Den 1. oktober er for mange noe absolutt helt spesielt. Da starter årets hummerfiske, og i løpet av de neste to-tre kommende månedene skal tusenvis av teiner i sjøen. Den gamle hummerfiskeplassen fra i fjor, eller kanskje førti år tilbake, skal kapres før naboen, hummerne skal måles, det skal bli stjålet redskap og det skal bli høylytte diskusjoner om «hvorfor noen la teina si over min». Fangsten skal veies, sammenliknes med fjoråret eller en generasjon tilbake. «Hummerbordet» skal være det største på sosiale medier. Spenningen er til å ta og føle på flere nautiske mil unna.

Velkommen til hummerfisket. Vi bestemte oss for å delta i sirkuset for aller første gang i fjor, og her kommer vår rapport. Den opprinnelige planen var å lage en omfattende reportasje med tips, triks og en «ABC-guide» for deg som kanskje ønsker å ta del i det hele. Etter et par uker på feltet med både hobby- og yrkesfiskere måtte vi innse at ideen kom til å seile sin egen sjø. Resultatet ville blitt en tykk bok med ørten forskjellige fremgangsmåter og meninger, og de beste tipsene, og ikke minst fiskeplassene, ville nok heller aldri blitt offentliggjort.

I denne reportasjen skal vi derfor på en ydmyk måte prøve å skildre vår opplevelse av hummer-sirkuset, gi et lite innblikk og kanskje spe på med noen tips – men mest av alt forhåpentligvis inspirere flere til å bruke skjærgården også på høsten.

Forberedelsene & utstyret

Før vi går i gang med å se på redskap og utstyr er det viktig å sette seg inn i de konkrete reglene fra Fiskeridirektoratet. Kortversjonen og de viktigste reglene finner du i egen faktaboks.

Som med så mye annet kan hummerfiske gjøres enkelt og rimelig eller dyrt og avansert. På Biltema får du hummer-/krabbeteiner fra 200 kroner, og med egen båt og litt lokal kunnskap om skjærgården er du i gang. Vi valgte å rigge «den ultimate hummerfiskebåten» – en Sting 535 Pro og Evinrude 50 hk. E-Tec på hekken med en elektrisk teinehaler fra Northlift og Carapax, samt en Garmin GPSmap 7407xsv. Vi fikk Stokken Båt og Motor til å rigge båten, og forhandleren på Hvaler har lang erfaring med slike båter. Faktisk selger de flere slike «pakker» til folk som utelukkende skal være med på hummerfisket(!).

Båten ble lastet med seks hummerteiner fra Carapax, og vi fikk butikksjef Kjell Erik Skovly hos Maritim Båtutstyr i Fredrikstad til å veilede oss. – Av disse teinene har vi to typer. En fritidsteine som er seks kilo lettere enn denne proffteina, som har en tykkere stålkonstruksjon og kraftigere tauverk. Proffteina vil ligge roligere på bunn og skal fiske bedre, reklamerer han.

Av tauverk bruker vi Carapax sine ferdige lenker på 34 meter med 50/50 flytetau og synketau og en blåse i enden. I tillegg anbefales det å knyte på ytterligere en blåse – en «sikring», for strøm og eventuelt båter som kjører i tauet. Det tipset skal vi komme tilbake til. Optimistiske Kjell Erik sender også med en pakke strikker til å sette på hummerklørne med tilhørende tang, samt et «hummermål» – og en sanketeine med to kammer, for hummer og et for krabbe. Hva som er den ideelle agna er det også svært varierte meninger om, men nedsaltet og vellagret makrell fra sommeren er ofte brukt, samt annen fet, «råtten» fisk som laks. For vi som henger oss på hummerjakta i siste liten må sverge til agnpellets, i vårt tilfelle fra OK Marine. På Maritim betaler vi 399 kroner for en femten liters bøtte.

Båten

Sting 535 Pro med styrekonsoll og 50 hk. på hekken blir en god venn. For det første er dette en enkel «jolle» på knappe atten fot, med bredde på 2,23 meter. Takket være grå innerliner er den enkel å holde vedlike og veldig ideell til formålet. For det blir mye søl og gris av hummerfiske – og denne selvlensende båten spyler vi bare av etter bruk. Selve styrekonsollen kan plasseres der det er ønskelig, og vår «standardplassering» på styrbord side langt forut, med kort avstand til teinehaleren, er usedvanlig praktisk når vi kun er en person om bord. Vi setter etter hvert også stor pris på de forholdsvis høye skrogsidene med minimal vinkel – altså kommer vi helt ut i sidene når vi skal håndtere teinene. Sting 535 har også stor plass til å stable teiner akterut, så her er det god plass til ti teiner om så skulle være.

