Jørn Engevik er forelegger og en av forfatterne selv, og han har lang erfaring med gjeste- og uthavner.
– Mitt beste fortøyningstips er å være forberedt. Jeg blir sjelden skremt av mye vind og stor sjø i åpent farvann, men når jeg går inn i ukjent havn, blir jeg usikker. Hvor kan jeg legge til? Hvilken fortøyningsmåte gjelder? Er det dypt nok? I min egen Havneguide har jeg svarene før vi går inn, og stemningen om bord blir mer avslappet.
– Jeg blir gjerne litt lei av vind etter en dag på sjøen, og for meg er det derfor viktig at havnen ikke bare er trygg, men ligger lunt til for nattens vindretning. En rolig havn gir god stemning som smitter over på båt og de som er om bord.
Hva slags type havner foretrekker du?
– Jeg er blitt glad i blandingshavner. En mellomting mellom rene gjestehavner og rene naturhavner. Et eksempel er Furøya utenfor Tvedestrand der kommuner har tilrettelagt med brygger, akterfortøyning i bøye, restaurant og liknende. Fordelen er at naturhavnens ro kan kombineres med gjestehavnens ofte enkle og trygge fortøyning. Noen naturhavner kan være vanskelige å nå på grunn av stor sjø under innseilingen. Et eksempel kan være innseiling til fyrhavna på Svenner ved sørvestlig sterk vind. Da er det greit å vite at jo dette som regel fører til at det blir lite sjødrag inne i selve havna. Altså egentlig noe positivt.
Ser du noen trender nå som du har seilt opp og ned kysten i det siste?
– Flere og flere båtforeninger tar i mot gjester. For eksempel Kristiansand Motorbåtforening på Prestøya. Det er en fin trend! Gjestfrihet er en viktig del av vår båtkultur!
I de nye utgavene har vi markert gjesteplasser med røde streker på bilde og kart. Et raskt blikk på boka er alt som skal til for å vite hvor du kan legge til. I de nye teksten er det lagt enda mer vekt på hvilke aktiviteter som kan foretas på land. De nye utgavene er proppfulle av turforslag og familieaktiviteter. Båtliv er jo mer enn å være i båt!
Strømtangen fyr
Strømtangen fyr markerer innseilingen til den vestre leden inn til Fredrikstad, og driftes i dag av foreningen Onsø-beviset. Øya som fyret ligger på, er et friluftsområde. Det er godt tilrettelagt for båtfolket med bord og griller, og du kan ta deg en spennende oppdagelsestur ut til fyret. Her er det flott utsikt over Oslofjorden, Skagerrak og Hvalerskjærgården. Det er flotte bade- og solmuligheter på nydelige svaberg. Selve fyrlykten står i dag på en egen søyle sør for fyrhuset. Det gamle lyktehuset står i det sørligste hjørnet av fyrhuset. Det står en helautomatisk værstasjon fra Meteorologisk Institutt ved fyret. Fyret ble første gang tent i 1859, og i 1977 ble det avbemannet og automatisert. Det er likevel hyppig aktivitet her, og du kan få omvisning ved å kontakte fyrvokter. Fyret, Bøyenaustet og Fyrbua leies ut gjennom Oslofjordens Friluftsråd.
Du kan fortøye til trekaia på nordvestsiden av øya, der dybden er 1,5–2,5 meter. Den sørvestligste delen er grunnest. Båten på bildet har i likhet med mange fortøyd longside, men inn/ut med dregg er måten Onsø-beviset ønsker at det skal fortøyes på. Da får flest mulig plass. Kaiplassen nord for knekken er forbeholdt besøkende til utleiehyttene. Dette er en lun havn, men vær forberedt på at en sterk sørvestlig vind drar godt gjennom Strømmen. Da kan fortøyningsplassene ved boltene på nordøstsiden av Strømtangen være å foretrekke.
Innseilingen er godt merket, og de aller fleste båter vil ikke ha problemer med grunnene på 2,5 meter rett nord for øya. Motorbåter kan gå gjennom Strømmen. Minstedybden er 1,2 meter.
Huibukta/Eneboern
Eneboeren ligger i Huibukta på sørvestsiden av Hui (Hudøy) i Tønsbergfjorden. Dette er et svært populært og innbydende friområde som ligger rundt Geitungholmens øst- og nordside. Geitungholmen er en liten, men langstrakt holme som har svaberg med gress- og buskvegetasjon i søkkene.
