Sommarøy

Generelt

På yttersiden av Kvaløya, rett ut mot Nord-atlanteren, ligger en klynge av laguner og sandstrender som vi forbinder med helt andre himmelstrøk. Rundt Sommarøy finnes det en uendelighet av store og små strender, og utsikt mot Senja i sør, klippeøya Håja i nord og storhavet i vest. Her er det virkelig vakkert. Sommarøy er et levende fiskevær, og store mengder torsk, sei og blåkveite sendes ut til markedet herfra. Historisk var sildefisket aller viktigst, men sviktende råstofftilgang har gjort at den tiden er forbi. Sommarøy er ikke av de eldste fiskeværene. Så lenge man rodde og seilte fiske, måtte fiskeværene ligge enda lenger ut i havet, på holmer og småøyer. Da fiskeflåten ble motorisert utover 1900-tallet, ble gode havneforhold viktigere enn ro-avstand til fiskefeltet. Samfunnet på Sommarøy består hovedsakelig av øyene Sommarøya og Hillesøya, på hver sin side av broen. Tidligere bodde det flest på Hillesøya. Fiskerbøndene der brukte naboøya som sommerbeite, herav navnet Sommarøy. I dag bor det rundt 300 mennesker her. Her er det uendelige muligheter til å finne en strand med eller uten andre mennesker på, enten til fots på land eller med jolle, kajakk eller lignende. Ved eventuelle strandhugg fra ordentlig båt må vi studere kartet nøye og holde god utkikk, det er grunt og urent overalt utenom selve havnen. Du må selv vurdere om du skal sjekke temperaturen før du stuper uti for å svømme i land. Bukten på sørsiden av Lille Sommarøy er en slik svai-idyll. Velforeningen driver et lite museum på Sommarøy, der vi får oppleve hvordan en fiskerbondefamilie levde her i tidligere tider. Sommarøy har butikk der vi kan proviantere og treffe folk. Det er også en trivelig kro borte ved broen, like ved gjestebryggene. Over broen, på Hillesøya, er det stort hotell med tilbud og bekvemmeligheter av forskjellig slag. Det er dieselpumpe og kortautomat rett sør for havna på østsiden.