Sting produseres på Nordkapp-fabrikken i Polen og distribueres av Frydenbø Marine. Etter på snittet hardt bruk med teiner på femten kilo ut og inn og til tider ganske rufsete sjø og forhold, turer i åtte kuldegrader med snø- og isforhold, besto båten styrkeprøven. Her er det ujålete og enkle løsninger som fungerer til sitt bruk, og vi skal ikke legge skjul på at vi ble nokså glade i båten etter noen timers bruk. Det eneste vi såklart skulle ønske oss ved flere anledninger var et tørt og varmt styrhus, men varme klær og en kaffetermos gjorde susen.

Takket være bredden er båten stabil, og vi kunne fint stå flere på rekka uten at det ble ubehagelig. I fart er den retningsstabil og går raskt i plan, særlig med både oss og teinehaleren som vekt langt forut. Med største motoralternativ på 50 hk. måler vi en toppfart på cirka 30 knop

Første skoledag…

Som med mye annen fiske og sport kan hummerfiske virke enklere enn det faktisk er. Å kjøpe seg et par teiner, knyte sammen noe tau med blåser på og kaste ut et egnet sted eller der det ligger andre teiner og dra opp hummer etter hummer skal vanskelig gjøres. Det krever trening, råd og vink, den riktige agna, og kanskje til og med lokal kunnskap om de beste fiskeplassene. Og kanskje en smule flaks? Derfor blir det ingen ABC-oppskrift fra oss denne gangen, men vi skal dele de tipsene vi snappet opp.

Først ut er hobbyfisker Øivind Tvete. Øivind har fisket hummer på Hvaler i en mannsalder, og hjelper oss med riggingen av utstyret og første setting. Som nevnt har vi først flytetau til teina så ikke tauet skal feste seg/ligge i veien for teina og bunnen, og deretter synketau. Flytetauet fester Øivind på enden av teina slik at vi også kan dra den litt under vann, hvorfor skal vi komme tilbake til. Som habil hobbyfisker blir tauet spleiset, men for de som ikke klarer dette duger det om du slår et halvstikk og stikker tampen på tauet gjennom kordellene på tauet et par ganger.

I andre enden fester vi en bøye med navn og adresse på, men denne holder ikke om en båt kjører over og kutter tauet, eller ved sterk strøm. Øivinds tips er derfor å skjøte på et ekstra tau med egen blåse, som en sikring – cirka åtte favner fra. Det er selvsagt utallige måter å rigge en teine på, så dette er en av mulighetene. Noen pleier også å fiske med flere teiner på en og samme lenke, mens vi velger å kjøre en og en.

Alt tau legges oppi hver teine før avreise, og seks teiner senere er vi klare for avreise. Nå skal agn – i vårt tilfelle pellets – i agnposen, og cirka fjorten dager etter sesongstart 1. oktober setter vi snuta mot farvannet utenfor Stokken på Hvaler. Øivind bruker ekkoloddet fra Garmin med både side- og down-vü-visning. Kort fortalt ser han etter steinbunn og bratte «skråninger» eller steinrøyser. Vi sirkulerer flere ganger ved «mål» før vi slipper teina forsiktig ned og holder igjen slik at den treffer skåningen. Her er det med andre ord ikke bare å slippe teina rett til bunns.

Så er det store spørsmålet – hvor mange søvnløse netter må vi vente.. Vi setter teinene en lørdag, og siden det er «helligdagsfred» i vårt område, blir vi pent nødt til å vente over helgen.

Øivind Tvete forteller oss at det kan være smart å dra ofte om en har mulighet, typisk annenhver dag eller hver tredje dag. For det er stor sannsynlighet for at en taskekrabbe finner veien i teina, og da er det svært liten sannsynlighet for at hummeren går inn. Etter fem dager trekker vi, og resultatet er krabbe i hver teine.. Ikke helt uvanlig – og en hummerfiskers «mareritt». Vi agner på nytt og tar med teinene til et nytt sted, utenfor Strømtangen fyr.

