Geir Jonassen (60) ler.

– Under turen min fikk jeg besøk i Rosendal av en fartsgal venn. Han kunne ikke forstå at jeg kan sette meg i en seilbåt som gikk så seint og at jeg skulle reise med den i hele to måneder! Men for meg var det det som var poenget. Jeg liker roen og stillheten. Jeg ville komme inn i «boblen» og få tid til å tenke og å studere detaljer i naturen. Min fartsgale kompis kunne heller ikke skjønne at jeg ville reise alene. Han synes det virket nitrist!

«Hardanger ut og inn og opp og ned»

Vi er på Os Seilforenings kaianlegg og Geir inviterer meg med ned i seilbåten hans, en 31 fots Albin Delta fra ´83. I salongen lukter det deilig blanding av diesel og kaffe. Turbøker og kaffekrus fra ulike havner ligger spredd om hverandre.

– En kaffetår?

Geir strekker frem en kopp med «Røvær» innskrevet på siden.

– Der må du dra. Nydelig sted!

Det var i fjor vår Geir gjorde alvor av en langtidsdrømt båtekspedisjon: Å utforske Hardangerfjorden. Med sine 38 side- og delfjorder og 183 kilometers lengde er Hardangerfjorden Norges nest lengste fjord etter Sognefjorden, og den femte lengste fjorden i verden. Fjellene lokket, de veiløse tettstedene lokket. 

– Jeg har kjørt langs Hardangerfjorden tusenvis av ganger; nå jeg hadde lyst å oppleve Hardanger fra sjøens perspektiv. «Hardanger ut og inn og opp og ned», kalte jeg prosjektet, forteller Geir.

Vedlikehold gjennom bruk

Det knirker i 19 år gammelt treverk. Geir åpner luken til motorrommet og starter opp seilbåten sin. Det gjør han hver annen uke.

– Sånn, den skal gå i en tjue minutters tid. Vedlikehold gjennom bruk kaller jeg det. Motoren trenger å få gå litt innimellom. Jeg ser noen av seilbåtene som ligger her i måned etter måned og ingen kommer for å ta vare på dem, eller bruke dem. Det er trist å se, sier han og skuer ut på noen av båtene som ligger der.

– De trenger litt kjærlighet og omtanke. De trenger å bli brukt, sier Geir.

Inn i sin egen lille boble

Geir kastet loss i starten av mai i fjor og var borte i to måneder, med unntak av et lite koronavaksine-opphold på noen dager hjemme i Os.

– Det var nettopp hverdagen jeg ville bort fra. Ikke misforstå, jeg trives veldig godt hjemme, men å drifte fire ulike firmaer er veldig travelt. 

Geir jobber blant annet med eget cateringselskap, men kanskje det han brenner aller mest for – og som tar mest tid – er å jobbe med og for vanskeligstilte ungdommer. De tar han med seg ut på sjøen flere dager i uken og gir dem tro på egne evner.

– Jeg har enormt mange folk tett på meg. Når det gjelder barne- og ungdomsarbeidet, så handler det om å gi og gi og gi. Det samme gjelder cateringbiten. Man gir av seg selv, er serviceinnstilt, hele tiden. Jeg trives veldig godt med det, men noen ganger er det godt å bryte ut av det. På denne turen handlet det plutselig om meg og ingen andre. Min egen lille verden, min egen lille båt og mitt eget lille hode. Det var det jeg var ute etter, forteller Geir.

Og nå hadde altså koronaen gitt han en mulighet til å realisere drømmen han har båret på så lenge. På ønskelisten stod Vinnesholmen, Rosendal, Sundal, Sild, Strandebarm, Jondal, Norheimsund, Botnen og nedover mot Åkrafjorden og tilbake.

– Det var viktig for meg å ha rikelig med tid på denne turen, slik at jeg kunne stoppe der jeg ville og bli hvor lenge jeg ville. Jeg ville ha følelsen av å uendelig med tid. Komme inn i min egen lille boble. Det å ikke måtte dra videre til neste havn neste dag for å rekke noe gir en deilig frihet! sier Geir.

Pensjonistene på Strandebarm

Strandebarm var et av høydepunktene for Geir under turen.

– Det som møtte meg i Strandebarm var fire pensjonister. Jeg våknet av at de kom ned til gjestehavnen hver morgen klokken ni og begynte å jobbe. Jeg er en sånn type som snakker med alle, så det å treffe folk har vært en viktig del av opplevelsen. Dette var jo båtfolk, så de var nysgjerrige på meg, og jeg var nysgjerrig på dem. Samtalene vi hadde var helt herlige, smiler Geir og fyller på den godt brukte «Røvær»-koppen.

Fasilitetene i gjestehavnen på Strandebarm falt også i smak.

