Bli med på unik opplevelse: Lever livet i Lofoten

Men selv om ingen av dem er nordlendinger, er det ikke på et fremmed sted de har slått seg ned. Frode forteller at huset ble bygget av hans oldeforeldre og er fra rundt 1850. Etter hvert overtok faren gården, og sommerferiene ble som regel tilbrakt i Lofoten. I 2020 overtok så Frode og Heidi, og da startet en stor oppussing, full renovering og utbygging. Utallige arbeidstimer har de lagt ned, og det har båret frukter.

Paret har greid å ta vare på husets gamle kvaliteter, samtidig som de har fått på plass fasiliteter som dekker dagens behov. En oppussing som er gjort med respekt for huset og for dem som har levd her tidligere – husets sjel er pleiet med omsorg og forståelse. På den måten har alle som har bodd her fått sette sitt preg på huset, gitt liv det det på sin måte. Skjønt det er ikke bare én bygning, det er også snekkerverksted, ny garasje og naust. Siste har for øvrig en helt spesiell plass i livet deres, det var her de ble viet.

– Presten stilte opp og naustet ble pyntet med trollgarn og andre ting som tilhører gården. Selve bryllupsfesten hadde vi i Nusfjord, og den varte i tre dager, forteller Frode.

Fravær av stress

Paret forteller at det har lagt i kortene at de ville flytte til Lofoten når de ble eldre.

– Vi var her mer og mer, og følte et totalt fravær av stress. Vi ble glad i huset, i menneskene og selvfølgelig den fantastiske naturen i Lofoten. Måten vi er blitt mottatt av naboer og slekt her i Tussan er bare med å forsterke at dette var rett.

Frode Nygård har jobbet 35 år i forsvaret, 20 av disse på Rena, og forteller at pensjonsalderen i forsvaret på 57 år var en av grunnene til at de tok avgjørelsen med å flytte. Heidi har sagt opp jobben og skal bruke det neste året å sluttføre en mastergrad.

– Jeg har fortsatt en 20 prosent stilling på Rena, med hjemmekontor i nord. Vi lever enklere og har innsett at vi trenger mye færre ting til livet her i Tussan. Vi føler oss rike, men på en annen måte enn penger, sier Frode ettertenksomt.

– Det var godt å komme seg ut av hamsterhjulet.

Startet firma

Det at de setter så stor pris på Lofoten, er nok også en av grunnene til at de har startet firma.

– Vi ønsker å dele opplevelsene, vi har et ønske om å tilby gjester unike opplevelser i dette området. Navnet på firmaet, Custom Arctic Adventure Lofoten, er fortellingen om hva de driver med.

– Vi kom på ideen om å tilby turer som vi legger opp til etter kundens egne ønsker. Vi har også investert i bil med plass til seks gjester og har fått drosjeløyve. Dermed kan vi tilby turer både med bil og båt. Det kan være sightseeingturer, midnattssol eller nordlysturer. Eller toppturer for den saks skyld, eller en blanding av det hele, sier Frode.

Han legger til at de begge er glade i å gå på fjellet og bruker randonee-ski på vinteren. I Lofoten kan man få med seg både ski og båtliv på samme dag. Paret forteller at de satser på små grupper der vi kan tilby god komfort, lokalkunnskap og personlig service.

– Det er en kundegruppe som gir mye tilbake, sier de samstemt.

Allerede har de hatt flere gjester med på tur, og tilbakemeldingene har vært gode.

– Jeg må ha noe meningsfylt å gjøre, og dette er ikke noe vi skal tjene masse penger på. Går driften etter hvert i null eller et lite pluss, er vi fornøyd. Vi har friheten til å kunne ta de oppdragene som pass passer oss. Målet er helt klart å jobbe mindre og leve mer. Da er ikke firmaet målet, det er middelet, sier Frode.

Byttet til barskere båt

For å tilby kundene gode opplevelser på sjøen, var de tidlig ut med å skaffe seg båt. Det ble en Quicksilver 805 Pilothouse med Mercury utenbordsmotor. Paret var slett ikke misfornøyd med båten, men den var likevel ikke helt egnet til formålet. Den var litt for liten til helårsdrift. Ikke minst med tanke på at de holder til midt i et område som værmessig kan være temmelig utfordrende, i et farvann som absolutt kan være både lunefullt og humørsykt – særlig på den årstiden som er mest ettertraktede for turister som vil oppleve Nord-Norge og Lofoten, vinteren med mørketid og nordlys.

