroser. En god måned i forveien var kontrakten signert, og byttet fra 23 fot motorbåt til 38 fot seilbåt var et faktum.

Hentetur-20

Bytte fra motorbåt til seilbåt var et valg som tok 1,5 år med grubling, vurdering og overveielse før motorbåten ble lagt ut for salg på Finn.no. Familien hadde vokst, og gleden over å være på sjøen var stor for alle familiemedlemmene. Det å kunne tilbringe natten i uthavn, å kunne legge ungene til sengs mens reder og rederinne fortsatte kvelden oppe i cockpiten lokket. Gjerne med noe godt i glasset. Motorbåten var fantastisk på mange måter, og ga en enorm glede. Men samtidig var det noe med det å måtte pakke sammen sakene og vende skuta hjem til leggetid som gjorde at drømmen om en større båt, med mer overnattingsplass var der…

Er du interessert i båtlivet?

Akkurat nå jobber vi med nye artikler og en videoserie. Meld deg på nyhetsbrev og få varsling når vi publiserer noe nytt!


Men tilbake til de tre karene som var på flyet. En særdeles hyggelig selger møtte oss på Flesland, hvor vi på vei ut til Askøy Seilforening stoppet i Kleppestø for bunkring. Man skulle tro at hjemmehavn var på andre siden av Atlanteren, flere ukers seilas unna. Hvertfall når man så kassalappen fra Rema. Vi skulle savne verken vått eller tørt på turen sørover. Etter ankomst i havna ble varene pakket ut, både vifteovn og Webasto skrudd på fullt før gjennomgang med selger ventet. Vindstille, 3-4 kuldegrader og et nydelig vintervær, selv om kalenderen viste vår og 9. mars. Båten bærer preg av å ha hatt en kjærlig, nøye og ordentlig eier som med blandede følelser skiltes fra sitt smykke. Enda et offer for 3-fots syken.

Hentetur-27

Det er noe med å legge seg for første gang i ny skute… Den følelsen i magen, forventinger for hva som ligger foran deg, både på hjemturen, men også i alle turene som skal komme. Kveldsturer rett utenfor havna, helgetur ut på holmene i Ryfylke, eller kanskje en sommertur til Sørlandet? Til og med til det store utland om drømmene følges. Har vi gjort det rette valget? Synker vi på vei hjem? Hva sier rederinnen, som kun har sett skuta på en film fra et GoPro-kamera?

Det er noe med å legge seg for første gang i ny skute… Den følelsen i magen, forventninger for hva som ligger foran deg, både på hjemturen, men også i alle turene som skal komme.

Vekkerklokken ringer 06:00 lørdags morgen. Det er fortsatt iskaldt ute, og det skal innrømmes at rederen som tok forlugaren var ganske iskald også. Det var blitt mer og mer klær under soveposen etter hvert som nattens timer steg frem. Isolering av webastorørene ble ført opp på listen!

Hentetur-50

Etter å ha kjempet med frosne, vinterstramme fortøyninger, ha lagt igjen både banneord og hud fra hendene på tauverket, kastet vi endelig loss rett før klokken syv. Helt vindstille, solen hadde enda ikke tittet frem, men lurte bak de syv fjell i øst. Vi gled ut av havnen, styrte klar mellom de to stakene sørover og satte på autopiloten (for en fantastisk oppfinnelse). Fordel med å være tre på tur, var at en kunne styre skuta, en kunne smøre frokost og tredjemann kunne krype tilbake under dyna.

Annonse
20_06_Fuelservice_Bannere_BVNettFuel-service_710x21820_06_Fuelservice_Bannere_BVNettFuel-service_320x250

Målet for dagen var Haugesund, omtrent 74 nm sørover. Der lokket både varm pizza og andre fristelser i byens barskap. Utenfor Flesland fikk vi, på en speilblank fjord, oppleve soloppgangen. Et nydelig skue. Vi hadde også en «hentetråd» på Baatplassen.no – og ble (opptil flere ganger) overrasket av at lesere som fulgte vår ferd på MarineTraffic tok bilder av oss underveis, og delte. Hyggelig gest! På samme forum hadde vi blitt anbefalt ruter sørover, for å oppleve mest mulig og unngå de kjedelige fjordstrekkene. Det er virkelig hyggelig å kunne dele opplevelsene underveis med båtfolk via et slikt forum. Ruten sørover gikk ned Raunefjorden, over Korsfjorden og inn Krosshamnsundet. Dette var et flott alternativ til Langenuen, og ga oss også et fint stopp i Bekkjarvik for påfyll av drivstoff på både skute og mannskap.

