21 år gammel begynte han å arbeide for sin far i shipping. Her debuterte han i virkelighetens verden, lange dager, lange år. Det var bra for unggutten og firmaet at han ble kjørt hardt. Etter syv magre og fete år, måtte han overta som øverste sjef i H. Heitmann & Son. 28 år gammel. – For bedre å presentere vårt firma i utlandet så vi oss om etter en utenlandsk vare vi kunne importere. Vår oppgave i shipping var å skaffe last ut av Norge. I tillegg hadde vi spedisjon, reisebyrå og var skipsagenter.
Tilfeldigheter skulle til. Vi er kommet til 1980.
– Jeg så en katalog for et fransk verft som søkte etter representant i Norge. De produserte seilbåter. De het Jeanneau. Vi sendte inn en søknad og H. Heitmann & Son fikk enda mer å gjøre. Vi begynte i det små. Vi skulle konkurrere med størrelser som Maxi, Albin og Granada.
Fra et lite hjørne på Bekkelagskaia, med en container med verktøy, satte de ut sine første importbåter ved hjelp av havnekrana. Da snakker vi om beskjeden start. – Vi syntes det var vanskelig å uttale Jeanneau, så vi solgte båtene under navnet Rush. Modell 95 og 105 var svære båter, den gang, god kvalitet, og jammen ser vi dem den dag i dag.
Fra mitt kontor i Prinsens gate 3 i Oslo fikk jeg etter hvert mange baller i luften.
Vi måtte ha en daglig leder. Etter mange intervjurunder falt valget på en amerikaner. Vi var på jakt etter en god selger. Bill Wright het han. Typisk amerikaner - full av selvtillit, et oppkomme av ideer og forslag. Han ville jeg kjøpt båt av...
Vi er kommet til 1983.
– Bill kommer i kontakt med firmaet Universal Diesel vil dele leiekontrakten de har med kommunen på Husvikholmen. Der er det en liten havn med plasser til nitti båter.
My name is Wright
Dette forslaget fikk ikke passere hos sjefen. Han syntes Drøbak var for langt unna. Bill gir seg ikke. – Maybe Im wrong, but my name is Wright, da han. Han henger opp et bilde av det som skal bli Sjøsenteret på kontoret til Heitmann, ringer ofte og maser om denne leiekontrakten. Til slutt gir Peter Heitmann etter. Leiekontrakten blir på tyve år. Vi er kommet til 1984.
Nå begynner eventyret!
På Husvikholmen fant Heitmann Marin sitt paradis. Med motorverkstedet til Universal Diesel, bryggeanlegg og bygningsmasse samlet på et sted, falt brikkene på plass. Brikkene som skulle bli hjørnestenene i det nye store Heitmann Marin.
Salget økte og firmaet vokste. Heitmann Marin og Universal Diesel trives sammen.
De bestemmer seg for et fremstøt overfor kommunen for å kjøpe Husvikholmen. De møter stor motstand i Drøbak, men med gode argumenter for utbygging og arbeidsplasser, får de til slutt medhold. Bare så vidt. Det måtte avstemning til. 17 for og 16 mot!
Så trekker Universal Diesel seg. Heitman Marin står alene. Peter Heitmann må vise hva han er god for. Han kjøper Husvikholmen alene. Vi er kommet til 1986.
Så kom 1987. Året traff oss som en knyttneve. Kronen ble 10 % mindre verd, lånerenten økte til over 20 % og renten var ikke lenger fradragsberettiget. Markedet ble borte og konkurrentene også. I seilbåtbransjen var det bare Heitmann Marin igjen. Og to år senere var det bare Peter Heitmann igjen i Heitmann Marin. Han er sta og gir seg ikke. I 95 kommer markedet sakte tilbake og etter hvert flytter Peter fra kontoret i Oslo og begynner fulltid på Husvikholmen. Tiden tikker fort, og pengene enda raskere. Det tas grep, Peter Heitmann er i sitt ess. Båtene selges selvfølgelig nå under sitt rette navn, Jeanneau. Med den nye tiden kommer nye modeller, bedre modeller. Mye bedre.
Samme år fikk Heitmann nyss om at selveste Nautor trengte et salgskontor i Norge for sine berømte Swan-båter. Nærmest for spøk sendte de inn en søknad. Det var 94 solide søkere, 10 kom til finale og etter utallige personlighetstester, samtaler og løsningsoppgaver, vant Heitmann Marin det store loddet. Det er enorm prestisje i å selge for Nautor.
– Det første vi gjorde var å selge brukte Swanbåter som hadde seilt i charter i Karibia. Vi fraktet dem til Finland hvor de fikk en skikkelig refit. Kundene, som hadde kjøpt dem usett, seilte dem hjem til Norge. Bare fornøyde kunder, legger han til.
The Golden Years 2000 - 2007
Vi er kommet til 2005. Heitmann Marin trenger et større og tidsmessig bedre lokale på Husvikholmen. Resultatet ble et stort, nærmest overdådig bygg som rommer store permanente utstillinger, flotte kontorer og kundemottak. – Etter dette og frem til i dag har vi omsatt for en milliard! Jeg ville aldri tillatt oss å bygge så flott i dag, sier han. Sjefen ser litt brydd ut.
For han er ingen snobb, Peter Heitmann, der han har tatt i mot meg iført åpen reklameskjorte fra båtværftet.
– Ja, det var her det hele startet. Vi står ved panoramavinduet og ser ned på livsverket hans.
– Helt ærlig, Peter Heitmann, hvis du skulle kjøpe seilbåt i dag, hvilken ville du valgt?
Han smiler, og det virker åpent og ærlig. – Jeg må svare på to måter. Hadde jeg arvet masse penger eller vunnet det store loddet, er jeg ikke sikker. Men, hvis jeg måtte gjøre som jeg har gjort, måtte jobbe for hver eneste krone, og med den kunnskapen om produktet og organisasjonen som jeg gjennom 35 år har tilegnet meg, ville jeg helt klart valgt Jeanneau. Det ville gitt mest verdi for pengene.
Det rare er: Jeg tror ham.