Livet på fyret – og på sjøen

Ytterst på Strømsholmen i vestre innløp til Fredrikstad, med utsikt til Hvaler-øyene og ytre deler av Oslofjorden, ligger Strømtangen fyr. Fyret ble tent første gang i 1859 og har vært bebodd frem til 1977. I dag er det Onsø Beviset som holder fyret med tilhørende kai og sjøboder vedlike og driver utleie gjennom Oslofjorden Friluftsråd. Vi har fyret og fasilitetene som base under resten av hummerfisket, og blir introdusert for en garvet fisker og sjømann, Odd. Og for de som lurer på hva som regnes som god fangst, kan Odd fortelle dette: – Kan du dra fem teiner og få to hummere er du innafor. 3 på 5 teiner er bra, og 11 på 5 teiner er helt i skya, sier han.

– Det er ingen tvil at hummerfisket har hatt sin opp- og nedsving gjennom mange år. Det var en periode for noen år siden det var veldig magert, men etter at det ble innført minstemål, fluktåpninger og så videre ser vi en liten oppsving igjen. Men det er bare å se ut stuevinduet her, det kryr av redskap og blir bare mer og mer for hvert år, forteller Odd.

Han skryter også av de moderne ekkoloddene som gir nøyaktige mål på meteren. – Jeg bruker den konsekvent, mens vi tidligere så på flaggstenger, hvite hus over den og den varden og så videre.

Fisker Odd gir oss noen tips på veien og lar oss prøve fisket på egenhånd ut sesongen. Et av dem er å ha god kontroll på synke- og flytetau, og et annet er og ikke kaste agn-restene fra teina på samme plass som vi skal fiske på.

Vi prøver å finne egne plasser der bunnforholdene tilsier fjell eller stein, og der det er skråninger, men skulle vi fulgt fiskerens tips burde vi også målt sjøtemperatur, saltinnhold og ledigheten i vannet, samt tatt hensyn til strømmen – under vann, ikke i overflaten. «Yrkesfiskere om det»…

Det blir noen usedvanlige og helt ubeskrivelige turer i skjærgården, som kommer til å bli stående som «den beste tiden» av hele årshjulet til en båtinteressert journalist og hyppig båtbruker. Det første som slo oss er alle de båtene som plutselig dukket opp fra «intet». Selv en blåsete dag med regn i luften i slutten av oktober var vi ikke alene på fjorden, og det var flere båter å se enn en tilsvarende dag i juli. Og nettopp det blir litt ikonisk for vårt hummerfiske. Så lenge det ikke blåste så mye at teinene ble umulig å få opp, dro vi ut. Regn, snø og sludd eller vind.. Med gode klær og fyr i peisen på Strømtangen ga det bare prikken over i-en.

Det kan også bli litt vel spennende av og til når teinene gjerne settes nærme holmer og skjær, i delvis ubeskyttet farvann… Mens vi en dag er helt avhengige av å være to personer med dyp konsentrasjon for å få tauet på teinehaleren og teina om bord, mens baug eller hekk er mot store bølger, for så å få lagt den greit på plass igjen. Til neste dag, når vannet ligger speilblankt og solen varmer, kaffen er nytraktet og det helt spesielle lyset som kun finnes om høsten gir en helt unik atmosfære i den rolige skjærgården. Det er denne kombinasjonen, disse kontrastene og opplevelsene, sammen med den enorme spenningen og kriblingen hver eneste gang vi drar for å trekke, som gjorde hummerfisket til noe minnerikt.

Vi erfarte «dessverre» at det lønner seg å være tidlig ute om du skal få godt resultat på de «kjente plassene». Stort sett er veldig mange av de gode og kjente hummerplassene «opptatt», og her blir det dårligere og dårligere resultat jo lenger ut i sesongen vi kommer.. Med vår deltakelse fra slutten av oktober, og med forholdsvis få trekk i løpet av november, var det bare å erkjenne at det ikke ble noe hummermåltid – for i år, vel å merke. Vi skal være med fremover! Men, et lyspunkt for oss særdeles hobbyfiskere er at vi fikk bra med taskekrabbe i teinene, og da er også et helt spesiell høydepunkt å kunne koke fangsten på bryggekanten etter en hyggelig og hard dag på sjøen.. Det må bare oppleves!

