Kanalturen fortsetter

Uansett hvor vi satte foten på land, innhentet tusen år gammel historie oss.

1. juli i fjor fikk vi besøk av familien. Syv barn, svigerbarn og barnebarn. Vi har 5 sengeplasser, og det er 4 for lite nå. Verona har hjerterom og god plass på dekk. Noen ekstra madrasser så var det løst. Ingen problem i +35-40. Da hadde vi nådd fram til Skiathos.

Da vi seilte ut i Egeerhavet satte vi kurs nordover til byen Alexandroupolis hvor det var stor havn med immigrasjonsmyndighet/havnepoliti og skattemyndighet. Når alle papirer er i orden på båt og mannskap, gikk innsjekking i Hellas greit. Etter noen dager i Alexandroupolis, seilte vi over til øya Thasos, den nordligste øya i Hellas. Øya har en god og beskyttet marina og er absolutt verd et besøk. Her leide vi bil og utforsket øya. Thasos er kjent for store marmorbrudd, oliven og honningproduksjon. Videre mot vest og etter noen dager ankret vi opp i en bukt helt i nord på halvøya Athos hvor det var lov å ligge på anker. Den første av tre halvøyer (fingre). Athos (Akti) er en veldig spesiell halvøy med 20 ortodokse klostre. Det er ikke lov for kvinner og barn å bo eller besøke halvøya. Det er heller ikke lov å ankre opp på halvøya. Syd på halvøya rager «det hellige fjellet» Athos på 2 033 moh. som gir halvøya navn.

Biltur på Thassos-edit
Oliven og honningproduksjon: Etter noen dager i Alexandroupolis, seilte vi over til øya Thasos, den nordligste øya i Hellas. Øya har en god og beskyttet marina og er absolutt verd et besøk. Her leide vi bil og utforsket øya. Thasos er kjent for store marmorbrudd, oliven og honningproduksjon.

Seilasen gikk videre vestover til neste halvøy hvor vi ankret vi opp i en ny flott bukt (Limin Koufo), godt beskyttet for nordavind (Meltemi) som kommer feiende fra nord og kan til tider blåse opp til kuling og storm. Sinthonia, som halvøya heter, er dekket av et naturreservat. Vi var ikke i land her. Nordområdene i Hellas er absolutt verd et besøk med sine grønne områder og ikke den utpregede «turistmaskinen» som vi opplevde på mange av de sydligere øyene. Planen var å seile opp til Thessaloniki, men tiden gikk litt fra oss. Vi skulle få besøk om bord av familien 1. juli på Skiathos, og ønsket å gjøre oss litt kjent i Sporadene.

RUINER
Godt forberedt: Inger Johanne og Sten Stensen har forberedt seg godt på turen rundt i Middelhavet. Her er de i land på en gresk øy og utforsker gamle ruiner.
Annonse
580×400[1]320×250[1]

Dansende delfiner

Seilasen gikk sydover, over åpent hav med delfiner dansende rundt båten, til øya Kira Panayia. Nok en fantastisk godt beskyttet ankringsbukt. Her ankret vi opp sammen med en stor flotilje (her: en samling seilbåter som seiler sammen og har opplæring). Havområdet rundt Kira Panaya, Alonnisos og andre mindre øyer i nordre Sporadene tilhører Nasjonal marinepark. Her finnes den sjeldne selart, Munkeselen. Meget utryddingstruet og vanskelig å få øye på, og vi så heller ingen. Vi gjorde oss kjent rundt Skopelos og Skiathos og Alonnisos og var klare til å ta imot besøk på båten, 7 barn, svigerbarn og barnebarn.

Sammen med familien utforsket vi området både til vanns og på land. På Alonnisos gikk vi tur opp til gamlebyen. Historien sier at Alonnisos hadde en av antikkens eldste bosetninger, bortimot 100 000 år gamle. Øya har vært plaget av pirater helt fram til nyere tid, så bosetterne oppga sine hjem ved kysten og flyttet innover og opp på toppene av øya til festninger og bygdeborger. Derav «gamlebyen» og borgen på høyden over havet.

På Skopelos ble vi «værfaste» et ekstra døgn på grunn av sterk vind. Takket være nysgjerrige barnebarn, utforsket vi et utrolig klippelandskap. Vi klatret og svømte langs klippene til en eventyrlig sandstrand som vi kunne nyte helt alene. Vi seilte også til «Mamma Mia-kirken» på nordsiden av øya, klatret opp alle trappene og følte oss som en del av filmen. Verona lå rett under mellom klippene og finmanøvrerte med 20-30 marsvin (delfintype) lekende rundt båten og ventet på Mamma Mia-«fansen». En fantastisk uke med familien om bord.

