Langdistanse for familien Stensen fra Lier (2)

I forrige utgave fortalte vi om Inger Johanne og Sten Stensen fra Lier som har satt kursen sydover med Svartehavet som hovedmål. Etter hvert som de har nettforbindelse under turen har vi fått gode rapporter fra Verona`s mannskap, som vi vil dele med Båtens Verdens lesere.

Sten Stensen er som et ikon for oss som satt foran radio- og TV-apparatene og skrev rundetider under skøyteløp. Hans bragder på skøytebanen sitter fortsatt godt klistret. Han var en de de ”Fire S-ene” som var legendariske på 70-tallet. Det var 5 000- og 10 000-meterne som var Stens spesialdistanser. I dag er Sten leder av Gullklubben her hjemme hvor mesterne fra OL møtes.

Nå har Sten og kona Inger Johanne lagt ut på nok en langdistanse, helt ned til Svartehavet og med mulighet til å svippe oppom Krim hvis det passer. Mange tips har de fått av Stens OL-kollega, Peder Lunde jr., som ble OL-vinner i Roma i 1960. Av han har de fått låne bøker og kart og ikke minst gode råd for turen. Lunde har tatt turen tidligere og har mange gode tips for turen.

Annonse
sensarmarine580x400_v1sensarmarine320x250_v2

25. juli 2015

Hei! Da har Verona med mannskap kommet helt inn i Nyhavn. Vi var heldige og fikk ligge utenpå en stor trebåt. Vi har hatt noe regn men mest kald vind. Krysset fra Gøteborg over til Læsø, så Grenå og derfra til Helsingør. Neste stopp blir kanskje Ystad og over til Bornholm. Været bestemmer.

Stensen 30 kopi

29. juli 2015

Verona har kommet til Allinge på Bornholm. Overfarten fra Ystad gikk på 6 t. Fin vind fra vest. Holdt en gjennomsnittsfart på 6 knop. Vi blir på Bornholm i to dager. Fra Allinge går vi ned til Svaneke eller Nexø før vi starter på overfarten til Swinoujscie i Polen.

2. august 2015

Vi kom til Swinoujscie i Polen i går kveld. Seilte fra Sveneke på Bornholm. Lite vind. Mest motor. Havnen i Swinoujscie er flott. God plass og god service. Ferden går videre til Stettin hvor master skal heises av og legges på dekk. Vi brukte 12 timer på 78 nm. Lite vind, så det ble mest motor. I Svaneke, kjempekoselig liten by, betalte vi 200 danske. I Swinoujscie betalte vi 78 p slotti.

Havneleie var dyrest i Sverige med opp mot 350,- svenske. Nå nærmer vi oss Stettin og skal finne havn. Sender noen bilder når mastene skal med. Her er der 32+ i Stettin

Stensen 35

4. august 2015

Da har vi tatt av master og lagt dem på dekk. Stor jobb på en trebåt som vår. Hjelpsomme og hyggelige folk på Promon marinaen i Stettin. I morgen begynner vi på Oder-Havel kanal.

Vi betalte cirka 350.- norske kr for heising. Sten gjorde resten av arbeidet selv. Tok to dager for oss. Måtte snekre stativer. Dette er hva de trenger av papirer og dokumentasjon på turen:

Kanal papirer: kanalsertifikat (gjennom danske seilforbund). ICC sertifikat for motor og seil. VHF lisens. Dokumentasjon som viser eier av båt. Minst to ledd tilbake. Mannskapslister. Forsikringer.

Stensen 37 kopi

5. august 2015

Vi skriver: Jeg vet ikke om dere følger med på FB og Båtens Verden sin side. Vi hadde god respons i siste innlegg, cirka 3 500 var innom i går og i dag.

Et spørsmål fra en leser;
Hei! Jeg ser dere benytter spennstropper til å holde masten i ro. Dersom dere ikke lar stroppene få et par turn/vridninger, kan dere få en ubehagelig resonans i de når vinden treffer. God seilas videre!

6. august 2015

Hei! Resonansen fikk vi med en gang. Det ble justert raskt:-)

Stensen 36 kopi

7. august 2015

Har elendig nett, men prøver en oppdatering. Vi er fortsatt på Oder-Havel Kanal. I går gikk vi gjennom to sluser. Hoensaaten sluse var liten på cirka tre meter. Neste var den gigantiske Oderberger sluse/vann heis. Bygget i 1934. Den tok oss opp 36 m. gigantisk byggverk. Nå er vi på vei til Berlin. +36 i dag :-).

Stensen 40 kopi

20. august 2015

Hei! Nå er vi på Postdam-Havel kanal. På vei til Brandenburg. Ikke alle steder er det greit å gå inn til diesel påfylling. Da er tralle og kanner helt nødvendig. Ingen selvbetjening. Bare å vente på sjefen:-). I går gikk vi fra Spandau ved Berlin. Rett i sluse- ned 2 m. Alle sluser er gratis. Snitt på havneavgift i Tyskland er 12 euro. Med vennlig hilsen Sten og Inger Johanne.

Fire råd om sluseteknikk

Tipsene er hentet fra boken «Mot til å seile» av Dag Ahlgren.

