Hesnesøya, Engeholmen

Generelt

Før 1650 var Hesnesøy den viktigste havna på denne kyststrekningen. På samme måte som Merdø måtte gi tapt for Arendal, har Hesnesøy måtte gi tapt for Grimstad. Dette er ei øy som oser av gammel historie helt tilbake til Håkon Håkonsen og sagatiden, og som er vel verdt et besøk. Med sin sentrale beliggenhet hadde Hesnesøy stor betydning for skipsfart og handel, og de flotte skipperhusene på øya gir et innblikk i den gamle storhetstiden. Bebyggelsen ligger stort sett på nordsiden, ved sundet mot naboøya Kvaløya. 5. november 1531 måtte Kong Christian II av Danmark søke nødhavn her. Flåten hans bestod av 21 skip, og med disse skulle han gjenerobre Norge. Slik gikk det ikke, for mesteparten av flåten ble ødelagt av en kraftig storm. Bare fire skip kom inn til Hesnesøy. På det meste bodde det 300 personer på øya som livberget seg på fiske, losvirksomhet og det som fantes av dyrkbar mark. Ofte ble det trange kår, særlig på starten av 1800-tallet da engelske korvetter patruljerte kysten mellom Norge og Danmark og hindret den viktige kornimporten. I seilskutetiden, fra midten av 1800-tallet, var det derimot stor velstand, noe skipperhusene bærer preg av den dag i dag. En tur opp til øyas høyeste punkt på 28 moh., anbefales. Øya er godt kjent fra Henrik Ibsens nasjonalepos «Terje Vigen». Fremdeles kan man fornemme den samme stemningen som i det kjente diktet. Ibsen var Apotekerlærling i Grimstad som ung og så trolig for seg losen "en underlig gråsprængt en på den yderste, nøgne ø» når han besøkte øya. Henrik Ibsen hadde trolig hørt om Hesnesø hele livet, siden farfaren, skipper Hendrich Ipsen af Schien, forliste med skipet Caritas på utsiden av Hesnesø i 1797. Hesneskanalen på fastlandet ble anlagt i 1883 for å lette adkomsten for de fastboende på Hesnesøya inn til Grimstad. Kanalen brukes fortsatt av småbåter (se neste havn).