Trollfjorden

Generelt

Trollfjorden er en klassiker, både som severdighet og som skueplass for en viktig hendelse i lofotfiskets historie. Denne korte, smale fjorden skjærer inn mellom fjellene på vestsiden av Raftsundet. Beliggenheten omtrent midt i Raftsundet har gitt grobunn for vennligsinnet krangel om hvorvidt denne naturperlen ligger i Lofoten eller Vesterålen. Det er ingen tvil om at fjorden tilhører Hadsel kommune, som er i Vesterålen. Men akkurat her strekker kommunen seg så langt sørover at lofotværingene mener det blir som å insistere på at Falklandsøyene ligger i Europa, bare fordi de tilhører England. Vi som har båt kan uansett komme til Trollfjorden fra begge retninger, og fortsette videre den veien vi vil. Fjorden er mindre enn to nm lang, og 70 meter bred ved åpningen. I fjordbunnen er det litt bredere, hurtigruten klarer så vidt å snu her inne. For Trollfjorden har turistene hørt om, og den vil de se. På nordsiden stuper de tusen meter høye Trolltindan nesten loddrett ned i fjorden. Fjellsidene er så bratte at det har vært tradisjon for skip og fartøyer å legge inntil og male navn og dato på fjellveggen. I våre dager er enkelte skeptisk til slik "utsmykning", så det er kanskje best vi lar det være. Alt slikt forsvinner jo etter hvert, og i mellomtiden er det artig å seile forbi og studere inskripsjonene. Det er en liten brygge ved kraftverket innerst i fjorden. Herfra kan vi gå opp til det store Trollfjordvatnet, oppe på platået innunder Rørhoptindan, på sørsiden av fjorden. Her oppe har Turistforeningen en liten, selvbetjent hytte og en liten badstu. Følg rørgaten oppover, og ta stien videre der rørene forsvinner inn i berget. Malte, røde T-er viser veien. 6. mars 1890 sto det dramatiske trollfjordslaget på fjorden her inne. Hendelsen og datoen markerer på mange måter skillet mellom gammel og nyere tid for lofotfisket. Det hadde vært stort innsig av skrei i fjorden, og hundrevis av fiskere kom hit i sine åttringer, fembøringer og andre ro- og seilbåter. Men også en reder og handelsmann var ute etter fisken, og han kom med fire dampskip og not. Da han brukte nøter til å stenge fisken inne og dampskipene til å holde småfiskerne unna, brøt det ut kraftig håndgemeng mellom partene. Denne konfrontasjonen mellom gammel og ny tid førte til at Stortinget året etter vedtok endringer i Lov om lofotfisket, det ble bl.a. forbudt å bruke not. Forfatteren Johan Bojer skildrer trollfjordslaget livaktig i romanen Den siste viking. Dette er for øvrig en bok som vil interessere alle som er fascinert av historien om fiskeværene, lofotfisket og livet langs norskekysten.