Hentet hjem drømmeyachten

Åge Bergerud og Karin Furuborg har fått oppfylt drømmen etter at de tok hjem Benetti 79 til Kristiansand.

Det som kjennetegner Åge Bergerud, er at han ser verden gjennom optiker-briller. Kanskje derfor ser han tiden foran seg klarere enn oss andre? Men, fortiden har ikke bare vært enkel og rosenrød. Åge møtte kjærligheten på nytt, da han følte seg resirkulert. Altså, med livserfaring i bagasjen.

Han var alene, fri og frank. Det var Karin også… Åge blir blank i øynene.

– Å møte ekte kjærlighet, var et sjokk. Det var sterkt. Jeg trodde jeg hadde vært med på det meste. Jeg hadde tatt feil.. Amor fiket til meg. Det gjorde godt. Karin er beviset på at «Kjærlighet ved første blikk», er sant. Tre måneder senere kjøpte vi hus. Det var oss. Luft og kjærlighet ble slankemeny. Derfor etablerte vi Kongsberg Synssenter AS. Karins unike kompetanse innen optometri skal ha mye av æren for suksessen.

8

Solgte huset

Årene går, livet er topp. Vi svever på en sky.. Helt til jeg falt ned og slo meg stygt. På snow-board denne gang. Extremsporten ble skrinlagt, og rullestol innkjøpt. Karin fortsatte driften alene, mens jeg trente mot fremtiden. Du kan ikke sette pris på det du har, før du mister det. Åtte år etter at jeg måtte trekke meg helt fra driften, orket ikke Karin mer. Bedriften ble solgt i 2017. Under min treningsperiode var håpet om en gang å kunne bo i båt tent, som en gulrot, som hang der borte, som jeg kunne strekke meg etter.

4-EDIT
Hr. og fru i yachtens spisestue.

Min drøm smittet over på Karin. Huset ble solgt. Kanskje ubevisst for å overbevise hverandre at vi mente alvor. Sammen. Vi beholdt hytta på Tjøme. Valget var tatt. De færreste tør dessverre å utfordre det tradisjonelle. Vi ville leve, virkelig kjenne det. Føle hva et valg kan gjøre med livet. I 2010 startet jakten på drømmebåten.

Jeg fikk god innbyttepris på rullestolen. En stokk ble en god medhjelper. Vi etablerte et nettverk med meglere over hele verden. I oktober 2016 ringte Mr. GB fra Monaco, med en klar melding:

– Jeg har funnet drømmebåten. Slipp det dere holder på med. Møt meg på Sardinia.

Dere kan glede dere…

14-EDIT

Kai i Kristiansand

Åtte timer senere var vi eiere av en Benetti SailDivision 79 RPH. (Raised Pilot House) fra 2001. Da var det bare å skaffe kaiplass i Kristiansand. Havnesjef Thomas Granfeldt ville gjerne ha en slik yacht for å pynte på bylivet. Da var alt i orden. Ingen problemer. Utrolig! Jeg reiste til Sardinia april året etter for å gjøre meg kjent med «Raymond du Puy».

Etter avtale med selger, skulle jeg få seks ukers opplæring om bord, med tidligere skipper.

16-EDIT

Det er et lite skip. Utrolig mye å sette meg inn i og lære. En ting er å kunne føre skuta, noe helt annet å skjønne hva som er hva.

Da de siste millionene hadde byttet konto, og opplæringen skulle starte, forsvant alle… Det første vi (jeg) gjorde var å investere i nytt navigasjonssystem, Garmins store åpne radar og 3 sett GPS systemer. Ny autopilot, nytt ekkolodd, AIS, vindmåler, ekstra stor VHF, 6 håndaparatet VHF, nødpeilesendere. Overlevelsesdrakter, redningsflåter ville vi (jeg) ha nye, røykdykkerutstyr og masse annet..
Ok, alle var borte. Hva nå? Om 6 uker skulle kona, Karin, ankomme med to vennepar, som ville ut på cruise.