Feriekolonien på Hudøy eies av Oslo Kommune og i utgangspunktet skulle dette være en feriekoloni for barn som ikke kom på sommerferie. Den har vært i drift siden 1920-årene. Nå drives stedet av Kirkens Bymisjon og Oslo kommune i samarbeid i Stiftelsen Hudøy, og alle bygningene leies ut til skoler og andre organisasjoner. Det vrimler av liv og spennende aktiviteter hele sommeren. Det er ilandstigningsforbud på deler av øya fra 15.juni til 15.august, men kommer du utenom dette kan du utforske spennende veier, stier og fine badestrender. Det er 11 separate leirskolesteder på Hudøy, så her er det plass til mange. Totalt kan det være over 500 mennesker på leir her samtidig.
I mange år bodde en av fjordens originaler på Geitungholmen i en liten hytte av drivved. Det går skumle historier om ham blant barna på øya, så derfor har holmen fått navnet Eneboeren. Vil du bevege deg litt er svabergene fine å vandre på, og mange tar seg en svømmetur rundt hele Geitung holmen.
Svenner, Rørvika
På sørvestsiden av Svenner ligger Rørvika som nærmest er som en stor lagune å regne. Båtfolket har mange steder å velge mellom, og på gode sommerdager ligger båtene spredt utover hele lagunen. Det er flere flotte platåer her, så det blir akkurat som å ha en terrasse rett utenfor båten. Dette er også et godt utgangspunkt for å oppdage Svenner. Du må imidlertid gå rundt hele lagunen for å komme til Fyrhavna. Ønsker du bare å nyte stillheten og freden med utsikt over Skagerrak, er dette stedet for deg. Det er supre svaberg å bade fra, og barna kan utforske området med lettbåten.
Selv om Rørvika ligger sørvendt og langt ute i havet, er det overraskende rolig inne i lagunen. Alle småøyene i sør danner en naturlig bølgebryter som tar bort sjødraget som ellers ville vært plagsomt. Dreggfestet rundt om i lagunen er variabelt, så finner du en longsideplass er dette å foretrekke. Bøya midt i pollen tilhører Norsk Havseiler- og Krysserklubb, og er forbeholdt deres medlemmer.
Som du ser av Havneguidekartet finnes det flere veier inn fra sør til Rørvika. Den enkleste er utvilsomt den østre leden. Her er det mest plass, og det er kun 1-meteren helt inne i vika du må være oppmerksom på. De to andre alternativene i vest er langt mer spennende. Valget er ditt! Bikkjerenna i vest ser veldig vanskelig ut på kartet, men også her kan seilbåter gå igjennom.
Jordsbukta/Paradisbukta
Jordsbukta ligger på vestsiden av Håøya i Mørjefjorden. Den nordlige delen av Håøya er en del av Skjærgårdsparken. Jordsbukta kalles «Paradisbukta» og er en av de mest besøkte havnene mellom Helgeroa og Brevik. Stedet bærer noe preg av å være mye brukt.
Området er svært kupert med et variert skogsbilde, alt fra storvokst granskog til partier med ren bøkeskog. Vil du bevege deg litt, er det merkede stier opp til utsiktspunkter. Øyas høyeste punkt, Storefjell på 141 moh., ligger rett opp for «Paradisbukta». Der er det magisk utsikt over fjordene og helt ut til Jomfruland. Du kan fortsette på stiene som fører til Vrangsund der Håøya er forbundet med en gangbro til fastlandet. Ved gangbroa på øysiden er det satt opp en stor informasjonstavle med kart over løypenettet på øya. Naturen innover dette indre øylandskapet er preget av en underlig og trolsk stillhet, skjermet av trange passasjer. I de høyestliggende områdene på øya former naturlandskapet seg på en ganske spennende og særegen måte. I tidligere tider hadde øya et rikt dyreliv med blant annet bjørn.
Maritimt: Du ligger godt beskyttet i all slags vær enten du velger å legge deg ytterst i bukta eller lenger inne. Det er gode dybder inn til fjellet inne i bukta. På nordsiden av bukta er det en trebrygge der du fortøyer med baugen inn. Det er også en god del fortøyningsbolter øst og sørøst på øya. Velger du å ligge på svai, kan du ankre vest for bukta. Her er det sandbunn, men også noen fjellpartier så sjekk at dreggen sitter godt. Dybden er 8–13 meter. Charterbåter anløper «Paradisbukta» fra tid til annen, og vi har markert plassen de benytter på Havneguidekartet. Innseilingen skjer mellom Danmarksholmen og Narholmen. Hold mot Danmarksholmen i sør slik at du unngår det merkede skvalpeskjæret nord for Narholmen.