– Det at Quicksilveren er i fartøyklasse C satte begrensinger, forteller Frode. Etter å ha undersøkt markedet grundig, og analysert behov, falt valget på en Nord Star 26+ med en Volvo Penta D4-320 hk. Den 8,6 meter lange farkosten ble levert av Tysse Maritim på Litlebergen, litt nord for Bergen. Det er de som er importør av de finske Nord Star-båtene. Konseptet med denne type allsidige og barske walkaround-båter er jo typisk finsk, representert med kjente merker som Targa, Sargo (tidligere Minor) og Nord Star. Dette er alle tøffe båter for tøffe forhold.

– Med denne båten får vi mye større marginer når det gjelder sikkerhet og komfort. Nord Star-båten har fartøyklasse B, noe som gjør at ikke været setter så store begrensinger. Den nye båten er også adskillig bedre utstyrt, blant annet med lyskastere og radar.

– Det er en klar sikkerhetsmessig forbedring med tanke på føring av båt i mørket, sier Frode til Båtens Verden. Han legger til at det er fantastisk å være ute på sjøen når det er mørkt, ikke minst er det magisk når nordlyset byr opp til dans. Det er jo noe som står øverst på ønskelisten for mange besøkende, og med båt er det enklere å komme til de helt mørke stedene uten strølys. En fordel med en walkaround-båt som Nord Star, er at det er enkelt og trygt å bevege seg rundt på båten, noe som er ideelt når man skal komme tett på elementene.

– Det ble en helt annen verden med den nye båten, slår Frode fast.

Unike opplevelser

Båten deres er godkjent for seks personer, totalt. For å yte best mulig sørvis er normalt både Frode og Heidi med sammen med gjestene. Det vil si at det er plass til fire passasjerer. I Lofoten er det svært mange som driver med turisme, og som arrangerer ulike turer. Men de fleste har basert seg på større grupper, og med mindre anledning for tilpassing.

– Det vi har erfart så langt er at kundene i det markedet vi opererer misliker å stå i kø. De vil har sightseeing og opplevelser uten at det er de store folkemengdene. De vil heller gå på en fjelltur på et mindre kjent fjell enn å gå i kø på Reinebringen – den typiske «Instagram-turen». Paret forteller at de også har gått til anskaffelse av en lettbåt, en jolle som kan brukes til å gjøre strandhogg.

– Det er utallige perler i Lofoten som man bare kan nå sjøveien, sier han engasjert. Mange er nok ikke klar over at noen av de fineste sandstrendene i hele verden, ligger nettopp i Lofoten. Kritthvite strende i kombinasjon med de mektige fjellene og det voldsomme havet, det er det så storslått og vakkert at det kan ta pusten fra de fleste.

Landkrabbe i Lofoten

Nå er det ikke bare å kjøpe båt og ta turister med på tur. Alle papirer skal være i orden, både når det gjelder båt og den som skal føre båten. Det er høye krav for å drive næring med båt. Frode innrømmer at han ikke er noe erfaren båtmann, at han egentlig er landkrabbe og infanterist. Det han derimot har, er yrkeserfaring med alt fra sikkerhetshåndtering til logistikk. Han er trent på å sette seg inn i ting, og finne løsninger på utfordrende oppgaver.

For når man skal ha med seg gjester, blir man regnet som rederi. Det er en lang rekke med skjemaer som skal fylles ut, og listen med sikkerhetsutstyr som er påkrevd er også lang. Og det stilles krav til den som skal føre båten. Frode har derfor tatt det som heter D6 sertifikat. Det er det sertifikatet skipsfører må ha for å føre fartøy i næring som har største lengde 8–24 meter i fartsområde «liten kystfart eller mindre».

Navn med tradisjoner

Den nye båten bærer navnet «Isqueen», og det er slett ingen tilfeldighet. For 70 år siden ankret den da splitter nye fiskebåten «Isqueen» opp på omtrent samme plassen som den nye isdronningen ligger. Det var Frodes bestefar, Albin Bolle, som sammen med Odd Johansen eide båten.

– Min onkel John Arvid Bolle (80) hadde tatt vare på bokstavene fra den gamle båten, og spurte om vi ville ha dem. Vi takket selvfølgelig for det og sendte dem nedover til Bergen der vi kjøpte Nord Star-båten. De pusset bokstavene og montert dem på en treplate som nå pryder akterenden av styrehuset på nybåten.

