I siste brev gikk vi inn på Main, en kanalisert elv med 34 sluser på 384 km. Slusene kom tett. Alle går opp, fra 3,5 m til 7,6 m – som er den høyeste.

Nesten ingen strøm. Det sies at «Main er elven som ikke visste hvor den ville». Den går i alle retninger – nord, syd, litt vestover og østover. Elven har vakkert landskap på begge sider og mange småbyer. En koselig liten by vi overnattet ved var Kitzingen am Main. Der var det stor vinfestival med mye liv både på land og elven. Folk kom innom båten for å prate. Den norske trebåten vekker oppsikt. Mange har vært i Norge og flagget forteller hvor vi kommer fra. I neste by, Schweinfurt, var det gatefest. Det er slike hendelser vi «dumper» borti, men ikke vet om på forhånd. Lite turister, mest lokale innbyggere. Vi kommer alltid i prat med noen.

Main-Donau kanal 171 km. 16 sluser

I Bamberg (230,8 m.o.h.) gikk vi over på Main-Donau kanal (Bamberg-Kelheim). Et mesterstykke av ingeniørkunst. 171 km lang, 55 meter bred og 4 meter dyp med 16 sluser fra 5,3 meter til 24,7 meter høye. Opp til 406 m.o.h. (vannskille). Dagens kanal ble bygget 1960- 1992 og forbinder Nordsjøen med Svartehavet. Allerede i 793 prøvde man å bygge kanal, men først i 1837-1846 klarte man å bygge en kanal datidens båter kunne frakte gods på. I dag fraktes det mer enn femtusen millioner tonn gods per år på denne vannveien fra Svartehavet.

Europa til Nordsjøen

Siden kanalen er så ny, er det lite bebyggelse og industri, men mye vakker natur. Etter hvert som vi kom høyere, ligger kanalen over bebyggelsen, og det er også bygget aquadukter vi seilte på over veier og bebyggelse. På kanalen kunne vi overnatte inntil små pongtongbrygger eller ved slusene. Slusemannskapet var alltid positive. Slusene på kanalen er spesielle. (240 m lange, 12 m brede og opp til 24,7 høye). Slusene har sidekammer hvor vannet blir pumpet ut/inn i for å spare opp til 60 % vann. Det gjorde at vannet kom inn fra siden og skapte turbulens i bassenget. Vi måtte være årvåkne og passe på. Flere ganger ble vi sluset aleine, utrolig service. Ved hver sluse er det store kraftverk.

I Nurnberg fikk vi besøk om bord av vår datter, svigersønn og barnebarn. De har vært mye med på Verona, men opplevelsen på kanalen og Donau var noe helt spesielt. På kanalen var det reint og fint badevann.

Donau 2 415 km. 19 sluser

Vi var spente på Donau og hvordan den ville være å seile på i medstrøms, vannføring og trafikk. Fra Kelheim til Passau var Donau rolig. Slusene kom tett. Vannet var reint med +22 grader, og vi badet hver dag. Ved Deggendorf kommer sideelven Isar ut. Den tar med seg mye sand som legger seg i utløpet som sandbanker. Litt uoppmerksomhet, og litt for lenge fokus på den sterke strømmen fra sideelven Isar, gjorde at vi kom på feil side av en merkebøye og havnet umiddelbart på en sandbanke. Ingen god opplevelse. Ved hjelp av strøm og å bakke, kom vi av. Oppmerksomhet er et must hele tiden! Det er mye nyttetrafikk med store cruiseskip og lektere. De «flagger» hvilken side de vil ha oss på. Møtende båter (oppstrøms) går der det er minst strøm, det er bare å vike. Alle er hyggelige og hilser på båten fra Norge.

Aprikosfestival

Etter Passau ble Donau stri med mye strøm. Det kom mye regn den uken som i tillegg gjorde vannføringen stor. Enkelte sluser ble stengt, og vi måtte ligge i Linz noen dager ekstra. Vi gjorde fart på opptil 24 km/t mot normalt 14/15 km/t. Første kvelden etter Passau måtte vi søke «nødhavn» i mørke og regn. Det ble «ulovlig ligge» ved en cruisebrygge. Vi prøvde først en, men ble jaget da vi spurte om lov. Den neste vi kom til, la vi oss til uten å spørre. Det kom ingen. Å gå på Donau i mørke er ingen spøk. Det er to hjemmesider som er viktige: Elwis.de og Doris.au. Her kommer all informasjon om elver, kanaler og sluser i Tyskland og Østerrike.

Landskapet rundt Donau er varierende fra høye skogkledde åser, vide jorder til åssider beplantet med drueranker. Området rundt Krems har Østerrikes største vinproduksjon. Der var det også en aprikos-festival.

Vi kom til Bratislava i Slovakia en sen kveld. Det var så smått begynt å mørkne, men vi hadde valgt en bestemt marina rett utenfor sentrum vi gikk til. Der kom vi tilfeldigvis sammen med den tyske og den danske seileren, samt den engelske motorbåten. Alle disse er vi blitt gode venner med, og det utveksles erfaringer hver dag på enten VHF eller annen meldingstjeneste. Tre dager i Bratislava måtte vi ha for å se all forskjellig kultur. Seilasen videre fra Bratislava førte oss etter to timer ned til den største slusa vi hittil har vært i. Den var 275 meter lang, 34 meter bred og 20 meter høy. Med andre ord så gikk det med 187 000 m3 vann for å senke oss 20 meter lavere ned på Donau. Det er en helt ubeskrivelig følelse å være en levende del av disse enorme kreftene rundt oss.

Tatt i mot av grensepoliti

Fra Budapest til Apatin har vi hatt mangroveskog på begge sider. Lite bebyggelse. Vi var spente og har hørt at grensestasjonene var en byråkratisk tålmodighets prøvelse. Utsjekk av Ungarn skjedde i Mohács. Vi ble vinket inn av grensepolitiet som var på patrulje. Vi tok med alle papirer på mannskap/båt og gikk opp på kontoret. Der ble vi møtt av verdens blideste resepsjonist og vist inn til grensepolitimester. Han så over papirer, fylte ut et skjema og sendte oss videre til toll, krisepoliti, elvepoliti og helsekontor. Sistnevnte hadde vi hørt ville gjøre en grundig helsesjekk, men det var ikke tilfelle. Det ble kun spurt om enkelte formaliteter som vannforsyning i båten og siste opphold før vi kom til den Serbiske grensen. Alle var hyggelige og ønsket oss god tur videre.

Det er viktig å ha alle papirer i orden før en legger på en slik tur gjennom mange land. I EU og Schengenområdet har vi ikke blitt stoppet eller spurt om papirer. Donau går gjennom fire hovedsteder. Vi har nå seilt gjennom Wien, Bratislava og Budapest. Beograd er neste hovedstad vi kommer til. Vi skal nå hjem i tre uker. 25 august fortsetter ferden videre gjennom Kroatia, Serbia, Bulgaria og Romania. Vi gleder oss!

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2016, og er skrevet av Astor/Stensen