Vi treffer Sten på Smaalenene Hotell i Askim. Eventselskapet hans, Helt Vilt, drifter blant annet restauranten her, og har en rekke aktiviteter for bedrifter og grupper der naturen ofte er ingrediens. – Jeg brenner for at flere skal få de unike friluftslivsopplevelsene så tidlig som mulig. Derfor planlegger vi blant annet å arrangere en minivariant av turen i fjord, med start i mai og juni fra Lindesnes til Sponvika over maks fjorten dager, der vi kan ha med åtte gjester og er to ledere med på turen. Vi følger samme rute, sover i telt og bruker det samme utstyret, forteller han.

Det har gått noen måneder siden de to kom hjem fra tidenes opplevelse 28. august. Sten har holdt flere foredrag og det har kommet mange henvendelser om folk som ønsker å bli med på liknende turer, og eventer hvor kajakk er en del av pakka. – Det har vært helt overveldende med respons, og mange synes det vi har gjort har vært både tøft og interessant. Det er spesielt hyggelig å se responsen på foreningen «Camp HeltVilt», som jeg realiserte under turen, der vi fikk med sponsorer til å betale 1 krone per kilometer vi seilte. Målet er å få flere barn og ungdom til å oppleve naturens gleder og gjerne danne nye vennskap, forteller han.

Værfaste 30 døgn

Sten og Elin var på tur i 124 dager inkludert den fire dager lange kjøreturen opp til Finnmark og Nordkapp. – Vi satt av fire måneder til turen. Et worst-case-scenario var selvsagt å ligge værfaste på vestlandet i september, men duverden hvor tidlig høststormene kom i år. Vi sov 98 døgn i telt, og ellers hos private kjente og ukjente(!). Å finne teltplasser var egentlig ikke noe stort problem. Kluet er å bruke kuppeltelt og ikke tunelltelt. Vi brukte et Helsport Reinsfjell Pro, som var akkurat det vi trengte.

Hver fjerde natt lå vi værfaste – i hele tretti døgn totalt. I Finnmark hadde vi tre værfaste døgn på rad. De ble brukt godt til service og reparasjoner av utstyret, og det var jammen en suksessfaktor også. En natt blåste det så mye at vi måtte ligge under åpen himmel. Det var like før teltet blåste i filler. Natten etter fant vi oss heldigvis et hus som nærmest hadde ramlet sammen der vi sov på noen bjelker. Maten besto av Real Turmat med smeltet snø, og i tillegg hadde vi med oss 15 liter ferskvann, som ble redusert til 10 liter da vi passerte Tromsø, forteller Sten.

– Tanken var at tilgjengeligheten ville bli bedre jo lenger sørover vi kom. Men da vi kom til Trøndelagskysten i juni fikk vi konstant drittvær langs kysten, mens det i innlandet var knusktørt og ikke laks i elvene. Vi kom ikke inn dit vi hadde planer om i hele tatt og måtte ligge i myrhull rundt om kring uten tilgang til vann som var drikkenes. Den verste historien fra Trøndelagskysten var en femdøgnsperiode da vi fikk ut med ti liter vann og noe knekkebrød. Strekket frem til neste butikk skulle være kort, men den lille turen ble fem døgn og skulle vært ett. Siste frokosten på dag fem var et glass vann og et knekkebrød før vi gikk ut i et vær vi egentlig ikke skulle gått ut i. Da vi skulle løfte kajakken ut på sjøen den morgenen, gikk jeg i bakken. Det svartnet. Da var jeg i seriøst dårlig form. Da vi omsider kom frem var alt søkke vått. Kun det innerste laget under tørrdrakta var noenlunde tørt, selv om det blir fuktighet fra kroppen som svetter. Du kunne vri opp soveposen.

Utover det fikk vi noen belastningsskader gjennom turen. Blant annet fikk jeg betennelse i kneet så det så ut som jeg hadde fått en ekstra kneskål. Det skjedde i Finnmark der vi måtte kjempe mot stiv kuling til storm eller helt vindstille og et par kuldegrader. Det ble lite seiling og mye tråkking. Spesielt den 17 timers lange økten over Lopphavet. Men utstyret holdt, og det eneste var at vi en gang på hele turen måtte bytte pedalsetta. Det var ikke veldig overraskende etter grovt regnet over tre millioner tråkk.

Så hvilken kyststrekning langs hele norskekysten falt best i smak for deg personlig?

