Årets sommertokt gikk som tidligere år mot svenskekysten og deler av Vestfolds praktfulle skjærgård. Vi legger avgårde ved St. hans-tider, før ferierushet starter på alvor. Med en marsjfart på rundt 15 knop blir lange strekk korte, og vi kan krype ned i dorgefart der vi vil nyte det lille ekstra fra naturen. Denne sommeren hadde vi det på «G».

Vi er blitt vanedyr, fruen og jeg. Vi liker oss i nære farvann selv om det alltid lokker med en ekstra langtur når ferien nærmer seg. I år ble det svenskekysten og Vestfolds praktfulle skjærgård. Vi vinker til forbipasserende og får en hånd tilbake. Ser vi ferien under ett har vi møtt bare hyggelige båtfolk på vår ferd. Sommer er for oss latter fra nabobåten, en prat over rekka til naboskipperen og musikk fra bryggerestauranten. Det betyr at folket hygger seg bryggelangs.

Vi kaster ut dorgesnøret med håp å få en makrellmiddag. Alternativet er et besøk på bryggekroa for en deilig lunsj med en kald en som forfriskning. Kona titter i nabobutikken om det er noe som frister. Vi har det slett ikke travelt. Planen var Gøteborg i sommer, men Yr.no endret våre planer. I Fiskebäckskil tørnet vi kurs og endte i stedet opp i Halden etter hvert. Liseberg ble erstattet med «Allsang på Grensen». Vi storkoste oss i Halden. Litt rart at ikke flere legger turen inn hit. Et deilig sted å ta noen dager.

Vi lar vår bildeserie fortelle mer fra turen. Vi sender samtidig en varm hilsen til alle dere vi slo av en bryggeprat med på turen. Hyggelige båtfolk alle steder. Godt sjømannskap underveis viste dere også.

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2017, og er skrevet av Astor