– Den mest fantastiske opplevelsen var i 1997 da vi dro med oss vår Ryds 600 med 175 hk. fra Sandvika til Lofoten. Vi satt den på sjøbunnen ved fjære ved Tranøy fyr, ventet på høyvann og dro over til Vestfjorden på flatt hav. Vi leide hytte øst for Svolvær i en fjortendagers tid og brukte båten som plattform for å oppleve naturen. Risvær, Trollfjorden, Raftesundet, Molla, Skrova og Svolvær var alle lett tilgjengelig med båten, forteller Finn entusiastisk. Og som ikke det var nok, stoppet paret noen dager i Brønnøysund og sjøsatte båten der også. Denne turen ble i alt på 350 mil landeveien, og da paret skulle oppgradere til en båt med overnattingsmuligheter, var et av de viktigste kriteriene at den skulle være trailbar. Valget falt på en Nordkapp 760 Noblesse med Evinrude 300 hk. på akterspeilet.

– Den kan ta oss lengre og med bedre komfort i litt dårligere vær, og vi kan fint dra på overnattingsturer og bo i båten flere netter, en uke eller så, forteller han.

Fra bobåt til daycruiser

Finn bor i Bærum og har vært båtinteressert så lenge han kan huske. – Far var båtmann og jeg er vokst opp med hytte i strandkanten, som nå er ute av familien og erstattet med båt. Kona traff jeg første gang i en Oslojolle jeg fikk låne, og jeg har hatt båt selv siden 1972, sier Finn, som kan fortelle at både BB11, en italiensk 36 fots cabincruiser, X-Yachts 402, Ryds 600 og et par selvbygde 14-fotere med større motorer på hekken står på båt-CVen.

Fascinasjonen for trailbart båtliv kom allerede med en av de selvbygde 14-foterne i 1974. – Selvbyggene, Rydsen og nå Nordkappen er med når vi drar på ferie ved sjøen eller på dagsturer. Når vi leier en hytte er den ofte uten båt eller med noe smått, og da er det godt med den medbrakte som passer vårt bruk og som vi er godt kjent med. Vårt utgangspunkt har vært fra Oslo og omegn, og det har spesielt vært eksotisk og tatt båten til innsjøer og elver som Tyrifjorden, Ransfjorden, Mjøsa og på Glomma. Vi har også feriert en del i Bohuslän og i Mandal med båt og henger, forteller Finn.

– Gjennom vårt tyve år lange båtliv med større cabincruiser eller seilbåt har vi gledet oss over å komme til nye steder og oppleve sjøen og den norske skjærgården. Under normale omstendigheter går jo ikke dette hvis man ikke har en båt av en viss størrelse, men med båten på hengeren får du en fantastisk aksjonsradius, også på innsjøer og elver, forteller Finn.

En vane

Han har blitt en erfaren bruker av båt og tilhenger, og har flere gode tips på lur til de som vurderer å feriere med båt på henger. – Det viktigste er at båten ikke blir for stor. Bilen skal trekke det hele med god margin for ikke å slite filler av bremser og girkasse. Jeg må selv innrømme at vi måtte opp et hakk eller to i bil for å kunne trekke båten komfortabelt. Vi har også lært at hengeren bør være et nummer større enn strengt tatt nødvendig for at den skal bli stabil. I tillegg anbefaler jeg å søke råd om hvordan båten bør plasseres og ikke minst stroppes på hengeren, og sørge for å bli god på det. Tenk nøye gjennom det å sette ut og trekke opp båten for å unngå skader, for det er store krefter ute og går, men tross alt, dette med trailbart båtliv er ingen rocket science.

Når båten først er sjøsatt har får du en fantastisk opplevelse i ukjent farvann og natur. Det er helt unikt at så mange ulike steder kan besøkes på egen kjøl, sier han engasjert. Selv nevner han turer som å ta Dalslands kanal med eget telt eller å sove om bord, eller ta båten fra Årnes, over Glomma til Vorma, forbi Eidsvoll og videre opp i Mjøsa, eller å sjøsette båten på vestlandet eller et sted langs vakre Helgelandskysten.

– Utfordringen kan være å finne passende og gode steder å sette ut båten, så det kan lønne seg å gjøre litt research på forhånd, avrunder han.

Båt på trailer-tur til Vestre Vikens øyrike

www.yr.no… ‘Tjøme’ … (søk) … ‘Øy i sjø, Ferder (Vestfold)’. – Fru Møller; Se her! De truer med skikkelig sommervarme, sol og lite vind de nærmeste dagene!
AV Finn Møller

Vi ristet liv i Nissan, koblet på henger’n og vips hadde Nordkappen fått hjul under seg. Turen gikk til Vallø Marina med hele ekvipasjen. Vi spurte pent om vi kunne sjøsette skuta her, parkere og bli borte et par dager. No problem. Fuel ble bunkret, synes det var hyggelig å handle lokalt når de var så greie å ha plass til våre eiendeler som sto igjen på land. Vår plan var å ikke ha en plan, så spørsmålet dukket opp i det moloen forsvant bak oss; What’s next? Jo, mat! Nærmeste handelsstasjon var Jarlsø Joker, med blid sommerhjelp som velvilligst solgte oss det nødvendigste og det som ikke var nødvendig, de er greie sånn.

