Båtlivsundersøkelsen 2018

Dette er båtlivet i Norge

Den omfattende Båtlivsundersøkelsen 2018 gir interessante og omfattende data om nordmenns båtliv og forhold til fritidsbåter.

Den store Båtlivsundersøkelsen som ble gjennomført i 2012 gav første gang i historien et representativt bilde av norsk fritidsbåtliv. Nå foreligger en fersk undersøkelse basert på 2017-sesongen, som nok en gang har blitt utført av Opinion og initiert av KNBF i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, Kystverket og flere andre organisasjoner. Båtens Verden er en av samarbeidspartnerne, og har fått tilgang til materialet. Her er våre utvalgte funn. (Vi tar forbehold om eventuelle trykkfeil).

Fritidsbåtlivet er i vekst, men i en litt annen form nå, enn tidligere

IMG_9190_red
30,9 % av norske husstander er helt eller delvis båteiere. I 2011 var tallet 24,5 %.

3 viktigste innsikter og funn

1. Økende deltakelse – fra «båtfolk» til «folket i båt»

Fritidsbåtlivet er i vekst, men i en litt annen form nå enn tidligere. Flere husholdninger er båteiere, og flere er på tur gjennom sesongen. Båtene er blitt mindre og salget av kajakker og kano har eksplodert. I tillegg ser vi at andelen av små motorbåter (uten overnattingsmuligheter) er sterkt økende.

2. Mer sikkerhetsfokus

Flere oppgir at det alltid benyttes godkjente flyteplagg blant alle om bord. Spesielt kraftig økning blant eiere av motorbåter uten overnattingsmuligheter.

3. Aksept for regler

7 av 10 ønsker spesielt hurtigbåtsertifikat
6 av 10 ønsker strengere fartsgrenser om natten
Halvparten ønsker strengere promillegrenser

12 % har planer om å kjøpe splitter ny båt. Det er størst båttetthet på sør- og vestlandet.

DSC_6469
12 % har planer om å kjøpe splitter ny båt.
Annonse
580×400320×250

Deltakelse i sjølivet

Nye husholdninger inntar båtlivet

30,9 % av norske husstander er helt eller delvis båteiere. I 2011 var tallet 24,5 %. Som fritidsbåt inkluderes alt fra kano/kajakk/jolle/vannscooter til større motor- og seilbåter, men ikke seilbrett eller jolla som tilhører annen båt.

Det er størst båttetthet på sør- og vestlandet (35,7 %), mens den laveste andelen er i Oslo (22,6 %). Andelen har økt i samtlige regioner siden 2011.

60 % på båttur

60,5 % mellom 18 og 74 år har vært på en eller flere båtturer i 2017, og det er sør- og vestlendinger som er mest på tur (2 av 3). 3,6 % av de som har vært på båttur, har leid båten i Norge, mens 3,8 % har leid båt i utlandet, noe som er en dobling fra 2011.

Dette tenker husstandene

53,9 % av husstandene ønsker en eller annen gang i løpet av de neste to årene å feriere ved norskekysten.

21,4 % har planer om å kjøpe brukt båt i løpet av fem år (økning fra 16,2 % i 2011).

12 % har planer om å kjøpe helt ny båt i løpet av fem år. (økning fra 9,7 % i 2011). Det utgjør et potensiale på ca. 250 000 nye båter(!).

2,7 % har planer om å leie fritidsbåt i Norge i 2018. Det er imidlertidig noe færre som har planer om å leie fritidsbåt i 2018 enn andelen som svarte at de faktisk leide i 2017.

Medlemskap i forening, klubb eller organisasjon

23,7 % av husstandene har et medlemskap i en forening, klubb eller organisasjon i forbindelse med at de har fritidsbåt, mot 29,6 % i 2011. Allikevel er antallet totalt sett større. Det er størst andel i kategorien seilbåt (65,8 %) som er medlem i en forening eller organisasjon.

Solgt båt i 2017

3,7 % har solgt båt i 2017 (ca. 80.000 husholdninger). Det er en økning fra 2,6 % i 2011.