Hentetur-28

Deretter gikk turen inn Engesundleia, gjennom Engesundet (smalt og flott) og ut i Nyleia. På vei sørover får du et inntrykk av at fiskerinæringen fortsatt står sterkt her vest mot havgapet. Det er også flott å oppleve sjøen, med snødekte topper på Stord i bakgrunnen. Det finnes ingen grunn til å ta Langenuen for de som skal nord eller sørover. Her oppdager vi også at det må være mange flotte uthavner underveis, så kursen må nok legges tilbake hit ved en senere anledning.

Ut Bømlafjorden fikk vi for første gang vind såpass fra siden, at vi rakk å rulle ut forseilet i noen minutter. Men vinden var for svak til at seilene ble hengende oppe – det var dieseldyret i kjelleren som gjorde jobben. Før sletta lagde vi også et gourmetmåltid bestående at to hermetikkbokser Tronhjems Brun Lapskaus – som smakte fortreffelig oppe i cockpit. Når vi kom ut på sletta oppdaget vi at det var ingen grunn for å frykte dønninger eller bølger – det var nærmest havblikk sørover. Store Bloksen passeres, og det minnes ulykken tilbake i ’99. Vi siger inn mot Smeasundet med Killingøy på barbord side, og Tonjer fyr på styrbord side. Med solen som siger ned mot horisonten i havblikket, blir det en perfekt avslutning på første dag. Etter å ha jaktet en fungerende vannpost som ikke var vinterstengt, fant vi endelig en som ble brukt av yrkesgutta, og fikk fylt opp tankene. Skuta blir stående med lunk ombord hele året, så ingen grunn til å frykte frost. Fornøyd klapper vi til kai utenfor Scandic Maritim – fri havneleie siden vi var utenfor sesong. Klokken hadde ikke engang nådd barne-TV før vi satte oss til med ankerdram i cockpiten! Resten av den kvelden er historie..

Kapteinen hadde den ansvarsfulle rollen med å få oss hjem innen rimelighetens tid, og la fra kai rett før klokken 7 søndags morgen. Å stå til rors alene, i 38 fot, for en som er vant til 23, var en mektig opplevelse. Det mangler ikke på inntrykk etter turen! Noen polarbrød med ost og litt appelsinjuice mens vi siger nedover Karmsundet og søndagen våkner til liv. En perfekt start på dagen, og kur mot lørdagskveldens fristelser. Karmsundet er langt, men byr på både historier og inntrykk for de som har øynene oppe. Når kapteinen er født og oppvokst på Avaldsnes, er det selvsagt spesielt å seile forbi hjembygda og Avaldsneskirken på vei sørover. For babord side passeres også Røyksundkanalen (ja, navnebroren til Bømlo) som er en flott passasje – endog ikke for seilbåter. Kanalen er passert mange ganger i motorbåt, og anbefales alle som har mulighet. Enda lengre sør er det også et skjær som har det passende navnet Kulorten – du forstår det når du ser det.

1

Rett før Boknafjordens start, var vinden rett inn babord side fra øst. Dette ble dermed første gang kapteinen alene (matrosene sov fortsatt) heiste seil – enda en flott opplevelse og følelse! Dessverre varte «seilturen» knapt tyve minutt, da kursen måtte vendes østover for å sikte seg inn mot Stavanger og gå sør for Kvitsøy. Ut mot Boknafjorden våknet havet, med god vind fra øst og dønninger fra vest. Men skuta føltes trygg og komfortabel. Med sjøen som slo over båten, og kapteinen stående bak med verdens største smil om munnen, må det ha vært et artig skue for måkene som fløy forbi. Regn og sludd bare forsterket inntrykket. Midtveis over fjorden stakk også ene matrosen hodet opp, for å konstatere at han ville gå ned og sove en time til. Det var ikke et blivende sted for en matros etter en sen kveld med landligge.

Fra skummende bølger og sjøsprut, opplevde vi nå at de største bølgene på sjøen kom fra svanene som kappsvømte med oss.

For å markere kontrastene, kom vi inn Byfjorden ved Tungenes Fyr til… fullstendig havblikk. Fra skummende bølger og sjøsprut, opplevde vi nå at de største bølgene på sjøen kom fra svanene som kappsvømte med oss. Matros nummer to fant ut at det endelig kunne passe å stå opp, og fikk oppleve fjorden innover. Rett før Stavanger havn kommer matros en (som hadde vært oppe og vaket midtveis på Boknafjorden) ut av lugaren. Det er hyggelig når det første han gjør er å begynne på oppvasken og rydding (som behøves etter 3 glade gutter på tur en helg…), for som han sier: Skuta må jo gjøres klar til rederinnen skal ta imot tampene i hjemmehavnen. Inn til kais i oljebyen takker matrosene for seg, og kapteinen tar siste sjarmøretappe sørover Gandsfjorden til hjemmehavn.

115 nautiske mil er tilbakelagt – og så utrolig mange flere venter. Må det bli en flott sommer – ha en riktig fin båtsesong alle sammen!

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2018

Endret: 19.05.2020
Tagger: Seilbåt