– Det er jeg faktisk helt klinkende klar! Elin sier som veldig mange andre Helgelandskysten, men jeg er dønn Finnmark, og spesielt rundt Sørøya og Stjerneøya. Her føler du at du faktisk er i arktiske strøk. Det er vilt, ubebodd og liten infrastruktur. Det er bare fantastisk nydelig natur. Å se de bratte og majestetiske fjellene med snø på toppen møte havet, det var helt magisk. Med fiskesnøret ute dro vi også 150 kilo torsk på tre timer. Under turen ble det generelt mye fiske og Real Turmat på middagsbordet. Men ellers hadde hver etappe sin sjarm, og naturen blir langt villere og kommer tettere på fra kajakk. Det dukket opp perler hele tiden.

Og noe spesielt som overrasket deg over plassene dere kom til?

– Vi møtte så utrolig mange hyggelige mennesker! Noen fulgte turen, mens andre så vi komme med den doningen. Gjennomgangsspørsmålet var hvor lenge vi hadde vært ute. Når vi repliserer med at vi kommer fra Nordkapp og skal til Halden fyrer du lett løs praten. Folk inviterte oss hjem, vi fikk sove på gjesteværelser, i kjellere, fikk dusje og ble bedt på middag. Jeg har fått venner fra Nordkapp til Halden og måten vi ble tatt i mot på var helt uten sidestykke. Det var kun ett eneste unntak, på Senja. Da hadde vi vært gjennom en tøff økt på tolv timer med drittvær og fant en strand med privat-skilt. Før vi satt opp teltet gikk Elin opp for å si ifra at vi kom til å være borte før soloppgang dagen etter, men pensjonistparet fortalte at det kunne vi bare drite i.

Hvilket utstyr ble du best glad i, bortsett fra det helt nødvendige?

– På denne turen var Navionics helt konge, men ikke sammen med iPad når den blir våt i regnevær. Vi havnet i et drittvær utenfor Brønnøysund med sine 10 000 holmer og skjær som du må kjøre slalåm i mellom, og tåka kom. Da var det umulig å zoome ut og inn, og det viktigste ble å bruke hørselen etter andre fartøy. Vi hadde utrolig flaks en gang der, og hadde det ikke vært for høyvannet hadde vi garantert ødelagt kjøl eller ror. Ellers var det veldig kjekt å ha satellittnavigasjon, teltet vi brukte var alfa o mega, det komfortable liggeunderlaget og ikke minst den reale tørrdrakta fra Musto med høy krage. På neste tur kommer jeg til å få montert radarreflektor på kajakken.

Hvor opplevde dere det verste værstrekket?

– Det var oppsummert Stadt, Vestfjorden og Jærens rev. I Vestfjorden hadde vi de høyeste bølgene. På BarentsWatch sto det maks bølgehøyde på kryssbølge på 6 meter, men den mest «dramatiske» opplevelsen hadde vi ved Stadthavet. Da viste bølgevarselet 5 meter, det var kryssbølger, og det føltes ut som at kajakken lå på en knappenål flere ganger. Plutselig var det ikke vann noe sted. Vi måtte snu oss med bølgene flere ganger, hvis ikke hadde vi nok vippet. Over Jærens Rev hadde vi ganske gode forhold, men når det kun er 38 meter dypt tre kilometer fra land, blir det gjerne litt urolig sjø. Etter å ha padlet så langt merket vi at det var uvante krefter her.

Hva var den største måltidsopplevelsen på turen?

– Det var mange, men den første ordentlige middagen vi fikk var på Sørøya på Hasvik etter at vi hadde fått så mye torsk. Vi ble med guiden Johan i Big Fish Adventure og kom inn og var ferdige med å sløye fisken klokka tre på natta og han tar oss med inn på kjøkkenet på hotellet og laget torskemiddag med bakt potet og grønnsaker. Det var skikkelig stas! Ellers var det variasjonen fra det dagligdagse med fisk og potetstappe eller frysetørket mat. Bare en hamburger smaker himmelsk da. Mine favoritter blant Real Turmat-posene ble chilli con carne og pulled pork.

Og hva venter nå, i tillegg til alle aktivitetene rundt den gjennomførte turen?

– Når du først har gjort en tur som dette så vil du bare på tur igjen. Det er så deilig, utstyret er testet og konklusjonen er at alt er ekstremt bra. At seilkajakken, en Hobie Tandem Island i polyetylen, i CE-klasse D, fullastet med fire hundre kilo, har fungert så bra over så mange mil, er bare imponert. Det er helt vilt.

Turfakta:

120 døgn
3 000 000 tråkk
11 sommerdager
30 døgn værfast
Lengste økt: 18 timer
Lengste distanse: 89 km

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2019, og er skrevet av Vetle Børresen