4 120 båter er større enn 49 fot. 17,9 % av hovedbåtene har toppfart over 30 knop. Utenbordsmotoren styrker seg.

Er du interessert i båtlivet?

Akkurat nå jobber vi med nye artikler og en videoserie. Meld deg på nyhetsbrev og få varsling når vi publiserer noe nytt!


IMG_0294
Mer enn halvparten (53,3 %) av hovedbåtene har utenbordsmotor (mot 48,6 % i 2011).

Båtfakta

Antall båter i husstanden

60 % av båthusholdningene har én båt og 40 % to eller flere. Sammenliknet med 2011 har en større andel av husstandene kun en båt (55,4 % hadde kun en båt i 2011).

Antall båter i Norge

Det finnes totalt ca. 948.000 fritidsbåter i Norge, noe som er en økning på nesten 200.000 fra 2011 (752.000). Årsaken til veksten er en mer enn dobling av kanoer og kajakker, samt økning i antall motorbåter uten overnatting.

Den norske båtparken:
42,4 % er motorbåter uten overnattingsmulighet
17,9 % er kano og kajakker
17,4 % er jolle, robåt uten motor
17 % er motorbåter med overnattingsmulighet
4,3 % er seilbåter
1 % er vannscooter

Hva slags type motorbåt…?

80,6 % av hovedbåtene er bygget i plast/glassfiber, mens 1 av 10 er bygget i tre. Aluminium har økt fra 3,8 % i 2011 til 5,6 % i 2017.
61,2 % av hovedbåtene er fra 1990 eller senere, hvor 45,7 % er nyere enn fra 2000. Båtparken har totalt sett blitt «yngre» siden forrige måling. Seilbåtene er i gjennomsnitt eldst, der største andel (23,8 %) er fra 1980-1989 og bare 4,2 % er nyere enn 2010 (sammenliknet med motorbåt med og uten overnatting, der 20,3 % er i samme aldersgruppe).

Båtstørrelse

60,9 % (418 189 stk.) av hovedbåtene har en lengde på mellom 14 og 25 fot.
9,1 % er mellom 26 og 32 fot
4 % (27 467 stk.) er mellom 33 og 40 fot
0,9 % (6 180 stk.) er mellom 41 og 48 fot
0,6 % (4 120 stk.) er større enn 49 fot

Så fort går båtene

27,5 % av hovedbåtene har en maks hastighet på minst 20 knop. De fleste (14,9 %) har toppfart på mellom 20 og 29 knop.
17,9 % går over 30 knop (22 % i 2011).

Båtutrustning

Totalt for alle båter er det
flyteplagg/vester til alle
(75,3 %) som blir nevnt under «hva slags utrustning finnes i husstandens hovedbåt». Noen andre interessante funn:
82,4 % av motorbåter med overnatting har brannslukningsapparat.
Andelen som hadde papirkart om bord falt fra 48 % i 2011 til 36,9 % i 2017.
52,1 % av seilbåtene og 37,7 % av motorbåtene med overnatting har VHF om bord.

På hekken

Mer enn halvparten (53,3 %) av hovedbåtene har utenbordsmotor (mot 48,6 % i 2011), mens 15,8 % har innenbords diesel (26 % i 2011). Hele 16,2 % har ikke motor (mot 8,5 % i 2011). 1,6 % har elektrisk motor, mot 1,1 % ved forrige måling.

38,3 % av hovedbåtene har en samlet motorkraft over 50 hk.
16,4 % har 0-9,9 hk (mot 11,4 % i 2011)
3,2 % har mer enn 300 hk.

56,3 % har en motor som er en 2000 modell eller nyere. 14,4 % har en motor som er eldre enn 1990 modell.

Vi bruker 7 milliarder kroner på båtlivet hvert år. Snittverdien på hovedbåten er 129 203 kroner. Flere leverer inn båten til totalservice. Forbruket per dag båten var i bruk var i snitt 441 kroner.

IMG_9904
5,8 % av båtparken har verdi på kr. 500.000 eller mer.