Portør
Portør ligger ytterst i Stanggapet før innseilingen til Kragerø. Det er flust med muligheter for dem som vil ligge på en av holmene og bade fra svaberg.
Portør er en gammel los- og tollerhavn. En tur opp til vakthuset gir deg en fantastisk utsikt over skjærgården. Det første vakthuset er trolig satt opp i forbindelse med Napoleonskrigen.
Portør pensjonat ligger helt på sørsiden av Portørhalvøya, 200 m vest for Skjærgårdsparkens gjestebrygge. Pensjonatet har restaurant, og det arrangeres ulike konserter i helgene. Hver søndag i juli er det marked i hagen.
I Portørkiosken, Freds kiosk, kan du få kjøpt aviser, is og smågodt, og du kan leie robåt. Kiosken ligger innerst i Portør Havn. Dersom du ligger fortøyd ute på en av holmene, kan du ta lettbåten inn til Freds brygge. Det går sommerferge fra Kragerø til Portør. Ferga har avgang fra kaia ytterst og sør i Portør Havn.
Skjærgårdsparkens Gjestebrygge ligger på begge sider av kilen som går inn rett vest for Styrmannsholmen. Her legger du deg longside langs kaikanten på begge sider av kilen. Lunere plasser finnes ikke i Portør. Motorbåter kan også forhøre seg om få ligge ved Freds brygge innerst i Portør Havn. Større seilbåter som vil fortøye til fastlandet, kan bruke sidene på fergekaia sør og ytterst i Portør Havn. Ellers er det først og fremst alle holmene som frister båtfolket når de kommer hit.
Du finner flere fine fortøyningsplasser med bolter på Uerholmen, Korsholmen og Dapholmene. Dybdene er gode inn til fjellet. Du kan også legge deg mellom Teineholmene der dybden er 5 meter, eller mot Vestre Flatskjær. Her må du regne med noe mer sjødrag enn ved holmene vestenfor. Motorbåter kan i tillegg gå inn sør for Dapholmene og fortøye mot Styrmannsholmen.
Perleporten
Varøysundet er det lille sundet mellom Store og Lille Vardøya og kalles på folkemunne for «Perleporten». Kommer du fra nord er dette det første møtet med Risørskjærgårdens mange naturhavner. «Perleporten» er en lun og barnevennlig naturhavn med sandstrand og flotte svaberg. Nesten hele området er friluftsområde, og er godt besøkt i ferietiden. Det er flotte turstier over hele Store Vardøya, og det er godt tilrettelagt med grillplasser, bord og benker. Fra stranda kan du følge jordet innover til du kommer til de første merkene som leder langs stien over mot Gjøhavn. Kilen i Gjøhavn blir hyppig brukt av dykkere. Herfra kan du følge vannkanten langs yttersiden av øya og inn mot Flisbukta der det er spennende å se hva havet har etterlatt seg på land. Du skjønner fort hvorfor bukta har fått navnet Flisbukta.
Innenfor «Porten» finner du et eldorado av bergknauser med gode fortøyningsmuligheter. Det er satt ut mange bolter på Store Vardøyas østside. Her ligger du lunt til for sørvesten. Nord i Vardøysundet mot Store Vardøy grunner det opp mot land. Hele dette området egner seg best for motorbåter. Litt lengre sør finner også seilbåter nok dybde til både baugen inn og longside. Velger du å fortøye mot Lille Vardøya, er det best å ligge longside. Dybdene inn til fjellet er gode, men du ligger noe utsatt til for sørvesten. Bunnen i Vardøysundet består for det meste av sand. Det betyr som regel greit dreggfeste, men det er ikke optimalt.
Gjøhavn er et lunt alternativ nær sagt uansett vindretning. Innseilingen gjennom selve «Perleporten» er forbeholdt båter som ikke stikker dypere enn 1,5 meter. «Porten» er trang, og det går som regel en kraftig strøm her. Seilbåter må gå inn fra sør, vest for Skipholmen. Farvannet er urent og krever et nøye studium av kartet.
Oksøy fyr
Fyret på Oksøy ligger ytterst i Østergapet i innseilingen til Kristiansand. Oksøy er en lav, men forholdsvis frodig øy.