Ekkolodd – et godt redskap

Vår hummerfiskebåt er utstyrt med en Garmin GPSmap 7407xsv, og det har skjedd mye på denne fronten de siste årene skal vi tro Garmins egen Christer Skaug. Garmin disponerer egen testbåt og deltar også på hummerfisket, og Christer er fritidsdykker og har flere ganger sett hummeren på dypet. Vi inviterer han om bord.

– Ekkolodd er en tilvenningssak. Gå gjerne over kjente områder for å se hvordan ekkoloddet tegner forholdene. Særlig der du vet det er stein- eller sandbunn for eksempel. Ellers er en generell grunnregel at tynn bunnstripe er myk bunn og tykk stripe hard bunn, men her har man selvsagt nyanser også. Øving gjør mester, oppfordrer Skaug.

Rivende utvikling

– Bare i løpet av mine ti år i Garmin har det skjedd enormt mye med ekkoloddteknologien, som også er til glede for en hummerfisker. Tidligere snakket vi om 2-frekvente ekkolodd med 50, 77 og 200 kHz, mens nå er det CHIRP (pulsmodulasjon) som gjelder. Istedenfor å sende ut bestemte en- eller to-frekvenser sendes det nå ut et spekter av frekvenser, for eksempel fra 80 og hele veien opp til 160 kHz – hvor alle frekvensene sendes ut. De rimeligste svingerne/giverne er fortsatt tofrekvente, men du skal ikke veldig langt opp før du får CHIRP. Det er absolutt å anbefale om du skal bruke ekkoloddet til fiske – og det er altså svingeren som er avgjørende her – og vi anbefaler først og fremst at svingeren er i kontakt med vann, altså enten hekk- eller gjennomgående montert, men det finnes også nå innvendige CHIRP-svingere.

CHIRP-svingerne begynte å komme i 2012, men da primært for yrkesfiske. Det er slik at forskjellige objekter responderer på forskjellige frekvenser, og da får vi mye mer informasjon tilbake enn ved tradisjonelle to-frekvente lodd. I tillegg så utnytter CHIRP effekten på en bedre måte, noe som gjør at man kommer like dypt med mindre effekt. Vi kommer for eksempel like dypt med 600 W chirp som med 1 kW tradisjonell, forteller Christer Skaug.

I vår båt sitter en svinger av typen GT51M-TM, og her har vi også ClearVü- og SideVü-funksjon. – Dette er skanningslodd som gir fotografiliknende bilde, og er således gode verktøy spesielt for å finne bunnstrukturer – type bunn, finne objekter og så videre. Med den tradisjonelle visningen kombinert med ClearVü- og SideVü har du det du trenger for å kunne se hva slags bunn det er, samt ulike formasjoner og strukturer. Perfekt for hummerfiskeren. Den tradisjonelle visningen gjør det gjerne enkelt å skille mellom hard og myk bunn, mens SideVü og ClearVü gjør detaljene og strukturen enklere å lese, fortsetter Skaug.

Vi tar han med ut på feltet, og første, praktiske spørsmålet dukker opp. – Hvor fort kan vi egentlig kjøre for å at ekkoloddet fortsatt skal henge med?

– Dette avhenger av montering i forhold til forstyrrelser fra propellstrøm for eksempel, men den tradisjonelle visningen skal henge med i tyve knop. For Side- og Downvü blir resultatet best under syv knops fart, men også denne visningen bør kunne vise dybden i høyere hastigheter.

– Bruk, bruk, bruk. Det handler om å få trening, er Skaugs oppfordring. Og som en start – alt du ser på et tradisjonelt ekkoloddbilde er historikk.

De viktigste hummerfiskereglene

De fullstendige reglene for hummerfisket finnes på Fiskeridirektoratets nettsider, og her er kortversjonen – og de viktigste spillereglene for fritidsfiskere:
Hummerfisket starter 1. oktober kl. 08:00. Fra svenskegrensen til og med Sogn og Fjordane kan du fangste til og med 30. november, og i resten av landet ut desember.
Hummer med utvendig rogn er fredet hele året, og det er et minstemål på 25 centimeter.
Som fritidsfiskere kan vi ha inntil 10 hummerteiner per person og per båt.
Også teinene som brukes har egne krav, blant annet at det skal finnes to fluktåpninger på minst 60 millimeter.
Det er «helligdagsfred» – ikke mulig å sette eller trekke teiner – søndager fra svenskegrensen til og med Vest-Agder.

Artikkelen sto på trykk i Båtens Verden i 2017, og er skrevet av Vetle Børresen