Økonomi

Salgsverdi

Basert på 565 000 båter med oppgitt verdi, lå gjennomsnittlig antatt salgsverdi for hovedbåt på 129 000 kroner ved sesongstart 2017, mot 180 110 kr. i 2011. Total verdi for hovedbåtparken estimeres til ca. 73 milliarder kroner. Totalt verdiestimat for hovedbåtparken er på samme nivå som sist (som var i underkant av 75 milliarder). En større andel av båtene oppgis å ha lavere salgsverdi enn ved forrige måling.
21,5 % har verdi mellom kr. 10.000 og 49.000
5,8 % har verdi på kr. 500.000 eller mer.

Seilbåter med overnattingsmulighet har gjennomsnittsverdi på ca. kr 399 000 (økning). Motorbåter med overnattingsmulighet har gjennomsnittsverdi på ca. kr 302 000 (økning). De mindre motorbåtene har en gjennomsnittsverdi på ca. kr. 79 000 som er en liten nedgang. Kano/kajakk blir oppgitt med høyere gjennomsnittsverdi enn ved siste måling.

Forbruk

Vi bruker mer penger på båt og båtliv. I 2017 forbrukte husstandene som eide båt totalt 7 milliarder kroner, mot 6,25 milliarder i 2011. Den største enkeltposten er fortsatt drivstoff, deretter vedlikehold/service. Vi ser en markert økning i postene oppgradering/utstyr/bekledning, samt fornøyelser og shopping.

I sum brukte hver husstand i snitt 12.358 kroner i 2017-sesongen.

Vedlikeholdstjenester

63,3 % gjør alt vedlikehold selv, en økning fra 61,6 % i 2011.
14,9 % leverer inn båten til totalservice på et verft eller en marina, en økning fra 12 % i 2011.

Båtforsikring

3 av 10 (30,1 %), har båtforsikring med full kasko. 8,5 % har båtforsikring med delkasko og 7,7 % har båtforsikring med kun ansvar. 12 % har båtforsikring gjennom innboforsikring.

Annonse
sensarmarine580x400_v1sensarmarine320x250_v2

83 % bruker båten. De fleste bruker båten til dags- og fisketurer.

IMG_5885
De fleste bruker båten til dags- og fisketurer.

Bruk av fritidsbåt

Bruk

83,2 % benyttet båten i løpet av 2017-sesongen, en reduksjon fra 2011-sesongen (86,2 %). Båtene som ble benyttet oftest var motorbåt med og uten overnatting, der 92,8 % og 86,1 % oppga å ha anvendt disse, etterfulgt av seilbåt (83,9 %).

24,8 % oppgir at det kun var en person (meg selv) i husstanden som kjørte fritidsbåt i 2017, mens 35,5 % sier det var to personer. Det er flere personer i husstanden som kjører båt nå enn tidligere.

Båten ble i snitt brukt 28 dager i 2017, mot 34 dager i 2011. Antall overnattinger var i snitt 9 dager i 2017, en økning fra 7 dager i 2011.

4,6 % har reist fra Norge til utlandet med fritidsbåt i 2017, en nedgang fra 6,4 % i 2011. Det vanligste reisemålet i utlandet er Sverige (77,3 %) og Danmark (16 %).

Anvendelsesområder

De vanligste anvendelsesområdene for de norske fritidsbåter er dags-/ettermiddagsturer og fisketurer. Hele 7 av 10 (70,1 %) benytter vanligvis båten til dags-/ettermiddagsturer, mens 6 av 10 (63,4 %) bruker den til fisketurer.

Motorbåt med og uten overnatting brukes i noe større grad enn de andre båtkategoriene til dags-/ettermiddagsturer (77,8 % og 71,5 %). Seilbåtene brukes i noe større grad til helgeturer med overnatting og ferieturer.

Andelen bruker båtene mindre til helge- og ferieturer. Mens 19,4 % dro på helgetur i 2011, gjør 17,1 % det nå. 16,9 % dro på ferieturer med båten i 2011, mens 10,5 % gjorde dette i 2017.

Fasiliteter i gjestehavna scorer lavest. Over 12 % har en båt de vurderer å vrake.