Oksøy fyr ble bygget samtidig med Odderøya fyr. Sammen med Grønningen fyr danner disse tre en viktig navigasjonsmessig struktur i innseilingen til Kristiansand by. Før 1832 var det ingen fyr som markerte innseilingen til Kristiansand, men så ble det besluttet å bygge et kystfyr på «skjæret Oksøen».
Anlegget på Oksøy er innholdsrikt. Her var det maskinhus, fyrbetjentboliger, uthus samt losstasjon med vakthytte. Fundamentet etter det første fyrtårnet i tegl står her fortsatt. Det har også vært et tysk brakkeanlegg her. Oksøy fyr ble avbemannet i 2004. Fyrtårnet som er fra 1900 og er 36 meter høyt, er et av landets høyeste støpejernstårn. Linseapparatet av 1. orden (fra 1900) og bifyret fra 1907 er bevart.
Alle fyr har sin spesielle historie. På Oksøy fyr var det til å begynne med bare ansatt en «fyrforvalter». Senere fikk han en assistent som skulle ha fri kost og losji, noe som også innbefattet «én eller to drammer daglig».
I dag er Oksøy fyr fredet, og øya er et fuglereservat der det ikke er lov å ferdes mellom 15. april og 15. juli. I dette tidsrommet er ferdsel kun tillatt på stiene opp til tårnet og bebyggelsen sør for havna. Fra tårnet kan man se en tredels vei til Danmark.
Fyrhavna ligger på øyas vestside. Her ligger du relativt trygt, men havna må likevel karakteriseres som en godværshavn. Kystverket disponerer havna, og må kontaktes før du legger deg til for natta. Kystverkets egne transportbehov har prioritet. Kontakt Tore Johnsen på tlf. 90 66 71 34. Brygga i nord er som oftest ledig, men her kan kun motorbåter ligge. Ytterst på betongkaia finner seilbåter nok dybde. Store båter har ikke noe i havna å gjøre, da det er trangt her inne. Det ligger noen kabler på sjøbunnen inne i havna. Disse er ikke merket på offisielle kart, men de eksisterer og du må ikke bruke anker her.
Innseilingen fra nord er trang og til dels spennende. Du får veldig god hjelp av overettmerkene, og vi anbefaler bruk av disse kombinert med lav fart.
Uvår
Uvår er utposten i havgapet ytterst i Trysfjorden, og er en del av Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde.
Navnet «Uvår» kommer av «Utvær». Uvårkilen er blitt kalt Sørlandets eneste fiskevær. Det sies at søgnebønder dro hit for å slippe unna strenge kjerringblikk! Folk bodde ikke fast her ute, men fra ca. 1850 ble øygruppa brukt som fiskevær for oppsitterne inne på gården Stausland. De små bygningene ble brukt i forbindelse med sesongfiske etter hummer, makrell og laks. Sau, og til dels også hester, beitet på Uvår. Gresset ble slått og fraktet med robåt inn til fastlandet. På gården Stausland er det fremdeles utskilt egne områder til tørking av høy fra Uvår.
En stor del av øygruppa er offentlig friluftsområde, og Uvår innbyr virkelig til oppdagelsestur. Losvarden på Ramdalsheia ligger 43,5 moh. Nord for varden, rett under den bratte heia, er det en heller, «Borjestova». Her søkte loser og fiskere ly for natta.
På sørenden av øya ligger utkikkspunktet Storesteinen på 38 moh. Det går stier på kryss og tvers. Fra Hobde til Storesteinen, og derfra opp til Ramdalsheia, er det 3 km. En tur med jolla eller kajakken i Kilen er også en nydelig tur.
Mange diktere har fått sin inspirasjon fra dette området. Gabriel Scott skriver om Tore Vehus som rodde fra Brekkestø til Uvår for å drive fiske. Det finnes med andre ord flere versjoner av Ibsens «Terje Vigen»! Vilhelm Krag skrev «Dansen på Uvår» i 1918. Senere ble den tonesatt av Johan Halvorsen og innspilt av brødrene Bøksle. Slettane på Uvaar som det refereres til i visen, er et flatt område innerst i Uvårkilen, også kalt Gonnårshavn-reet.
Selv om Uvår ligger ytterst i skjærgården, finner du flere lune fortøyningsplasser her. På østsiden av Uvårkilen er det satt opp tre brygger. Den midterste er grunnest med dybder på 1,5 meter helt inn. De to andre har dybder på 2,5-4 meter helt inn. Langs fjellet på østsiden av kilen er dybdene 3-5 meter. Vi vil ikke anbefale at du legger deg på svai i kilen. Bunnen er veldig bevokst, og det er vanskelig å få ankeret til å sitte. Så langt ute i havgapet må du også regne med sjødrag, men jo lengre inn du kommer, jo bedre blir det. Havna ligger utsatt til for nordvestlige vinder.