Det er en liten kjøleskuff om bord som virkelig skulle få jobbe. Tørrstoffet ble tryllet bort. Tja, hvor drar vi, spørsmålet dukket igjen opp da vi var i rom sjø. Bolærne hadde vi hørt om, nå som det var blitt sivilt, med gjestehavn og tilhørende herligheter.

Vi så på klokka, og med en gang kjente vi engstelsen komme krypende: I vårt tidligere liv har vi fartet Skagerak rundt i stor båt i 20 år, den siste i en seilbåt på 40 fot. Den gikk ut «ur soga» for snart ti år siden, men fortsatt var engstelsen der: Er det plass til oss i gjestehavna nå, så seint på dagen? Med en 40-foter: Nei. Med vår Nordkapp 760 ante vi et ørlite håp, selv om det så smekkfullt ut, og det var fullt. Vi putret optimistisk, men forsiktig, inn mellom bøyer, dreggliner og oppblåste flamingoer. Mye digert, du verden, vi må ikke fornekte vår fortid da vi var en av dem. De heldige med bryggeplass mistenkes for å synes synd på oss som kom i en så liten båt. «Dere kan ligge her!».

Plutselig ble det plass til oss. Velvilligheten selv, fantastisk, rett og slett. «Ja, dere kan bare surre dere til her i båten vår», sa de, og dermed var også akterfeste et faktum. En tur på land avdekket både sanitæranlegg, spisested og kiosk, foruten alt det interessante nettopp dette stedet kan vise frem av militære anlegg. Det viktige her er at det vi ikke hadde om bord i vår relativt enkle båt, fantes på land. Her var det bare å ta for seg på øverste hylle. Vi koste oss veldig, med hyggelige naboer fra Fevik på ene siden og Sandefjord på den andre.

Den nydelige solnedgangen mener vi bestemt var til ære for oss som hadde de minste båtene. Virkelig ordnede forhold og rolig i havna denne natta, som ble avsluttet med morgenbad ved siden av E-Tec-en bak på hekken. Dagen hadde begynt.

Det å skynde oss for å komme videre til neste havn mens det ennå er plass, satt fortsatt i ryggmargen. Men vi beit tenna sammen og somlet med alt, slik at vi gjorde sjøklart lenge etter at de andre hadde dratt som skulle dra denne dagen. Idet vi tok av kalesjen og på vestene, dukket velvilligheten opp i form av smilende mennesker som ville hjelpe oss ut. Mellom bøyer, ankertau og flamingoer. Igjen, oss stakkars i «den lille båten», fikk mer hjelp enn rimelig var. Men vi takker og bukker, de var så hjelpsomme.

Vel utenfor moloen… tja… Verdens Ende? Vi har bekjente på vestsiden av Tjøme, så vi plaget et par av dem, før vi duret ut Tjømekjæla, forbi Vraket, rundt syd-enden og inn i gjestehavna på Verdens Ende. Alt for seint, selvfølgelig, om det hadde vært i vår 40-foter. Men så var det noen hyggelige karer i en Fenix som smilte, bare litt lengre enn vår båt. Her ble det plass ut av intet. «Nei, de kom bare fra Nøtterøy, de». Ikke langveisfarende, de heller.

Igjen, det vi ikke hadde om bord, fant vi i land.

Vi hadde kanskje jukset litt, siden vi konfererte med YR noen dager i forveien, så den mest gretne av dere vil vel si at det fantastiske været kan umulig ha vært en overraskelse for oss. Greit det, men like herlig var det en hysterisk opplevelse å sitte ute på restauranten der oppe med et nydelig måltid etter at sola hadde gått ned bak oss, sjøen lå blank og det ennå var 22 grader i lufta, som for anledningen holdt seg i ro denne kvelden. Hvor vi to dager i forveien hadde vært hjemme i Sandvika. Og der hadde vi vært om vi ikke hadde hatt anledningen til båttur light på denne måten.

Neste morgen var det nordavind, så vi pakket sakene, og feiet ut det trange innløpet. Det er enklere med en mindre båt. På sydsiden av Hvasser fant vi en lun vik der vi kastet dreggen på tre meter, skremte fisken med et morgenbad, hadde en enkel frokost fra kjøleskuffen og var i gang med dagens sjøreise. Denne vår lille båt tok oss mellom holmer og skjær på østsiden av Tjøme, innafor Fuglehuk, steder der vi ikke fartet med vår 40 fots seilbåt grunnet vel mye grums under overflaten.

Det var jobb neste dag og vi måtte avslutte denne trailbare båtturen, egentlig før vi ønsket, det var jo så flott utpå. Kursen ble satt tilbake til Vallø Marina. Båten ble trukket opp på henger’n, surret og plutselig var vi på vei hjem. Nå har vi gjort dette noen ganger og begynner å bli drevne. Det peset som er, oppveies lett av den gleden og opplevelsene dette gir. På veien hjem kjørte vi til vår hjemmehavn, sjøsatte båten igjen og fortøyde den i båsen sin, klar til neste tur. Det være seg lokalt i Indre Oslofjord, eller andre steder vi ønsker å oppleve med vårt trailbare båtliv.