Hvordan talentgenet slår ned i oss, hvordan vi finner vår sport, er ofte overlatt til tilfeldighetene. Dag fant tidlig ut at båtene han styrte, gikk fortere enn konkurrentenes.
Han har en eventyrlig evne til å seile fort uansett hvilken båt han satte seg i. Instinktivt visste han hva som skulle gjøres.
Og med overlegen båtfart, kommer selvtillit. Det er mye lettere å lære strategi fra topp enn bakerst i feltet. Han ble en mester på dette også.
– Fatter’n introduserte meg til sporten. Vi seilte Flipperjolle sammen. Vi er vel nå i 1975. Jeg er 14 år. Året etter ble jeg konfirmert. Jeg var blitt så interessert i seiling at jeg kjøpte båt for pengene jeg fikk. Det ble Kragerøterne. I hver eneste regatta det året, ble jeg sist. Skikkelig sist. Ok, det er greit, her skal det trenes. Og det mye!
Antagelig var dette det beste som kunne skjedd Dag Usterud. Han var ikke født seiler. Ikke talent engang. Han har bevist at trening, mentalt og å jobbe med forståelsen av vind over seilene var det han trengte for å bli litt bedre, litt etter litt.
Det begynte å løsne i 1978 da Dag seilte Laser på andre året. Det er vanskelig for meg å se Dag Usterud i en Laser...
– Jeg veide mindre den gang. Han breker, ler så han rister, justerer brillene. – Mye mindre.
I Oslo var Yngling stor klasse. Terje Wang var best. Han ble verdensmester i ’79. Det var ham jeg kunne strekke meg etter. I 1980 ble jeg nummer elleve. Året etter fikk jeg bronse i VM.
Jeg var igang.
– Vi seilte mye mer den gang enn det gjøres nå. Hele vinteren dro vi Laseren over isen til råken. Trimmet fart, starter og slag.
Det måtte gi resultater.
Hva vi gjorde om sommeren?
Derfor er han på topp tre-listen over mestvinnende NM-vinnere. Det store med ham er et han ikke bare er spesialist i en båttype. Han er mester i blant annet disse båtene: Yngling, Soling, 11-meter, Express, Grimstadjolle. Nei det er ikke slutt, Drake, Knarr, IOD, 5,5 mR og havseiler.
En skikkelig mester er ikke bare god. Han har flaks også. Flaks følger gjerne den som trener mest. Jeg tar med en god historie fra et av NM’ene.
– Jeg ble bedt av Jørgen Ugland om å seile med ham i Grimstadjolle. Jeg hadde vunnet året før og hadde lyst til å gjenta bedriften. Ugland hadde lyst på et NM også. Vi skulle seile fredag, lørdag og søndag. Båten vi skulle seile var i dårlig stand, og seilene ikke noe bedre. Av en eller annen grunn, ble båten underkjent ved måling. Fredag ble seilasene avlyst, flaks 1. En av deltagerne ble syk, og vi fikk låne hans båt, flaks 2. En topp båt, flaks 3. Vi vant alle syv seilasene.
Verdensmester i 5,5 mR og IOD. Bronse i VM Soling henger også høyt, båten som er mesterstykket til Jan Hermann Linge, som var OL - båt i flere OL. Klassen som fremdeles samler verdens beste seilere. Og altså VM bronse i Yngling.
Jeg må ta med Europamester, Nordisk Mester og altså poengplass i OL. Æresmedlem i Brevik Seilforening. Ikke mange har NSFs æresmerke heller.
Vi husker vel alle OL - i Los Angeles i - 84 hvor Dag ble disket fra en sølvmedalje.
Dere skjønner?
Dette er baneseilaskarrieren, så langt. Dessverre for mange konkurrenter, begynte Usterud med havseilas.
Historien gjentar seg her. Han blir hyret inn av forskjellige båteiere. Resultatet blir seire. Gjennom mange år.
Som mange gode seilere, begynner Dag som seilmaker. I 1991 starter han Carat Sails i Arendal. Han vinner med egne seil også. Dette holder helt til han møter sin Anita, hestejente fra Kongsvinger. Sammen kjøper de en hestegård i Sauherad kommune ved Notodden.
Her, langt fra sjøen han elsker å være, har han sitt levebrød. Men, han seiler fortsatt. På forespørsel, når noen trenger fart i båten sin. Han bli 55 i år. Har seil i 40 av dem. Føler nok at han ikke utvikler seg mer, og at gode yngre seilere nærmer seg hekken. Men foreløpig er avstanden stor nok til å seile på gammel heder.
Til sommeren seiler Dag X-41 i VM som skal holdes i København.
I 2017 er det VM på Hankø for 8mR. Der blir Kongen motstander. Den fighten gleder vi oss til.
Ok, Ok, vi tar en god historie til. Jeg overlater ordet til hovedpersonen:
– Jeg ble bedt av Knut Frostad om jeg ville seile med dem fra Arendal til Kristiansand i Intrum Justitia, den svenske Whitbread/Volvo Ocean racebåten med hele det faste mannskapet. De hadde jo seilt båten lenge, og vi skulle trimme mot søsterbåten som var helt lik.
Jeg hadde aldri vært ombord i en slik båt tidligere. Jeg skulle styre.
Tidlig følte jeg at jeg ikke hadde den gode feelingen. Det var noe som ikke stemte.
Jeg sa hva jeg mente, men Frostad og de andre syntes farten var fin-
Seilene sto fint, jeg var fornøyd med dem, men et eller annet var feil.
Ingen kunne finne feil med trimmen. Jeg fortsatte å klage. Det var verre nå.
Vi kjenner båten, sa gutta, bare styr du.
Til slutt, litt oppgitt gikk Frostad og et par av crewet under dekk for å sjekke.
Det tok tid. Så dukker Frostad opp i luka med et pussig, måpende uttrykk i ansiktet.
Dag slår ut med armene, gliser.
– Under dekk hadde de funnet lekkasje i lo vannballasttank. Ventilen. Vanntyngden som skulle være rettende moment, rant sakte ned i le tank. Jeg levde lenge på den. Deilig å ta den fram iblant.
En legende er i emning nå.