– Grillhytte med bålplass og ferdig stablet ved, dusj, vaskemaskin, flotte stier, sportell, eget svømmebasseng og fullt treningssenter ute, pluss butikk. Alt du trenger! skryter Geir.

De veiløse stedene

Geir dro videre til Jondal, Norheimsund og inn til Botnen, et veiløst tettsted.

– Det er ekstra spennende å oppdage de veiløse stedene. Botnen er et slikt sted. Det var et av høydepunktene på turen. Jeg var der i flere dager. Det er fantastiske turmuligheter opp mot Hamlagrø og man kan gå mange fine fjellturer der. 

Hardangerfjorden er en verdensdestinasjon. Med fjordarmer, fortreffelig eplecider, muligheter å bade og stå på ski samme dag, hvite fjelltopper og hyggelige mennesker. Folk kommer fra hele verden for å oppleve Hardangerfjorden. 

– Jeg liker å være alene, men noen av opplevelsene jeg hadde ville blitt enda sterkere om jeg hadde delt dem med noen. Å dele noe fint gir en egen dimensjon til det hele. Jeg savnet det noen ganger, innrømmer Geir, som var glad han også fikk besøk innimellom på turen av venner og familie.

Opprinnelig plan var å utforske de veiløse bygdene i Åkrafjorden, men etter en 7–8 uker var det nok for Geir. Kompasspilen pekte vestover igjen, hjem.

– Inntrykkene på en sånn tur er så enorme, at jeg kommer til et punkt hvor jeg ikke klarer å ta inn flere. For mitt vedkommende var jeg mettet på inntrykk etter 7–8 uker. Da hadde jeg behov for å dra hjem og fordøye de.

Bedre kjent med seg selv

Geir sitter igjen med noen fantastiske naturopplevelser, og føler han er kommet tettere innpå seg selv etter en slik tur. Noen ganger dukker minner og tanker opp man ikke har hatt på lenge. Han husker spesielt en overraskende opplevelse han hadde helt i starten av turen.

– Det skjedde på en fjelltur andre dag inn i reisen. Jeg sitter der på toppen og ser utover havet og det som plutselig dukker opp i hodet mitt da jeg sitter der i fred og ro er alle ungdommene som jeg har mistet, ungdommer som er død. 

Geir setter ned koppen, ser ut i rommet.

– Det var veldig spesielt. Hvorfor tenker jeg på de ungdommene akkurat nå? lurte jeg på. Dette var helt i starten av turen, jeg hadde koblet meg av hverdagen, og så var disse altså disse sterke historiene om ungdommene vi har mistet som dukket opp i meg…

Geir fikk tenkt gjennom hva som hadde skjedd.

– I hverdagen er jeg en del av et stort hjelpeapparat som hjelper vanskeligstilt ungdom. Stort sett lykkes vi, men ikke alltid. De gangene vi mislykkes er vi ikke gode nok til å evaluere hvorfor, og det var kanskje derfor jeg heller ikke hadde bearbeidet inntrykkene fra den gang godt nok.

Han mener det er en kvalitet at tidlige hendelser kan dukke opp når man er på tur og har god tid.

– Du får kontakt med deg selv og din egen historie på en annen måte enn du gjør i en travel hverdag. Det liker jeg. Du får tid til å reflektere over hendelser i livet ditt. Det er en kvalitet i det, for da får du tid til å se på det på en litt annen måte.

Økonomisk mulig for mange

Geir oppfordrer alle til å dra på langtur og mener at dette er noe alle kan få til.

– Hvor lenge du er borte spiller ingen rolle! 1 uke, 2 måneder eller et år! Det viktigste er at du føler at du har god tid. Hvis du tror at du ikke kan ta en slik tur, så må du ta deg en ekstra runde i tenkeboksen, sier Geir.

Han mener prislappen ikke trenger å være så høy.

– Seilbåten min koster 100.000 kroner. I den har jeg alt jeg trenger: Stue, kjøkken, soverom og bad. Jeg hadde bare med ryggsekk, telt, turklærne mine og en gammel sykkel. Så økonomisk er en slik tur helt overkommelig. Jeg taper kun to månedslønner. Det jeg får igjen av en tur som dette er verdt hver eneste krone. Jeg sitter igjen med noen fantastiske opplevelser. De kan jeg ta frem og leve på veldig lenge, sier Geir.

Bare gjør det!

Neste prosjekt er Sognefjorden og det er i månedene mai og juni det må skje.

– Værmessig er det stort sett bra på den årstiden, og det er lite folk i gjestehavnene da. Og så er det deilig å reise når våren er på vei! smiler Geir.

Selv om man kan ha mer eller mindre gode unnskyldninger for ikke å legge ut på en slik langtur er oppfordringen fra Geir skipsklokkeklar!

– Gjør det. Det er mitt korte budskap. Bare gjør det!

Saken er skrevet av André Marton Pedersen