Engelske byer med sjarm

Båtfolkene Arne Svendsrud, Per Thollefsen, Korn Heide-Aas og Tom Bro Arnesen reiste på ekte «narrowboat» på de engelske kanalene, og i en artikkelserie bestående av tre innlegg følger Båtens Verden turen. Nå er guttene kommet til Birmingham!

Det var viktig å være oppmerksom på rampen på innsiden av sluseportene bak båten når vi sluset nedover. Det var for å unngå at hekken på båten skulle bli hengende på rampen. Merkingen var tydelig på alle sluseportene. Vi så ingen som hadde problemer med dette, kanskje på grunn av den tydelige merkingen?

f21
Gjestehavna i Birmingham. Her ligger vi godt plassert i sentrum av byen.

Birmingham er Englands nest største by, og den byen som har størst prosentvis andel av ikke-etniske engelskmenn. Den bar da også preg av å være en internasjonal storby.

Underveis fra Birmingham passerte vi under en akvedukt! Den heter Engine Arm Aqueduct, og er en gotisk jernbro. Den har sitt navn fra James Watt’s «Smethwick Engine». Det var en pumpe han konstruerte i 1779 for å pumpe vann opp til toppen av et sett med seks sluser. Pumpen var i drift til 1892. Vi var nå inne på Birmingham Canal Navigations, et kanalsystem i og rundt Birmingham og Wolverhampton som ble påbegynt i 1768.

f22
Det imponerende biblioteket i Birmingham. Dette ligger like ovenfor gjestehavna.

Turen mellom Birmingham og Wolverhampton var til å begynne med preget av industribygg, deretter boligområder. Fra sluse nummer én på toppen og ned til sluse nummer 21 var det velholdt parkanlegg hele veien. Vi brukte to timer på å sluse oss ned de 21 slusene! Vi fikk vite at det normale er 3,5 timer. Om ikke annet så ble det i alle fall personlig rekord.

Annonse
20_07 BV egenabo_BVWebBv_egenannonse_litenpanorama420_07 BV egenabo_BVWebTegnebrett 2 kopi 3
0

Noe av det geniale med kanalene er at det mellom slusekamrene alltid er et basseng hvor man kan møte båter som kommer i motsatt retning. Dette innebærer at man slipper å vente mer enn én sluse om gangen. Vi har mange ganger måttet vente ved for eksempel Vrangfoss på Telemarkskanalen fordi det ikke er møtemuligheter mellom slusekamrene. Det slipper man altså i England.

Ved nederste sluse i Wolverhampton svingte vi inn på en ny kanal; Staffordshire and Worcestershire Canal, som åpnet i 1771. Den er 74 kilometer lang, og kostet i sin tid 100 000 pund, som tilsvarer om lag tolv millioner pund idag.

f28
Engine Arm Aqueduct.

Vi kom nå inn på landsbygda igjen, avbrutt av flere små landsbyer som vi naturligvis aldri ville ha besøkt om vi skulle vært på bilferie i England.

Ved Haywood Junction kom vi igjen inn på Trent & Mersey Canal. Vi fant nok en liten by, Rugeley. Det den er mest kjent for er et kanalmord i 1839 på en kvinne ved navn Christina Collins, og som førte til at to menn fra en kanalbåt ble hengt. En episode av tv-serien «Inspector Morse» omhandlet dette mordet. Episoden het «The Wench is Dead». Vi nærmet oss nå kjente trakter, idet vi etter hvert kom til Fradley Junction, og fortsatte mot Mercia Marina for å levere båten tilbake.

f29
Kartet med de 23 slusene ved Wolverhampton. I følge kartet tar den viste strekningen fire timer.

Da vi skulle returnere til Liverpool for å fly hjem bestemte vi oss for å ta siste natten i Derby. Det er en koselig by med masse spisesteder. Byens eldste pub «Ye Olde Dolphin Inn», er fra 1530 og har masse god mat. Den er forholdsvis ung i forhold til Englands eldste pub, som ble etablert i 953! Neste dag hadde vi god tid til å spise lunsj i Liverpool før vi bega oss i taxi til John Lennon Airport.

Dette blir ikke siste gangen vi tar en uke eller to på kanaler i Storbritannia!

f30
Ikke alle steller like pent med båtene sine.

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2015. Tekst: Korn Heide-Aas, foto: Tom Bro Arnesen, Arne Svendsrud, Per Tollefsen og Korn Heide-Aas

Endret: 21.05.2020