Seiler du på kanalene til Middelhavet, eller på kanalene i England eller andre steder i verden, kan du komme ut for ulike situasjoner. Det er ikke nødvendigvis vanskelig, men det kan være lurt å forberede seg så du unngår skader på båten og unødige stress-situasjoner, som skaper dårlig stemning om bord.

De vanligste situasjonene du kommer ut for er oppover- og nedoverslusing i elv og oppover- og nedoverslusing i kanal.

Fenderne henger gjerne på båten hele tiden under en kanalseilas. Det kan være lurt å ha en planke utenpå fenderne. Pass på at denne planken ikke huker seg fast i slusekanten under innkjøring i slusen. Noen ganger er det lurt at planken peker litt innover mot baugen. Alternativ fendring er å ha kulefendere forut og akterut på begge sider. Fenderne bør være av en viss størrelse for å holde båtens midtpunkt klar av sluseveggen.

Nødvendig mannskap er skipperen pluss én person. Å manøvrere båten alene i kanalene går greit, men vanskelighetene oppstår under slusingen, da må noen hjelpe til med fortøyningene. Hansker er nødvendig.

1. Oppstrøms i elv

Når du forlater havet, vil du i enkelte tilfeller starte med å sluse oppover en elv. Slusing i elv innebærer løft i ulike høyder. Løftet kan variere fra et par meter til ti-tjue meter eller mer.

Om elven har kommersiell trafikk med lektere, pakkes slusen med en kombinasjon av yrkestrafikk og fritidstrafikk til det er fullt. Denne situasjonen kan være krevende. Spesielt om du befinner deg i kjølvannet til en lekter. Legg deg ikke for tett inntil, for lekterens motor har tusenvis av hestekrefter og lager sterke strømmer når den kjører ut av slusen.

I de store slusene hender det du må fortøye i én poller. Den er noen ganger festet i en flottør i et spor i veggen. Andre ganger kan den befinne seg oppe på bakkenivå. En brukbar teknikk for å holde båten stødig er å fortøye forut og la motoren med fremdrift presse akterenden inn mot sluseveggen. En annen metode er å fortøye med to spring, ett til baugen og ett akter til genuavinsjen og henge fendere på hver side av polleren. Om det er flytepoller på et spor i veggen, vinsjer du fast båten. Fenderne bør være festet i relingen, ikke i manntauet.

2. Kanal oppstrøms

Etter elv kommer kanal. Da kommer du inn i en sluse med opp til flere meter vegg på siden av båten. I slusen kan du oppleve at det ikke finnes fortøyningspollere. Dermed må du bruke pollerne på bakkenivå på toppen av slusen. Veggene inne i slusen er glatte og noen ganger fulle av grønske og leire. Selv om det er trapp inne i slusen, er det ikke sikkert du vil gå i den.

Løsningen er å sette av mannskap før slusen. Da kan denne personen gå opp til kanten, ta imot tauene og legge dem rundt pollerne. Er du en dreven lassokaster, kan du jo prøve deg på det. Men bommer du, kan tiden bli knapp. Spesielt om slusen er automatisk, det vil si at den lukker seg og fylles med vann straks båten er på innsiden av porten.

3. Kanal nedstrøms

På et eller annet tidspunkt når du til høyeste sluse i en kanal, og da begynner det å gå nedover igjen. Dette kan være både enklere og vanskeligere, for noen ganger er slusen så full av vann at fenderne ikke når ned fordi de flyter opp.

Kanalsluser kan være trange og kun ha plass til én eller to seilbåter. Størrelsen på slusen avhenger av om den er gammel eller ny, eller om det går yrkestrafikk i kanalen. Husk å ha fart gjennom vannet, fordi det er dette som gjør at båten lar seg styre. Blåser det, er det viktig å ha styrefart.

Å komme inn i en sluse full av vann ser tilsynelatende ut til å være den minst krevende slusesituasjonen. Men det er ting å passe på her også. Når vannstanden når opp til kanten av slusen, flyter fenderne opp og klarer ikke å beskytte skroget ved vannlinjen. Metoden er å holde moderat fart inn i slusen, men ikke så lav at du mister styringen, og så kan mannskapet gå i land og holde båten eller fenderne fysisk, mens de står på kanten av slusen.

Om du får sterke vinder aktenfra, blir båten blåst inn i slusen. Teknikken er da å delvis fortøye akter, delvis holde fenderne på plass. Når vannet så går ned, legger du bare et rep forut og akter, som reguleres etter hvert som vannstanden synker. Vannstrømmene er som oftest svake under tømming, og du har god tid til å gå om bord når vannstanden synker.

4. Nedstrøms elv

En elvesluse full av vann er kanskje den enkleste slusesituasjonen. I en elv er slusen normalt større enn i en kanal. Den kan være tilrettelagt for større fartøy og det kan være høyt opp til pollerne. Om det ikke er flottørpollere, er de faste. De finnes noen ganger i et hull i veggen.

Også i denne situasjonen kan det være problematisk med sterke vinder aktenfra. Spesielt i Rhône, som renner ut i Middelhavet. Der kan du ha vinder i kuling styrke aktenfra på vei inn i slusen. Da er det viktig å se deg ut en plass og ha repene klare til å fortøye på begge sider.

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2015, og er skrevet av Astor/Stensen

Endret: 21.05.2020