Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) og Båtens Verden deler hvert år ut prisen Årets båtkommune til den av Norges kystkommuner som har utmerket seg i å tilrettelegge for båtliv i kommunen. I juryen sitter også Norboat, Kystverket og Telenor Kystradio, og historiens første vinner ble Kristiansand i 2017 – etterfulgt av Arendal i nabofylket i 2018.

– På grunn av skjærgården og klimaet har vi nok et mer fritidsorientert båtliv her på Sørlandet, der sjøen gjerne er forbundet med hygge. Rundt Kristiansand har vi også en beskyttet kyst fra storhavet som gjør at båtlivet er populært både for innbyggerne og gjester, og det har kommunen og politikerne vært opptatt av å tilrettelegge for så lenge jeg kan huske, forteller en stolt ordfører i Kristiansand, Harald Furre (H).

Småbåt på rådhuset

Besøker du rådhuset i Kristiansand er noe av det første du blir møtt av, en egen servicedesk for småbåt. Det er «Kristiansand Eiendom» som tar hånd om småbåter i kommunen. Her er det opprettet en småbåtansvarlig og et dedikert personell kun til å håndtere småbåtsaker – som 1. linjesupport, datasystem og vedlikehold og arbeid med anleggene. Det betyr også at kommunen drifter de 24 ulike båthavnene og cirka 5 300 båtplassene rundt om i kommunen – og at båteierne som nevnt kan få hjelp til slike saker på servicekontoret.

Et viktig organ i dette arbeidet, samt utviklingen av båthavnene for øvrig, er Småbåtutvalget – som består av tre politikere og to representanter fra de lokale båtforeningene, mens småbåtansvarlig inviterer til de to – tre årlige møtene og orienterer om driften. Og hvert år gjennomføres det en «kundeundersøkelse» blant båteierne i kommunen.

– Politikerne og kommunens ledelse har vært svært fremoverlente når det gjelder tilrettelegging og utbygging av småbåthavner i Kristiansand de siste årene. Noe av dette skyldes nok også den markante oppblomstringen i næringslivet her fra omlag 2007 som har vært med og påvirket behovet for båtplasser. Det er nedlagt store summer i havner og fasiliteter. På et tidspunkt hadde vi over 2 500 på venteliste, og med bedre systemer og nye havner løste vi den utfordringen på en god måte, forteller daglig leder i Kristiansand Eiendom, Per-Christian Nygård.

Lei negative oppslag

Knappe førti nautiske mil unna, ligger nok en sørlandsby. Arendal har lange sjøfartstradisjoner, og politikerne vet hvor viktig båtlivet har vært – og er for kommunen. – I Arendal har vi jobbet målbevisst med fritidsbåtliv på flere plan i mange år. Jeg føler det gode samarbeidet mellom politikerne, kommunen og havnevesenet er viktig å trekke frem her, forteller ordfører Robert Cornels Nordli (Ap).

– I 2008 var bystyret lei av negative oppslag om tusen mennesker på venteliste. Bystyret påla da havnestyret å komme opp med en plan for å gjøre noe med det. Året etter leverte vi en kommunedelplan der vi foreslo en politikk på området og fikk godkjenning til å starte arbeidet – og i 2011 var utfordringen løst. Nå er det nærmest mulig å få plass på dagen, forteller havnefogd Rune Hvass.

I Arendal er utviklingen av den store gjestehavna på Tyholmen er tydelig symbol på det sterke fokuset. – En gjestehavn skal ikke bare være et sted du fortøyer båten. Vi må ha et bredere tilbud for at folk skal bli flere døgn i slengen, forteller Hvass.

Gjestehavn med noe mer

Et av resultatene er et gigantisk, flytende bassengområde i gjestehavna, som havnevesenet har vært med å utvikle – og som nå att på til skal ut i «verden» og bli en ny nisje og næring i Arendal. Til og med Innovasjon Norge har de hatt med på laget. I 2016 åpnet bassenget, og allerede året etter noterte de hele 9 000 betalende gjester.

– Vår filosofi er å ha blide og servicevennlige havneverter som tar i mot besøkende og hjelper til med tilleggingen, mens selve betalingen og alt det praktiske foretas på en automat på land. Vi ønsker å ta en føring som en attraktiv gjestehavn, forteller havnefogden. Arendal gjestehavn hadde 4 500 gjestedøgn i juni, juli og august i 2015 og økte til 5 300 i 2016, forteller Hvass.

Artikkelen sto på trykk i Båtglede sør i 2018