Eldøya

Generelt

Eldøya ligger like utenfor Larkollen, og er en del av Eldøya–Sletter landskapsvernområde som ble opprettet i 1997. Nordvestre del av øya er sjøfuglreservat med ferdselsforbud fra 15. april til 15. juli. Øya tilhørte Værne kloster fra 1200 tallet, og det skal ha vært både fastboende og vertshus her. Danske prins Kristian Fredrik, som var sterk involvert i at Norge fikk egen grunnlov, var innom øya på vei hjem i 1814, etter at han hadde tapt kampen om Norge. Det har også vært en aspargesplantasje på øya. I dag bor det ingen på Eldøya, men noen sommerhus er det her. Eldøya er en lavaøy. Den har vakker og frodig vegetasjon meden mosaikk av skog, kratt og åpne engarealer. Øya er kjent for sine 400 arter karplanter, og det er dyr på beite her. Det er en flott sandstrand på den nordøstre spissen av øya. Dette er et populært friområde, og mange kommer hit med småbåter på dagsturer. På den sørvestre siden, Vardeberget, finner du gravrøyser fra bronsealderen. Dette er øyas høyeste punkt, og var kun et skvalpeskjær for 5000 år siden. Rundt Eldøydammen er det mange planter og en svært sjelden flora. Blant annet finnes det hestekjørvel her som ikke er funnet andre steder i landet. Kubjelleengene på Eldøya er også et vakkert skue om våren. Vegetasjonen er fredet. I skråningen ved tjernet er det strandvoller som oppstod ved at bølgene vasket ut fin sand, mens tyngre sand ble fylt opp. Det går stier til Eldøydammen og Vardeberget.