– Det ble utrolig fint, og vi er umåtelig stolt over å få bruke navnet og bokstavene, sier Frode. Stolt var også John Arvid da han var med på jomfruturen med nye «Isqueen». Han overtok båten etter faren, og bygde etter hvert en ny «Isqueen» – fremdeles hjemmehørende på Napp. Den gamle isdronningen har for øvrig fått nytt liv. Den står på land ved Vesterålen Kysthotell ved Stokmarknes og fungerer der som restaurantskip. Så de har litt til felles, gamle og nye «Isqueen» – begge byr de på.

– Vi har masse gamle bilder og historier fra den gamle «Isqueen». John Arvid bruker vi jevnlig mot gjestene som tidsvitne i forhold til historien rundt «Isqueen». Vi vet av erfaring at turistene er interessert i den genuine historien og ekte historiefortelling. Vi bruker bevisst både slekt, naboer og lokale krefter for å gi gjestene tette og unike opplevelser Det kan være innen lokal matproduksjon, kunst, kultur og håndverk. Denne unike delen av livet og kulturen i Lofoten er også noe vi søker å formidle til gjestene våre. Det vi klarer å skape for og med kundene våre henger veldig sammen med alt og alle vi har rundt oss, sier Frode.

Nydelige Nusfjord

Frode og Heidi inviterer oss på tur på tur for at vi skal få oppleve litt av det Lofoten har å by på. Være med å opplevde noe av det det gjestene kan få med seg. Paret har bestemt seg for å ta oss med til fiskeværet Nusfjord, et av de eldste og best bevarte fiskeværene i Lofoten, ja i hele Norge. Det pittoreske fiskeværet er kjent for sine gule sjøhus og røde rorbuer som strekker seg på stylter ut i sjøen, og med voldsomme fjell som bakteppe. Den vakre beliggenheten har gjort Nusfjord til et ettertraktet mål for turister, i den grad at de har måtte begrense tilstrømmingen. Men det er en helt annet opplevelse å ankomme fiskeværet sjøveien enn langs en trafikkert og smal vei.

Fra sjøsiden får man virkelig inntrykk av naturens mektighet, og hvor liten mennesket og det menneskeskapte blir i denne sammenhengen. En gang var rorbuene enkel innkvartering for fiskere som rodde under sesongfisket, Lofotfiske. Til en rorbu hørte sengeplasser for et båtlag, plass til matlaging og rom for å lagre alt nødvendig av redskap og annet utstyr. Rorbuer var særlig viktige den gang da fisket ble drevet fra åpne båter, og fiskebåten ikke hadde plass til også å brukes som bolig. Da båtene ble større og fikk motor, mistet rorbuene sin opprinnelige betydning. Fiskerne flyttet ut, etter hvert flyttet turistene inn. I Nusfjord er det anlagt en liten gjestehavn.

Hvalfart til Vestfjorden

Nusfjord er ikke så langt unna hjemmehavnen, men fantastiske opplevelser heftet oss. Nettopp slike opplevelser man kan få i Lofoten, hvor noe uventet nærmest er forventet. Plutselig ser vi høye finner som skjærer gjennom vannet. Det er spekkhoggeren. Lett å kjenne igjen på det hvite feltet på siden. De holder gjerne sammen i små flokker på 6-8 dyr, men flere flokker kan gå sammen. Et par av hvalene stopper opp like ved, legger hodene over på siden og ser på oss. For spekkhoggerne er både nysgjerrige og sosiale.

Men først og fremst er de på jakt etter sild. Her ute i Vestfjorden er de bare på gjennomreise for anledningen. I vintermånedene fra november til februar trekker de mot de dype fjordene ved Skjervøy, nord for Tromsø. Her søker silden ly, og da følger hundrevis av spekkhoggere etter. Ja, også større hvaler som knølhval og finnhval. Når silden trekker sørover for å gyte, følger spekkhoggerne etter.

Og det var nettopp et slikt møte vi opplevde, spekkhoggere på vandring. Gjennomsnittsvekten for en spekkhogger ligger på fire tonn og de kan bli 6-8 meter lang. Ryggfinnen på hunnene er cirka 80 centimeter, hannenes dobbelt så høye. De norske spekkhoggerne spiser så å si utelukkende sild, men andre steder kan de ta annen fisk, sel og sjøfugl – og i det siste også seilbåter (utenfor Spania og Portugal).