Ved Mamma Mia kirken
Mamma Mia-kirken: Vi seilte også til «Mamma Mia-kirken» på nordsiden av øya, klatret opp alle trappene og følte oss som en del av filmen. Verona lå rett under mellom klippene og finmanøvrerte med 20-30 marsvin (delfintype) lekende rundt båten og ventet på Mamma Mia «fansen». En fantastisk uke med familien om bord.

Sterk strøm og svingbro

Etter åtte dager sammen, reiste de hjem og vi seilte videre mot øya Evia, den nest største øya i Hellas. Her brukte vi god tid og hadde mange flotte opplevelser, flotte ankerbukter og små byer. Den byen vi husker best er Khalkis som ligger ved det smaleste sundet mellom øya og fastlandet og er den største byen på øya. Fastlandet forbindes med en svingbro som åpnes en gang i døgnet mellom klokken 23:00 og 02:00 hvis strøm og vind tillater gjennomseiling. Sundet er 40 meter bredt på det smaleste, men strømmen er til tider veldig sterk.

Vi fikk første beskjed om å gjøre oss klare til gjennomseiling kl. 24.00, men klokken 02.00 fikk vi beskjed av havnepolitiet at det ikke ble noe gjennomseiling det døgnet. Da var det bare å legge seg å håpe på neste døgn. 24:00 neste natt slapp vi gjennom. For oss med sterk motor på 115 hk. og lange seilaser på Rhinen og Donau, hadde gjennomseilingen ikke vært noe problem, men mange seilbåter har små motorer og ville fått problem i strømmen. Vi seilte videre sydover langs Evia til vi nådde sydligste punkt og byen Karistos.

Nå hadde vi Cykladene syd for oss, og det var bare å velge blant mange fantastiske øyer. Første øya vi seilte til var Gavrio. Vi ankret opp i havnebyen Andros. Her leide vi bil og hadde flotte opplevelser rundt øya. Uansett hvor vi satte foten på land, innhentet tusen år gammel historie oss. På toppen av øya oppdaget vi en bortgjemt skatt, ruinene av en oldtids hovedstad (Palaeopolis). Fantastisk spennende måte å oppleve Hellas på.

I Athen besøkte vi blant annet Akropolis, Panathenske stadion (Olympiske leker 1896) og Zevs-templet.

Olympia marina

Vi seilte videre til Siros og Kythnos og over til fastlandet og Olympia marina. Olympia marina ble bygget i forbindelse med sommer-OL i 2004. Marinaen er godt beskyttet og har alle tenkelige moderne fasiliteter. 700 båtplasser, tørrdokk og krankapasitet opp til 200 tonn. Marinaen var den dyreste av alle havner vi lå i med 54 euro pr. døgn.

Fra Olympia marina seilte vi nordover til Athen og Alimos marina. Her kom vårt eldste barnebarn, Andreas med kjæresten Thea, om bord. Etter et år med militærtjeneste på Skjold leir i Troms, var det godt å komme til varme og sol – og vi synes det var veldig stas å få besøk om bord. I Athen besøkte vi blant annet Akropolis, Panathenske stadion (Olympiske leker 1896) og Zevs-templet. Andreas har vært med oss på båt siden han ble født. Han har båtførerbevis, dykkersertifikat ned til 30 meter og elsker båtlivet. Vi seilte ned til Aegina, Poros og Idhra, tre fantastiske øyer. Båtene ligger tett i tett i havnene, men det er alltid plass til en til.

Vi har truffet mange hyggelige og hjelpsomme mennesker og ankret opp i mange flotte havner.

Storservice til våren

Vi har truffet mange hyggelige og hjelpsomme mennesker og ankret opp i mange flotte havner. Da Andreas og Thea mønstret av, seilte vi ned til Lavrion, syd øst for Athen. Lavrion er nærmeste by til Olympia marina, en gammel gruveby som ble rustet opp før sommer-OL i 2004. Havnen har både kommersiell drift, fiskeflåte og turisthavn. Det er hjemmehavn også for mange båtutleie-firmaer. Her har vi vinterhavn, Verona skal ligge i sjøen i vinter. Til våren skal den på land og ha generell service ++. Under heftig seilas ble belastningen på autopilotens driver-enhet overbelastet og kollapset (byttes og testes). Likeledes sviktet ekkoloddets instrument i høst, grunnet elde og overoppheting av sol, som også skal byttes ut før vi fortsetter på denne utrolig flotte seilasen.

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2018, og er skrevet av Astor/Stensen

Endret: 21.05.2020