Verona med kurs mot Hellas

Motorskøyta Verona med mannskap, Sten og Inger Johanne Stensen, har i 2015 og 2016 seilt gjennom store deler av Europa (13 land). I september 2016 kom de til utløpet av Donau ved Svartehavet og det store Donaudelta. Det er et helt spesielt våtmarksområde med et unikt fugleliv. Delta er nest størst i Europa, 4 178 km2 og ligger både i Romania og Ukraina. Utløpet ved Volga er større, men ikke så godt bevart. Donaudelta ligger på UNESCOs verdensarvliste. Her er nytt reisebrev fra de to – før sommerferien starter for fullt:

Nytt flagg
Bytte av gjesteflagg: I skrivende stund ligger vi i havn i Alexanderoupolis nord i Hellas. Vi ønsker å oppleve fastlandet i nord da det er lite turister og mer ekte Hellas. 1. juli møter vi familie på Skiathos.

Vi fikk ikke gå inn i de minste kanalene, men de var ikke mer enn ca en meter dype og med VERONA var jo det uaktuelt uansett. Vi hadde dagsturer inn i dette eventyrlige våtmarksområdet med spesielle flatbunnede båter og dyktig skipper med lokalkunnskap. I Tulcea var det mulig å være med på slike turer. Delta er det tynnest befolkede område i Europa med sine 10 000 innbyggere. Vi fikk oppleve lokalbefolkningen, små gårder som drev med litt jordbruk og fiske. Det vokser mer enn 1 200 ulike plantearter og 300 ulike fuglearter her(!). Det er hekkeplass for millioner av fugler fra Europa, Asia og Afrika. Den mest kjente er den hvite Pelikanen. Halvparten av bestanden befinner seg her. Vi var heldige å se en stor koloni.

Etter noen dager i Delta gikk vi til utløpet av Donau og byen Sulina, som også er en del av delta. Der måtte vi vente på «været» i tre dager, da det blåste opp til kuling i Svartehavet. Vi skulle seile ned til Constanta på den Rumenske kysten (90 nm). Den seilasen tok 15 timer og vi startet i mørket kl. 04:00 og kom i havn i Constanta kl. 19:00. En lang og spennende seilas.

marmarahavet i solnedgang_7168
Marmarahavet i solnedgang

2017 – på fly til Bucaresi

Verona overvintret Constanta i Tomis Marina. En godt beskyttet marina for vinterstormer fra Svartehavet. Det var en røff vinter med kulde og snø, men det gikk fint med båten. Vi hadde en lokal mann som passet på båten for oss. Sten og vår sønn, Sten Endre, kjørte ned til Constanta uken før påske. En tur på ca. 3 000 km (en vei) for å klargjøre, sette opp master og gjøre service.

20. mai satte vi oss på fly til Bucuresti. En dag som turister i byen og guidet tur i palasset til tidligere president Nicolae Ceausescu. Det var verdens nest største bygg etter Pentagon. Vi tok tog fra Bucuresti til Constanta. En fin måte å se det flotte landet på. 26. mai seilte vi ut av havnen i Constanta og ut i azurgrønt hav med kurs sørover mot Bosporos og Istanbul.

Vi ville bruke god tid ut Svartehavet, hit kommer vi kanskje aldri igjen, i hvert fall ikke med egen båt. Siste byen i Romania var Mangalia. Her sjekket vi ut. Fin havn, men byen var ikke noe spesiell. Mange av byene langs Svartehavet har fått tilskudd fra EU til oppgradering av havnene. Flotte administrasjonsbygg med dusj og toaletter. Manglende vedlikehold er tydelig å se, men likevel har vi sett mange flotte ærverdige bygg.

Bosporos
Mot Bosporos: Etter 15 timer i tung sjø, kunne vi seile inn i Bosporos. En ny milepel var nådd på denne eventyrlige seilasen.
Annonse
20_06_Fuelservice_Bannere_BVNettFuel-service_710x21820_06_Fuelservice_Bannere_BVNettFuel-service_320x250

Landskilpadder

I Balchik sjekket vi inn i Bulgaria. Dette var en fin liten turistby omkranset av kalksteinsfjell og mye fint å se. Her ble vi i to dager.

Neste landligge var Varna. En stor by med stor industrihavn. Siden turismen ikke hadde startet enda, fikk vi ligge i turistbåt-havnen (gratis). Folk stoppet opp og pratet. Det norske flagget synes godt. Mange har besøkt Norge og jobbet der. I Varna reiste vi ut av byen og besøkte «Fossil Forest»». Et stort område med forsteinet trær. Her levde også en koloni landskilpadder. Veldig spesielt. Ingen vet helt sikkert hvordan dette området har blitt til.