Metoden spekkhoggeren bruker for å få tak i sild går ut på å svømme rundt stimene for å samle dem i en stor ball. Når dette er gjort slås fisken bevisstløs med halen, og deretter forsyner de seg med én og én sild om gangen. 350 sild kan hver spekkhogger sette til livs i løpet av dagen. Naturlig nok medfører fangsten at det blir en gigantisk sildefest for måker og havørn, som forsyner seg av restene fra sildebordet. Det var også noe vi fikk oppleve, havørn som stuper ned og snapper til seg sild. På det meste kan vi se 6-7 av dem kretse rundt. Elegante, majestetiske fugler med et vingespenn på mer enn to meter. Det er mektig.

Midt i smørøyet

Tussan, hvor Frode og Heidi bor, ligger like i nærheten av tettstedet Gravdal. Det er omtrent midt i Lofoten – midt i smørøyet for de aller beste stedene i øyriket. Like ved ligger fiskeværet Napp, og her går Nappstraumen, et over 15 kilometer langt sund mellom Flakstadøy og Vestvågøy. For båtturer er det ganske ideelt. Alt etter værforhold kan man dra på «utsiden» av Lofoten, eller på «innsiden» - mot Vestfjorden. På innsiden ligger kjente mål som Balstad, Stamsund, Henningsvær, Kabelvåg, Reine, Hamnøy, Sund og ikke minst Nusfjord. Det er også mulig å ta seg inn den fantastisk fine Kirkefjord.

På yttersiden er kjente steder som Steinsfjorden, Unstad, Eggum, Uttakleiv, Flakstad og Ramberg. Og ikke mist er det alle «ukjente» perler som krever båt og lokalkjente folk for å finne – de stedene som ikke er for alle å nå. Slike steder som er utenfor rekkevidden av masseturismen som rår. Og våger man seg forbi Moskenes, da kommer man til den kjente og beryktede Moskstraumen, en av verdens kraftigste malstrømmer. Den landflyktige svenske presten Olaus Magnus ga i 1539 ut et illustrert kart over Norden, Carta Marina. Her er Moskstraumen tegnet inn som en voldsom strømvirvel der store skip blir sugd ned og knust av vannmassene. I bokform beskriver han det store svelget, malstrømmen mellom Lofoten og Værøy, som på et øyeblikk sluker sjøfarende. Gjennom Jules Vernes fortelling om Kaptein Nemo i boken «En verdensomseiling under havet» blir man kjent med Moskstraumen som et 15 kilometer bredt belte, skapt av strømningene som flyter sammen og river skip, hval og isbjørn ned i den visse død.

Eller gjennom Edgar Allan Poes fortelling om Jonas Rasmus’ ferd ned gjennom havvirvelen som buldrer som bøffelflokker over prærien. Petter Dass spanderte ikke mindre enn 120 verselinjer på Moskstraumen i storverket Nordlands Trompet. Det finnes uendelig mange beretninger om den store Male, som den også blir kalt, gjennom naturbeskrivelser, reiseskildringer, romaner og i sagn. Men strømmen er virkelig nok, som resten av Lofoten.

Med egen båt til Lofoten

Lofoten er blitt et populært reisemål for mange båtfolk, og det er lett å forstå. For de aller fleste vil det kun være aktuelt å dra hit om sommeren, selv om vinteren kanskje er den mest spennende tiden. På vinteren vil det noen steder være mulig å leie båt, og man kan også være med på organiserte turen – for eksempel med Custom Arctic Adventure Lofoten.

Det finnes en hel del gjestehavner i Lofoten, selv om ingen av dem er særlig store. Det kan også være stor pågang i de mest populære havnene, som for eksempel i Nusfjord. En ny gjestehavn som har gode fasiliteter, er ved Reinholmen bobilcamp på Ballstad. Det er like ved der Custom Arctic Adventure Lofoten, og det er altså kort vei til Nappstraumen. Da kan man enkelt nå både utsiden og innsiden av Lofoten. Ellers er det også gode gjestehavner i Svolvær og i Henningsvær. Ved flere av feriesentrene i Lofoten er det også gjesteplasser. Det er også mange fine uthavner å ankre opp i. Sjekk havneguider for anbefalinger. Husk at det er store tidevannsforskjeller i disse farvannene.