De magiske mikroøyeblikkene
Har du opplevd det? Den hyggelige kommentaren på kaien? Personen som smiler til deg i butikken? Nabobåten som byr på hjemmelaget fiskesuppe? Jeg kaller det magiske mikroøyeblikk – og de lyser opp båtturen!
Magi på Kiwi
Jeg var i kassen på Kiwi og fikk opp beløpet jeg skulle betale.
– 584 kroner, stod det. Jeg hadde forventet høyere sum, for jeg hadde handlet ganske mye.
– Oi, men det beløpet der var ikke så ille – jeg har opplevd verre! sier jeg spontant og kassamannen bryter ut i latter.
– Jaha, så du har opplevd verre ja? smiler han bredt.
– Å jada, flere ganger, det kan lett bli over 2000 kroner, så dette var ikke gale i det hele tatt! humrer jeg.
Vi får oss begge en latter. Øynene hans smiler. Han var vel lei av å spørre om hvor mange plastposer folk skal ha til varene sine, og si «Ha en god dag» til hver bidige kunde han ekspederer. Denne gang ble det en kort samtale, utvekslet noen hyggelige ord, smil og latter – sikkert en herlig avveksling.
Jeg slenger de to Kiwi-posene i bilen og kjenner en slik varm, deilig følelse sprudle i kroppen.
Hva var det som skjedde nå nettopp? spør jeg meg selv i bilen.
Jo, jeg opplevde et magisk mikroøyeblikk! Så gøy!

Hvilken type er du?
Det er mange ganger jeg har kommet inn mot en kai for å legge til. Det er ofte litt krevende med utålmodige små barn ombord, og er det strie strømforhold og vind blir det enda verre. Noen ganger er det svaberg med krevende tilkomst. Skjær, båttrafikk, grunner og varierende bunnforhold spiller også inn.
Det er mye å tenke på – lett å bli stresset.
Mange folk er observante. De kommer og hjelper til med et smil, tar i mot tauet, utveksler hyggelige ord. Da blir jeg så glad og føler meg velkommen i havnen. Noen få titter så vidt opp fra mobilen sin og er milevis fra å strekke ut en hjelpende hånd, heldigvis er det få av dem. Jeg er stor fan av førstnevnte kategori og prøver selv å skape magiske mikroøyeblikk. Det er lett, tar kort tid og koster ikke penger. Micromoments of love kalles det i utlandet. Hvilke gode møter med mennesker har jeg hatt i dag?

Vi er feiltastiske
– «Så morsomt innlegg du hadde på Facebook sist uke. Jeg lo virkelig godt da jeg såg bildet du hadde lagt ut.» Eller: «Så koselig dere har gjort det i båten deres». Om jeg blir glad for det noe andre gjør, så prøver jeg å si det til dem. Ikke bare tenke det, men si det. Og mine egne tabber og flauser deler jeg raust. Det handler om å by på seg selv. Tørre å si og vise at man ikke tar seg selv så høytidelig. Tørre å vise sine egne feil og mangler. I sommer har jo jeg tabbet med ut flere ganger! Jeg har for eksempel gjort den kardinaltabben at jeg har falt ned i den åpne luken fremme på dekket da jeg var i Møkster i Austevoll. Jeg slo meg skikkelig og flaks at jeg ikke brakk noen ribbein! Hvordan klarte jeg å falle ned i luken når det var jeg selv som hadde åpnet den få minutter tidligere?? Helt utrolig.
Vi gjør sikkert alle tabber innimellom når vi er på sjøen, samtidig som vi alle som oftest tar veldig gode vurderinger og avgjørelser. Vi er fantastiske. Vi er feilaktige. Vi er feiltastiske!

Fiskesuppe på Smedaholmen
I sommer ble jeg positivt overrasket da jeg fikk servert en kasserolle med nydelig fiskesuppe av nabobåten da jeg lå til anker på Smedaholmen friluftsområde i Fitjar kommune. De hadde trukket garn, fått masse fisk og laget en smakfull fiskesuppe fra bunnen av. Selv hadde jeg spist Toro-poser flere dager i strekk, så gjett om fiskesuppen smakte herlig! Det kostet ikke de som gav suppen så mye, men ble en stor glede for oss. Et godt minne jeg kommer til å huske lenge, lenge.

Blir ikke fattig av å gi vekk
Da vi besøkte et vennepar på Bømlo i sommer fikk vi servert nybakte rundstykker med syltetøy fra hagen til frokost, fiskesuppe fra bunnen til middag og hjemmelagde kokosboller til kaffen. Våre gode venner Gerda Øen og Jan-Ove Øen er så gjestfrie og rause at det kjenner ingen grenser. Det var Gerda Øen sin bestemor som en gang sa: «Jeg har aldri kjent noen som har blitt fattig av å gi noe vekk.».
Det budskapet tar jeg med meg videre i livet.
Skape de gode stundene
«Ikke vent på de gode stundene, men gjør stundene gode», var det en klok kvinne som sa. Jeg syns det er en veldig fin setning. Det handler om å ta initiativ til gode opplevelser, ikke bare vente at gleden skal komme. Man kan for eksempel sende en fin melding til en person som betyr noe for en, invitere på kafébesøk eller kjøpe en blomst? Komplimenter er gratis å gi bort og gjett om de settes pris på! Slike små gester gjør andre glad. Vi skaper gode stunder og sprer kanskje litt glede.
De gode stundene – mikroøyeblikkene – starter gjerne med et smil og en fin kommentar.
Artikkelen er skrevet av André Marton Pedersen