Umiddelbart får jeg inntrykk at vedkommende er reflektert, fornuftig og real. Tror ikke han ville sparket noen som ligger nede. Jeg konfronterer ham med mine iakttagelser. Overrasket stopper han midt i pipetenningen, ser på meg. – De tre første inntrykkene får andre svare på, men det siste er helt riktig. Han som ligger nede har sikkert slått seg nok i fallet!
Jeg er på hjemmekontoret hos Norsk Havseiler- og Krysserklubb (NHK)s formann Sverre Frich.
Norsk Havseiler- og Krysserklubb ble stiftet i 1953. Meningen var å fremme tur- og havseilas under én «spinnakerorganisasjon». – Og det må vi si etter mer enn 60 år at vi har lykkes i. Per dags dato er vi 274 medlemmer.
Sverre strekker seg etter pipa. Alt utstyret ligger klart på skrivebordet. En glovarm presskanne med kaffe er der også. Han regnet tydeligvis med at jeg var presis. – Press ned hendelen sakte hvis du er kaffetørst. Jeg presser sakte.
– Interessen for havseilas og turseilas er større enn noen gang. Du må huske på, vår intensjon er ikke å bli Norges svar på Kryssarklubben i Sverige som har cirka 43 000 medlemmer!
Du må kvalifisere til medlemskap i NHK ved å seile over åpent hav. Det kan skje på forskjellige måter. Etter egne regler. Det skal være et snev av eksklusivitet i NHK, dog uten snobberi. Gjennom året arrangerer vi middager med innledninger hvor innholdet kan favne vidt. Foredragsholdere kan være egne medlemmer eller innbudte. Med mange individualister med samme interesse samlet, blir det alltid god stemning. Sverre har fått fyr på pipa nå. Innhyllet i røyk, åpner han vinduet på gløtt. – Pipa gjør at jeg kan ta en pust i bakken, tenke litt lenger. Og pipen er en trivelig venn, som jeg steller og renser og tar vare på.
Sverre Frich er seiler, selvfølgelig er han det. Helt fra barnsben av. 8 år gammel fikk han sin første båt, en kombijolle. Laget på Hurum i kryssfiner.
– Men det var på Hankø hvor vi ferierte i alle år at jeg virkelig lærte å seile. Fra 10-års alderen hadde han sommerjobb for Hankø Seilskole. Etter hvert også som instruktør. – Det var noen fantastiske sommerår.
Så følger mange år i Fatter’ns Ancas Queen 30. Det var gøy det også, men jeg er glad seilingen vant. Store øyeblikk har det også vært med flere regattasesonger i Melges, 5,5m og Drakeklassen. Det var en stor ære å få seile mannskap med store størrelser som Finn Ferner og Peder Lunde jr.
Med seiling kom jeg i kontakt med NHK. Det har vært glede hele veien. Hollænderseilasen er vår baby. Norges nest største regatta med rundt 200 deltagende båter etter Færdern, start og målgang er i Son. Runding av Hollenderbåen eller Mefjordbåen, alt avhengig av type og størrelse på båten.
På lørdag kveld etter målgang er det festlig lag med skrytehistorier langt ut i de små timer. Søndag morgen er det premieutdeling. For at en slik stor klubb skal utvikle seg og fungere, må medlemmene ta ansvar. I 2010 syntes jeg det var min tur til å dra litt av lasset. Jeg har vært i styret siden da, de siste fire år som formann. Jeg trives.
Hvert år vurderer vi ordlyden i forskjellige paragrafer i lovene våre. Verden forandrer seg, og det gjør også synet vårt på enkelte ting. Språket trenger å «brushes» opp litt her og der... litt mer moderne, kanskje.
I NHKs ånd arbeider vi med å forsøke å få til en regatta som har arbeidstittelen ISLAND RACE 2018. Idéen er å seile sammen med Shetland Race fra Bergen rundt midtsommer til Shetland, videre til Færøyene og så til Reykjavik på Island. Foreløpige tilbakemeldinger er svært positive, og klarer vi å få med oss nok deltagere, har vi godt håp om at det vil la seg realisere. Vi planlegger å gå ut bredt med å invitere seilere fra Finnland, de baltiske stater, Polen, Tyskland, Holland, og selvfølgelig Sverige og Danmark, samt England, Irland og Scotland.
Seilingen har ført Sverre over de store oceaner. Det er friskt at en nordmann får bygget sin guttedrømmebåt på 100 fot. – Jeg var med på hele greia. Fant konstruktør som ville høre på meg, fulgte opp byggingen på New Zealand.
Å seile og kjenne på den følelsen av å være ombord når vi seiler i 15/20 knop over Atlanter’n – er gode minner jeg tar frem ofte.
Miss Charlotte, som båten ble døpt, er solgt nå. Et kapittel er tilbakelagt. Jeg angrer ikke. Det var fantastisk.
Seiling har mange sider også når jeg seiler i min BB-11. Bygget i 1967 som siste eller nestsiste i Mahogny. Gode minner om regattaer på midten av 60 tallet på Hankø..
