Dr. Luft går fra motor til seil
En reise i nåtid. Det startet med motorbåt. For forskeren med doktorgrad i luftforskning. Amors pil måtte til igjen. Og hale ham ombord i en seilbåt.
Han var nok bare såret, Kjetil Tørseth, for følelsene kjølnet, bare kjærligheten til seilbåt var like het.
Siden den gang har han i sin søken hatt flere. Ja, seilbåter, altså. Først en Jeanneau. Deretter en Arcona, inntil han endte opp med en Xp-44. Foreløpig…
– Jeg seiler mye singlehanded. Denne båten er en fin kombinasjon mellom turseiler og regattabåt. Med sine 44 fot og 8 tonn, seiler den raskt på alle føre. Det skal ikke rare vindpustet til, før konkurrentene ser Fram-X-a forsvinne i det fjerne. Som om ikke fortiden var vond nok…
Oppgraderer selv
Kjetil har akkurat avsluttet et foredrag i Hurum Seilforening om sin erfaring med å bytte fra blybatterier til litium. Foredraget som varte i 90 minutter skapte smil og munterhet blant de mange tilhørere over alle problemene han hadde hatt underveis.
– Jeg elsker utfordringer. Forskeren smiler lett. Han er egentlig en alvorlig type, men innrømmer: – Frisk luft! Det å konkurrere. Jeg elsker praktiske prosjekter, og å sette meg inn i nye ting.
– Litium-byttet ble mer komplisert enn jeg hadde tenkt meg. Utfordringene sto i kø, men ble nedkjempet en etter en. Dog med god hjelp av velvillige leverandører. Stikkord er: Lader, dynamo, batteriovervåker og hvilke batterier.
Regatta
– Hva betyr båten min for meg? Den betyr mer og mer. Konkurranse. Ofte alene, men også med et trimmet mannskap. Det er herlig. Gang på gang. De ukentlige lokale onsdags-regattaene er like viktige (les alvorlige) som de større. Jeg starter sist. Og ofte tar jeg igjen første båt bare noen meter fra mållinjen.
Jeg seiler mye singlehanded. Denne båten er en fin kombinasjon mellom turseiler og regattabåt. Denne båten er en fin kombinasjon mellom turseiler og regattabåt. Med sine 44 fot og 8 tonn, seiler den raskt på alle føre.
– Hva betyr båten min for meg? Den betyr mer og mer. Konkurranse. Ofte alene, men også med et trimmet mannskap. Det er herlig. Gang på gang. De ukentlige lokale onsdags-regattaene er like viktige (les alvorlige) som de større. Jeg starter sist. Og ofte tar jeg igjen første båt bare noen meter fra mållinjen.
Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2018, og er skrevet av Bjørn Eckhardt