13_EDIT
Utenfor Monaco. Ingen av dem som var ombord, hadde sett for seg at de skulle ankomme Monaco på denne måten. 1 min. etter at ankeret hadde gått, ringte min telefon. Det var en god kamerat i Norge, John Beyer. Jeg var litt opptatt, og tok ikke telefonen.

Tilvenning

Jeg stupte ned i maskinrommet, vel, stokken var litt i veien… Prøving og feiling, vet jeg alt om, nå. 13. juni ankom følget.

– Ja, nå har du vel fått trent mye på manøvrering? Var omkvedet.

Jeg turte ikke si at jeg ikke hadde tatt skuta ut, før nå.

– En gang må jo bli den første, tenkte jeg.

Annonse
580×400320×250

Og noe klam i hendene, manøvrerte jeg båten ut mellom alle yachtene. Vel hjemme i Marina de Portisco, fortøyd på millimeter’n, kom kommentaren:

«Jammen har du trent mye»

Hjemturen

– Vi delte på oppgavene, Karin og jeg. Karin tok seg av vær og vind. Sammen planla vi dagsetapper med dykking og severdigheter. Jeg hadde ansvar for roret og mannskap. Vår styrke er at vi ikke er redde, men har respekt for det uventede. Barn, barnebarn og venner var med på ulike etapper. På det meste var vi ti voksne og fem barn, som sov og levde om bord.

Bare én gang ble jeg kommandert av min kone om å gjøre vendereis. Da hadde vi ekle 6-10 meters bølger utenfor Thyborøn.

Regler

  • Alltid briefing før inn/ut av havn.
  • Alltid debriefing.
  • Alltid formelle kommandoer.
  • Alltid definert hvem som har kommando og oversikten.
  • Alltid gjennomgang av båt og sikkerhetsutstyr med nye mannskaper.
  • Alltid så trygt som mulig. Ingen skal lure på noe.
unnamed
Paul og Ian fra havnevesenet har vært til uvurdelig hjelp. Tusen takk.

– Bare én gang ble jeg kommandert av min kone om å gjøre vendereis. Da hadde vi ekle 6-10 meters bølger utenfor Thyborøn.

Høydepunkter underveis til Norge:

Akselbrudd ved l’Orient i Biscayabukta. Akslingen rev samtidig av en hydraulisk slange, som gjorde at styring og baug-truster tok tidlig kveld. Masser av delfiner, nattseilas, bading, solopp/nedganger. Fantastiske havner som Marina di Portisco, Bonifacio, Imperia, Alicante, Jersey, Amsterdam og mange flere.

Mange flotte ankringsplasser. Enda flere utrolig hjelpsomme mennesker!

3-EDIT

Hjemme, Otra, Kristiansand, hvor vi ankom 1. september, som planlagt. Vi er blitt fantastisk godt mottatt. Av Kristiansand KF hvor Thomas, Paul og Jan er sentrale. Folk som går forbi. Av dem som bor på Høivold Brygge, fikk vi anmodning om å ikke slukke dekkslysene.

Det er så koselig å se på i nattemørket.

Her er vi på plass i Otra, midt i Kristiansand by. Ofte sender vi tanker med takk til Kristiansand havnevesen for smidighet, fremsynthet
og positive holdninger.

Etterord

Det var KNS-medlem Stein Viktor Svendsen i Maritim Forsikring som tipset meg om båten. Han hadde den i sin portefølje og skulle til Kristiansand for å taksere en lakkskade oppstått underveis. Jeg tok toget, og vi skulle møtes ved båten. Jeg visste at det var en stor båt. Hadde gjort meg opp en mening. Men, da jeg nærmet meg, husker jeg fremdeles overraskelsen over hva slags båt det var. – I all verden, sa jeg høyt. Dette er jo en Gentlemans Yacht. At eieren sto innen hørevidde ante jeg ikke…. «Raymond du Puy» er registrert og godkjent for Charter. Heldige er de som mønstrer på der.

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2019, og er skrevet av Bjørn Eckhardt

Endret: 19.05.2020