DSC_0142
Flere myke trafikanter: Båtene er blitt mindre og salget av kajakker og kano har eksplodert.

Opplevelse, miljø og helse

Tilfredshet med servicetilbud

4 av 10 (39 %) er meget eller ganske fornøyd med tilgang til drivstoff når de er ute med båt. Tilsvarende andel er meget eller ganske fornøyd med tilgang til drikkevann (38,6 %) og mulighet til å kaste søppel (34,3 %). Generelt ser vi at servicefunksjoner som informasjonstilbud, service, toaletter, dusj og klesvask i gjestehavn scorer lavest på tilfredshet.

Vraking og vrakpant

23,5 % har en båtmotor de ikke benytter/som ikke sitter på en båt. 12,4 % har en eller flere båter som ikke er i bruk som de vurderer å vrake, en liten økning fra 2011. Det tilsvarer over 83.000 båter(!). Over halvparten av disse er 9-14 fot, mens 19,4 % er mellom 15 og 33 fot. Båtene er litt større enn ved forrige måling.

Over halvparten av båtførerne har mer enn tyve års erfaring. 46 % frykter motorhavari. 70 % ønsker hurtigbåtsertifikat.

iu3
Av personene uten formell båtførerkompetanse har 5,8 % planer om å ta båtførerbevis i 2017/2018. 2,3 % har planer om å ta VHF-sertifikat i løpet av 2018.

Kompetanse og sikkerhet

Kompetanse

56,7 % har ingen formell kompetanse
31,5 % har båtførerprøven (mot 35,6 % i 2011)
10,6 % har tatt VHF-sertifikatet (mot 11,8 % i 2011)
5,1 % har fritidsbåtskippersertifikat (4,8 % i 2011)

Av personene uten formell båtførerkompetanse har 5,8 % planer om å ta båtførerbevis i 2017/2018. 2,3 % har planer om å ta VHF-sertifikat i løpet av 2018.

Litt over halvparten (55,2 %) av de som oftest fører båten har mer enn 20 års erfaring. Nesten 2 av 10 (16,5 %) har 10 – 19 års erfaring. Det vil si at av de som eier båt, har 7 av 10 (71,7 %) av de som oftest kjører båten, mer enn 10 års erfaring.

Risiko

Grunnstøting oppleves som den største risikoen ved båtlivet (46,7 %). Deretter kommer motorhavari (42,1 %) og det å falle over bord (38,5 %). 35,1 % opplever at å komme ut i dårlig vær, er den største risikoen.

94,2 % av de som var på tur i 2017 var ikke med på noen hendelser som de opplevde som farlig, mens 4,9 % (111 314 personer) var med på noen hendelser som de oppfatter som farlig. De fleste (25 %) opplyste at dette skyltes dårlig vær, mens 16,9 % var med på motorhavari. På lista over hendelser scorer også kantring (9 %), kollisjon med annen båt (11 %) og grunnstøting (8,9 %) høyt.

Behov for hjelp/bistand

Ved behov for hjelp har en primært vært i kontakt med andre båter (3,9 % av personer på tur i 2017) eller redningsskøyta (2,6 %).

Lover og regler

Flest (66 %) mener at mer synlig politi i størst grad kan bidra til å redusere antall alvorlige ulykker. Strengere lover og regler scorer lavest. 58,4 % tror at strengere reaksjoner for brudd på lover og regler kan bidra til å redusere antall alvorlige ulykker, mens 16 % tror ikke strengere reaksjoner for brudd på lover og regler vil bidra.

Flest er enig i at det bør innføres påbud om dødmannsknapp for hurtiggående båter (78,4 %). 75,4 % er enig i at det bør bli bedre merking av grunner, skjær og leder. 70 % er enig i at man bør ha eget hurtigbåtsertifikat for å føre spesielt hurtige båter.

35,1 % mener promillegrensen bør være som dagens grense på 0,8. 41,7 % mener den bør ligge på 0,2 (som i vegtrafikken), mens 15,9 % mener grensen bør være 0,5. Det er større andeler som heller mot strengere grenser enn ved forrige måling.

Endret: 21.05.2020