Jeg morer meg ofte over P4`s «Fem På», telefonplageånd, når han ringer rundt til intetanende mennesker og presenterer seg som en rekke forskjellige karakterer for deretter å lure dem ut på glattisen med en rekke bisarre påstander og problemstillinger. Ingen tvil om at han er kvikk i hodet den gode Marius, det kommer klart fram når de oppringte en sjelden gang parerer med uventede tilbakespill. Det føles litt betryggende at vi ringte ham først…

Han behersker denne teknikken, Marius Kopperud, men hvem er han, hvordan ser han ut, og hva gjør han ellers? Det kan være litt ekstra spennende å møte og intervjue en smarting som lever av å lure folk, om enn på radio. Men, den smilende og imøtekommende mannen jeg møter hos P4 på Hasle får meg raskt til å senke guarden. Vi skal prate båt, og kommer raskt på bølgelengde.

Så hvem er Marius Kopperud?

Oslogutt (som ser ut som 40), men som nylig har fylt 50 får vi vite, med kjæreste og hund. Oppvokst på Slemdal, Oslos beste Vestkant, nå bosatt på Fagerborg. Utdannet økonom fra BI, en utdannelse han aldri har brukt, fordi radio har vært hovedinteressen helt siden han i tenårene satt hjemme og loddet kretskort for å kunne drive en «piratradio» som dekket hele Oslo. Det gikk bra helt til Politiet dukket opp på kjøkkenet hjemme hos mor. Men, nå skal vi snakke båt, og begynner like godt med begynnelsen.

Hvordan oppsto båtinteressen?

– Familien har alltid hatt båt, så jeg vokste opp med en Oslojolle i Oslofjorden. Vi bodde i Oslo, men hadde båten på hytta i Drøbak. Det skulle seiles, og være litt sporty båtbruk, forteller Marius.

Var det da du fikk sansen for trebåter?

– Ja, det tror jeg. Min første egne båt kjøpte jeg tyve år gammel, en gammel tresnekke med en ensylindret FM bensinmotor. Snekka hadde jeg i ti år, før jeg fikk kjøpte en 26 fots Petterson trebåt i Stockholm. Etter hvert ville jeg gjerne ha en litt mindre båt og slippe vårpussen. Jeg ble lei av å lakkere trebåt på båtopplaget ute i friluft ved siden av naboen som spylte sin plastbåt samtidig. Jeg ville ha båten hjem i garasjen på tilhenger. Jeg hadde Pettersson-båten helt til 2014.

For da kom du over Chris Craften du har nå?

Jeg hadde hatt lyst på en slik original amerikansk Chris Craft «Barrelback» Runabout lenge, og søkte i markedet i USA. Omsider fikk jeg napp på en 17 fots båt som jeg fikk sendt en masse bilder av fra en selger som virket troverdig. Båten hadde gått på forskjellige «laker» i USA og Florida. Altså kun i ferskvann. Jeg kjøpte båten, og fikk sendt den i container, og var litt spent da jeg åpnet containeren på Bekkelaget, men båten svarte til forventningene. Selgeren hadde vært ærlig, og båten var hel ved som lovet. Også under vannlinja. Det samme var motoren, et original 95 hk. Chris Craft sekssylindret sideventilert støpejernsmonster på 350 kilo! Den motoren har jeg ennå, for å kunne bevare originaliteten som i «Matching numbers», men har byttet den ut med en ti år nyere tilsvarende motor, som nå sitter i båten. Dette med originaliteten er viktig, for disse båtene stiger i verdi om de er originale. Også båten har preget inn serie-nummer og flere steder i skroget. Min skal imidlertid ikke selges, den skal tas vare på, og være mitt klenodium til jeg dør.

Steller du båt og motor selv?

– Ja, jeg er såpass motorkyndig at jeg skrur selv, og har gjort små forbedringer som å bytte til ny elektronisk tenning, plane topplokk, overhale forgasser og slikt. Båten går i 29,7 knop!

Hvordan bruker du båten?

– Mye. Jeg sjøsetter og tar gjerne de første badeturene til påske. Båten sjøsettes og tas opp med truck, jeg vil ikke ha til-hengeren i sjøvann. Kjæresten har ikke fullt så mye båtdilla som meg, men trives ombord. Bikkja også. Båten ligger i indre Oslofjord og turene går gjerne rundt i dette farvannet, til øyperlene og alle de flotte stedene som finnes her. Men, vi har vært på langtur helt til Drøbak. Båten er ganske liten og flatbunnet, så turene følger værmeldingen. Jeg kan stå opp tidlig nok til å komme meg utpå til soloppgangen, og tar gjerne med meg de vakreste høst-dagene på sjøen også. Totalt bruker jeg båten kanskje så mye som 20 timer i uka halve året. Det er alltid artig å komme i havn med en slik båt. Folk kommer gjerne bort for å spørre og prate, og det synes jeg er hyggelig.

Hvordan er båten å kjøre?

– Helt fin, men den bråker litt, og er som sagt nokså flatbunnet. Det blir som å kjøre gammel sportsbil på vannet. Den minner meg egentlig litt om en Mercedes 190SL som jeg hadde i sin tid.

Aner jeg en forkjærlighet for gamle ting?

– Jada, jeg elsker treverk. Gammel Sveitservilla, og tømmerhytte på fjellet i Hallingdal uten vann og strøm. Jeg kjenner på en veldig respekt for eldre gjenstanders originalitet, og blir så glad når ingen har falt for fristelsen til å gjøre egne forandringer. Båten er mye eldre enn meg, og forhåpentligvis vil den fortsatt eksistere etter min tid. Jeg tenker at jeg er heldig som «låner» et autentisk stykke båthistorie i min levetid, og at det er mitt ansvar å holde den så original som mulig, til nestemann overtar. Det er jo historisk håndverk man forvalter.

Som kosebil har jeg en 1973-modell VW 1303 «Superbeetle» cabriolet. Også den importert fra USA, men bygget i Tyskland.

Har du vært på treff for slike båter?

– Nei, men jeg har hørt om et slike på Lake Tahoe i USA, og blitt oppfordret til å delta på Trebåtfestivalen i Risør.

Vi må avslutte vår prat for denne gang, men er enige om at vi gjerne møtes igjen for å prate trebåt. Kanskje lage en podcast i Risør, eller ved smellvakre Lake Tahoe hvor både familiene Cartright og Corleone bodde. For en som ikke har vært disse to stedene er det bare å komme seg av gårde!

Artikkelen er skrevet av Einar Schie