Dagene er uomtvistelig blitt lengre og kartene er lagt utover bordet: planleggingen av årets båtsesong er i full gang.

– Vi venter på vår`n, sier samstemte Torunn og Trond Stordal. Siste tur var 15. september, sier Torunn som har ansvaret for loggboka. Åh, ikke senere, sier Trond der vi sitter i hyggelig setting med kaffekopp og kake i eneboligen deres, noen steinkast fra klubbhuset til Sarpsborg Baatforening – i Høysand. Begge kommer plutselig på at da de måtte bryte opp i host, skyldtes en invitasjon til Spaniabesøk!

Polar 770w

De har mange år bak seg med båtturer langs den svenske vestkyst, men til sommeren setter de kursen over på andre siden av fjorden og skal blant annet bruke en del tid på Jomfruland. For Torunn er glad i å skape ting med hendene sine og er derfor ivrig til å ta med seg rekved, skjell og andre effekter hun finner på sine rusleturer langs kysten. Trond er glad i å røke fisk og tar seg en egen tur rundt med deres Polar 770, for å se om det er noe å få på kroken.

– Ja, du skjønner vi venter på å komme ut, komme i gang, sier de der vi sitter med papirkart-bunkene. Trond er tilhenger av fysiske kart, GPS’en kan jo svikte, mener han. Og når de først drar i gang til påske blir det båt for alle pengene, hver helg helt til høsten! Og sånn har det vært helst siden de var små. Kart med posisjoner og overnattingsplasser har gått i arv, så det meste er klart når de legger ut på.

Vinterarbeider

Torunn og Trond er heldige, for de har bare noen korte skritt fra huset på høyden og ned i båthavna. Neste år er det jubileum, da runder Baatforeningen, med to stk a-er, hele 100 år! Med lang fartstid for både seil og motor, er det ikke vanskelig å få praten til å gå blant båtfolk som driver vinterarbeide på båter i opplag.

– Vi må stikke bortom han Jan, sier Trond og viser vei til presenningsteltet et stykke borte blant nedpakkede, store motorbåter. Og vips, så befinner vi oss under pressing og dekk på en Furuholmen 33 fra 1964. Kjøpt etter selvsyn på trebåtfestivalen i Halden, forklarer eier og sjefsoppusser Jan Flemming Hansen.

– Klarte ikke å glemme båten jeg ble liggende ved siden av, forteller han som kom til festivalen med sin egen Spjærøykrysser. Nå er den vakre krysseren solgt og fru Furuholmen, med navnet La Dolce Vita, er den nye kjærligheten.

Vi takker for titten og går etter en annen lyd.

– Nå skal vi åpne døra her for å se hva et annet medlem holder på med, fortsetter vår guide i havna, Trond Stordal.

– Morning, jeg kommer her med journalisten. Du gjør det ja, svarer han ivrig opptatt med å legge nytt fordekk på en gammel og ærverdig Borgen-snekke (bygget på Borgenhaugen). Godt tatt vare på, men med stadig behov for å gjøre utbedringer, slik det er med eldre trebåter. Nå er det tre medlemmer av den snart 100 gamle båtforeningen, som etter vårt skjønn må ha svært mange år til foran seg. Eget klubbhus, stor og funksjonell kran, godt skjermede båtplasser og et like stort antall ventende antall skrog – så langt under presenninger. Ett er klart, i år ble det ingen lang vinter. Nå er det bare å gjøre siste forberedelser så blir det vann under kjølene – til påske!

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2015, og er skrevet av Erik Sandersen