Christian Langlo: GT5 er hybridbåten som foruten å være en godt bygget båt, verken er fugl eller fisk. GT5s cockpit- og interiørlayout gir grunnlag for en skikkelig fin turseilerbåt. Skroget til GT5 har knekkspant-formen og -bredden (LBR 2,96 (lengt breath ratio)) til en planende båt og er den bredeste båten i denne sammenlikningen. Kombinasjonen gjør båten for tung (LDR 5,69) til at skroget får leve opp til formen. Generelt kan vi si at LDR under 6 er for tungt til slippe på flatt vann. Til sammenligning (sammenlignbare forhold, LDR) har GT5 i tom tilstand lik vekt som SO440 lastet med ett tonn. Men så har GT5 mer innredning og er kraftigere.
Seilteknisk
Christian: Vi testet båten i 8-10 ms på flatt vann uten code 1 og den gikk 8,6 knop, som er litt over skroghastigheten 8,3 knop (Fn 0,4). På kryss ble var full seilføring for mye, men imponerende hvor godt de doble rorene virket med mye krengning. Vi skulle nok ha tatt et rev i storseilet for å få inntrykk av kryssegenskapene.
I test i laber bris uten lekrenging gir dette skrogets store våte flate mye friksjonsmotstand som i kombinasjon med doble skråstilte ror ga en følelse av å sitte litt fast i vannet. Båten fremstår som resultat av markedsanalyser sett med seilers øyne, men selger var åpen og ærlig på at den var litt for tung til å plane. Båten vi testet var fullt utrustet for turseiling.
Håkon: Båten, skulle på papiret være morsom å seile, og designet er veldig potent. Vi fikk vel ikke helt ut potensialet hverken da vi seilte den i litt vind eller under meget rolige forhold.
I lettvind-seilasen seilte jeg sammen med noen av Norges beste seilere (Arild, Sidsel og Bjørn), men følte oss ganske parkert i forhold til Arconaen.
Skrogteknisk
Christian: Elan-skroget er bygget for å vare lenge og oser av de rette detaljene som syrefaste bakplater på kjølen som er avrundet i kantene og påsveiset sideramme for ekstra styrke og doble muttere på kjølboltene (det siste er jo fullstendig overkill, men jeg digger det). Stivt og lett skrog vakuumstøpt i glassfiber polyester, med sandwich av divinycell. Selger opplyser at det er mulig å semicustom-bygge båten i mer eksotiske materialer. Tydelige utsparinger med 45 graders vinkler der sandwich trappes inn mot enkeltlaminat som rundt rorlager og gjennomføringer. Kjølrammen er innerliner som er støpt fast til skroget med diagonale fibere for å få mest styrke.
Interiør
Arild: Dette var en romslig og fin båt med nye løsninger!
Håkon: Spennende innredning, med byssa i senter. Stor fordel om du skal arbeide her når det er vær og vind. Kjøleskap som skuff – burde vært standard i alle båter – og da fortrinnsvis med åpning i lengderetningen av båten (slik at det kan åpnes / lukkes når båten seiler).
Fint med vinduer og masse lys om bord. Dekkshus-løsning burde nesten være standard med norsk klima…
Byssa
Irene: Det frekke inntrykket du får utenfra, forsterker seg når jeg kommer ned. Byssa er plassert mellom salong og forpigg. Veldig uvant. Det skal bli spennende å se nærmere på dette.
Oppvaskdelen av byssa er plassert til styrbord. Masse skap, en enkel vask, og under denne, deler kjøleskap og skuffer plassen. Veldig fin løsning. Spennende!
Selve matlage-avdelingen finner jeg til babord. Igjen, veldig mye skapplass! Kjøleskuffer er noe som kommer. Lett å finne det som alltid ligger innerst. En gimmick, som vel ikke er noe mer, er en liten heishylle til eksempelvis - som her, mikrobølgeovn.
Oppsummert: En herlig bysse. Stor, noen kan vaske opp mens andre kokkelerer. Super i havn. Hvordan dette funker i tøff sjø, må jeg få testet ut bedre, men som sagt, Elan GT5 er like frekk innvendig som utvendig.