Etter utseilingen fra Varna og ut i Svartehavet for å få god seilvind til Verona hadde vi frisk seilas i 2-3 meter bølger. Bare noen timer senere var det havblikk og vi berget seil og fikk oss en god svømmetur rundt båten (m/line) langt ute i Svartehavet. Neste innseiling var Nesebar. En helt spesiell by ute på en halvøy. Godt bevarte bymurer og 40 kirker, noen bare ruiner, andre restaurerte – og flotte. Byen ligger på UNECOs verdensarvliste. Det var som å vandre i et museum. Det var også en folklore festival den helgen vi lå der med dans og musikk. Denne byen var verd et besøk og kan anbefales.

IMG_7080
Svartehavet: 26. mai seilte vi ut av havnen i Constanta og ut i azurgrønt hav med kurs sørover mot Bosporos og Istanbul.

Blodpris i Tyrkia

Men vi måtte videre på vår seilas. Vi overnattet i Sozopol og til sist Tzarevo som var siste havn i Bulgaria og utsjekk. Det var en veldig urolig havn, og anbefales ikke til overnatting som vi gjorde. Neste morgen klokken 04:00 startet vi på seilas ut Svartehavet. En lang dag, da det ikke er noen havner å søke ly i. Etter 15 timer i tung sjø, kunne vi seile inn i Bosporos. En ny milepel var nådd på denne eventyrlige seilasen. Vi fikk ligge i fiskehavnen Rumeli rett innenfor munningen til sundet. Så lenge vi ikke hadde sjekket inn hos grensepoliti fikk vi ikke gå i land. Det er en bestemt havn i Istanbul, Atakoy, hvor innsjekking foregår.

Dagen etter var det et spent mannskap seilte ut i Bosporos med kurs for Istanbul. Bosporos er som en travel handlegate før jul, båter på kryss og tvers, mot oss og etter oss. Vi måtte hele tiden passe oss for ferger som krysset leden. Det var en stor opplevelse. Historiske bygninger lå på rekke og rad.

Litt sør for Istanbul ligger Atakoy marina, der skulle vi som sagt tidligere, sjekke inn og bli noen dager. Vi hadde hørt mye om agenter som tok «blodpris» for å bistå med papirer, men at de var så pågående og frekke kom som en overraskelse. Sjekke inn i Tyrkia og bli i fire dager som planen var ville koste oss tett på kr. 11 000.-. Vi ønsket ikke å bruke så mye penger på å ligge der, så vi sa takk og farvel til en litt «snurt» agent og seilte videre. Det samme gjorde våre danske venner også.

Tyrkia Canakkale marina

Inn mot Hellas

Etter 20 nm på Mamarahavet, kom vi til en nybygget fiskehavn hvor vi fikk ligge natten over. Dagen etter seilte vi sørover i Marmarahavet, og før innseilingen til den lille fiskelandsbyen Kumbag fikk vi oss en dukkert i Marmarahavet. Nok en fiskehavn hvor vi fikk ligge gratis. Hyggelige folk hvor vi kunne gå i land, handle og se oss om. Her var det ingen turister, så noen langveisfarende skandinaver ble hilst velkommen.

På kvelden og dagen etter kom det uvær med regn og torden, så vi hadde landligge i to dager. Etter nye 50 nm kom vi Gelibolu ved til innløpet av Dardanellene. Der hadde vi planer om overnatting, men det var ikke plass til oss. Vi må alltid ta høyde for at det ikke er plass og ha reservetid før det blir mørkt. Nye fire timer gjennom Dardanellene kom vi til Canakkale. Der var det en flott havn hvor vi ble i tre dager. Her sjekket vi både inn og ut av Tyrkia. Det var viktig for å kunne seile inn i EU område og ha båten der de neste 18 mnd. På vei ut i Egeerhavet hadde vi dansende delfiner rundt båten. I skrivende stund ligger vi i havn i Alexanderoupolis nord i Hellas. Vi ønsker å oppleve fastlandet i nord da det er lite turister og mer ekte Hellas. 1. juli møter vi familie på Skiathos.

IMG_7134

Artikkelen sto på trykk i Båtens verden i 2017, og er skrevet av Astor/Stensen

Endret: 21.05.2020