Vi kan ikke rydde oss ut av problemet, det må en holdningsendring til
Garn som blir mistet blir stående og fiske en stund. Etter hvert krøller de seg sammen og synker til bunns. Der blir de liggende som lange pølser som krabber og hummer må krype over. En del blir sittende fast og dør etter en stund.
Tapt og funnet
I 2019 startet Fiskeridirektoratet med lokal opprenskning som supplement til de havgående opprenskningstoktene som har pågått siden 1980-tallet. Den lokale opprenskningen går ut på å ta opp mest mulig tapt redskap fra fritidsfiskere og kystnære yrkesfiskere. I de senere årene har flere og flere lokale dykkerklubber og andre frivillige organisasjoner supplert med lokal opprenskning.
Det har gitt gode resultater: Siden 2019 er det funnet og hentet opp rundt 20 000 redskaper av frivillige, medlemmer av dykkerklubber langs hele kysten. I fjor ble det tatt opp over 5 000 redskaper, for det meste teiner. Dykkerklubbene sto for 80 prosent av fangsten.
For fem år siden ble det bare meldt savnet vel 500 redskaper, nesten bare teiner. I fjor var antallet tidoblet. Det sier litt om at regelverket etter hvert blir forstått; stadig flere melder fra når de mister teiner og annen redskap. Men likevel tar det liksom aldri slutt.
Holdningsendring
– Vi kan ikke rydde oss ut av problemet, det må en holdningsendring til, sier Karl Klungland, leder av Søgne Dykkerklubb.
Denne klubben er den mest aktive av alle dykkerklubbene i landet. Et par ganger i uka er de ute og søker etter spøkelsesredskap, av og til er de med på ryddeaksjoner over flere dager sammen med andre frivillige og lokale myndigheter. Og hver gang finner de masser av fiskeredskap som har ligget til dels lenge på bunnen. Noe av det som kommer opp er bare kalver fra teiner av tre som for lengst har råtnet bort. Men det er urovekkende mange teiner av plast som tåler en støyt og som aldri råtner bort. I tillegg sender dykkerne opp masse søppel.
I Søgne Dykkerklubb mener man likevel det hjelper, færre kaster skrot på havet og stadig flere melder tapte redskaper.
– Det begynner å bli bedre, vi tror det «siger inn,» folk er blitt flinkere til å melde fra om tapt redskap, sier Karl Klungland og Jan Kristoffersen som går i vannet for den gode sak på dette toktet.
Regelverket er viktig; teinene skal være merket med navn og adresse og ha råtnetråd, slik at de åpner seg hvis de blir liggende på bunnen. Det betyr at teinene vil åpne seg etter ca. tre måneder, da er tråden borte.
– Men leppefisketeinene har ikke krav om råtnetråd, de er absolutt verstingene, påpeker Karl Klungland.
Midt på treet
Palmesøndag, vi ligger rett øst av Flekkerøy, mellom noen holmer like ved innseilingen til Kristiansand.
Jan og Karl går i vannet etter grundige forberedelser og sjekk av utstyret. Kort tid kommer «pingene» til syne på skjermen, to grønne piler som beveger seg etter hvert som dykkerne søke. De har med seg små ballonger som festes til tapte fiskeredskaper og blåses opp. Ballongene stiger til overflaten, og fangsten plukkes opp av sjøspeidere fra Flekkerøy i småbåter. Oransje ballonger dukker opp hele tiden og plukkes raskt opp av sjøspeiderne.
Smilende viser de fangsten, alt fra solide teiner som kan fikses og gjenbrukes til taustumper med bare en kalv; teina har råtnet bort for lenge siden. Og søppel: batterier, sykkeldekk, en elektrisk drill og en støvsuger, for å nevne noe.
Søk som dette er nøye planlagt, dykkerklubben har gjort systematiske søk i området, i dag er turen kommet til dette stedet.
Fangsten sjekkes på kaia i Åshavn, der en av søppelkonteinerne fra Norsk Gjenvinning er plassert. 28 fiskeredskaper pluss en del søppel og skrot, en «midt på treet-fangst.» Alt blir registrert og kastet, bortsett fra et par solide teiner som kan repareres og gjenbrukes. Det som havner i konteineren, tar Norsk Gjenvinning seg av.
Samarbeid
Uten godt samarbeid med mange andre lag, foreninger, kommuner, skjærgårdstjeneste og andre hadde ikke Søgne Dykkerklubb klart disse resultatene.
– Man trenger dykkere for å sende opp ting fra bunnen, men over vann er det mange andre som bidrar. Dersom dykkerne skulle gjort hele jobben, hadde vi nok gått lei, sier Karl Klungland.
– Siste «tilskudd» er en gruppe sjøspeidere fra Flekkerøy. Nå har flere av dem meldt seg på dykkerkurs for å bli med oss under vann også, legger han til.
En viktig del av oppryddingsarbeidet er Norsk Gjenvinning som leverer kontainere gratis, og som frakter avfallet til Norsk Gjenvinning og Avfall Sør.
– Når en konteiner er full, sender vi en e-post, og ny konteiner er på plass i løpet av kort tid. Det at vi effektivt kan bli kvitt det vi tar opp, er viktig for at vi kan rydde effektivt, slår Karl Klungland fast.
Søgne Dykkerklubb
Handlingsplanen til klubben er svært omfattende med en egen Visjon for 2024:
- Tilby gode dykkeopplevelser gjennom sikker og trykk dykking med høy miljøprofil. Vi ønsker å være en ambassadør på Sørlandet som fremmer et ønske om bedre miljø og dyreliv i havet.
- Videreutvikle klubbens aktiviteter; vrakdykking, fotodykking, ryddedykking, fridykking og sosiale samlinger i et maritimt miljø.
- Gjøre hverandre gode, skape godt miljø og god dugnadsånd. Alle skal få mulighet til å bidra. Klubben har 115 medlemmer. Av disse er 10 aktive dykkere.
Resultater hittil i år
Fram til 1. april har klubben gjennomført 24 aksjoner i år med 856 dugnadstimer. Det er tatt opp 381 tapte fiskeredskaper, rapportert i Fritidsfiskeappen. Det er tatt opp 303 dekk, alt fra sykkeldekk til store lastebildekk, 16 bilbatterier pluss mye søppel som hvitevarer, stoler, båter, til sammen over 5 tonn.
I fjor ble det rekord: 1 903 tapte fiskeredskaper.
Den rekorden vil de gjerne slå.