Innseilingen er grei, men hold mot nordøstre land når du går inn i Uvårkilen.
Hamnarholmen
Hamnarholmen ligger i innløpet til den lange, smale Førlandsfjorden. Hamnarholmen, populært kalt Hamnaren, ligger som en hestesko med åpningen vendt mot øst. Holmen er frodig og rik på furuskog.
Tidligere var Hamnarholmen mye brukt av fiskere som søkte ly i dårlig vær. I dag er dette et populært utfartssted med stor bryggekapasitet. Til tross for at havna er romslig, kan det ofte være fullt. Her samles dem som liker felleskapet! Det er lunt for nordavinden, og sol til langt på kveld.
Friluftsrådet Vest har satt opp flere brygger på begge sider av vågen. Det er også grillhus, grill- og bålplasser, toaletter og lekestativ på holmen. Innerst i bukta, lengst sør, er det en fin badestrand.
Bukta på østsiden av Hamnarholmen er en meget populær naturhavn, og det er lett å forstå hvorfor. Her ligger du lunt og du har hele tre kaier å velge mellom. For å utnytte plassen best mulig, må gjestende båter benytte hekkanker med baugfortøyning. Sølebrunn gir godt dreggfeste.
Etter å ha passert Austerøya og gått inn Førlands-fjorden, går du mellom holmen og Eikesflua jernstake. Farvannet videre innover mot Slåttevik er urent, men godt merket med jernstaker. Dersom du går inn fra Boknafjorden må du være oppmerksom på sikringssonen utenfor Kårstø havn.
Rossøya
Rossøya ligger på nordsiden av innløpet til Fognafjorden. Terrenget består mest av lyngheier og skog, og noen steder kan du se spor etter tidligere bosetninger.
I gamle dager var det sjøen som var den viktigste ferdselsåren. Når folk kom seilende eller roende med varer og last, var Rossøysundet et naturlig knutepunkt ved enden av fjordene. Dette var kun en dagsreise fra Stavanger. Rossøysundet var og er en god og lun havn, og er godt egnet for overnatting eller for å vente på bedre vær.
På Rossøya var det gårdsdrift og gjestgiveri. I manntallet fra 1664 omtales to gamle husmenn på 70 og 80 år som begge het Peder, samt en 26 år gammel mann ved navn Johannes som mest sannsynlig var sønnen til den ene av dem. Bak navnene er det tilføyd «Pincher», som tilsier at de skjenket «pink», et svakt brennevin, og at de var innehavere av gjestgiveriet.
Det er mange fine badestrender og turstier på Rossøya. Ryfylke friluftsråd har tilrettelagt med grillplass, toalett, benker og bord. Det går beitende sauer her hele året. Rossøya er kjent for å ha store mengder flått, så vær nøye med å sjekke på både mennesker og hunder.
Du kan ta lettbåten eller kajakken over til Sylsøya og gå 1 km i flott turterreng inn til Hovdamarkene. Etter at du har gått over til Fogn, kommer du til en 1000 år gammel eik, Hola eikå, som tidligere ble brukt som hytte. Fogn er en øy med 350 fastboende, men om sommeren mangedobles dette tallet. Øya er spesielt kjent for sine mange veksthus med tomatplanter, og ca. 15 % av Norges totale tomatproduksjon kommer herfra. Tomatfestivalen som arrangeres hver sommer på Judaberg på Finnøy er en artig opplevelse.
Fogn er en øya med stor aktivitet, og har egen butikk, barnehage, skole, kirke og museum. Det er flotte turstier her, og mange kommer til Fogn i egne båter og legger seg til i en av de lune vikene rundt øya. Det går hurtigbåt ut til øya.
Det er gode dybder ved begge sider av brygga, men ved vind fra nordøst ligger du naturlig nok best på innsiden. Havna er populær, og i sesongen ligger flere båter utenpå hverandre.
Den enkleste innseilingen er fra nord. Alternativ led er inn fra sørvest. Hold øst av stakene før du går nord for Goaskjæret og inn Rossøysundet. Ved innseilingen fra sør må du holde deg nær land langs vestsiden av Rossøya, og deretter dreie nordøst inn sundet. Det ligger et skvalpeskjær rett øst for Rossøya.
