Gratis båt kan bli dyr: Vrakbåter – et tilbakevendende tema

Det er ikke uvanlig å finne gode tilbud på gamle trebåter på Finn.no, ofte til nær gi-bort-pris. Fristende – men historien ender ikke alltid godt.

Fjerning av utrangerte båter er ressurskrevende. Fra Sollerudstrand i Oslo. Illustrasjonsfoto: Oslofjordens Friluftsråd

Fjerning av utrangerte båter er ressurskrevende. Fra Sollerudstrand i Oslo. Illustrasjonsfoto: Oslofjordens Friluftsråd

Annonse

Mange slike båter havner raskt på bunnen, der de blir liggende til «noen» rydder opp. Dette «noen» er oftest kommunen, i rollen som lokal forurensningsmyndighet. Temaet var høyaktuelt i Bergen i vår, da en over hundre år gammel trebåt gikk ned ved Bryggen. Det ble også debattert på KNBFs båt-ting i Stjørdal i april, under paneldebatten om obligatorisk båtregister.

Mange størrelser - ulike utfordringer

Vrakbåter kommer i alle størrelser, og hvordan man best håndterer dem, varierer fra tilfelle til tilfelle. Når de ikke går til gjenvinning eller senkes, ender utrangerte mindre båter ofte opp i båtforeninger. Disse er enklest å håndtere: de kan settes på land før de synker, og leveres til gjenvinning. For båtforeninger utarbeidet vi en praktisk veiledning om dette i 2015 – den kan fortsatt brukes som rettesnor og fås fra KNBF eller Båtadvokaten.

De store, gamle båtene er et annet kapittel. Eldre fiskefartøyer, fraktefartøyer og arbeidsbåter forfaller gjerne sakte, men sikkert. Eierne er ofte ressurssvake og uten mulighet til å stoppe forfallets gang. Og når store båter til slutt synker, slippes det gjerne ut miljøgifter av ymse slag, både drivstoff og andre stoffer som er akkumulert i skroget fra mange tiårs bruk.

Annonse

Når båten synker, starter regningen

Etter forurensningsloven er en vrakbåt – sunket eller ikke – å regne som «avfall». Det gir kommunen hjemmel til å gripe inn. Men kommunen handler sjelden før skaden allerede er skjedd. Og da løper det på kostnader til heving, destruksjon og deponering. For en trebåt på over 50 fot er 300 000–500 000 kroner et realistisk minimum. Dette er det lite rom for å tenke på den dagen man gledesfullt takker ja til et tilbud som virker for godt til å være sant.

For en trebåt på over 50 fot er 300 000–500 000 kroner et realistisk minimum

Ansvaret rammer videre enn mange tror

Her er det juridiske alvoret: Ansvaret kan verken unnslippes eller ignoreres. Etter forurensningsloven kan kommunen rette krav mot den som «har» båten når forurensningen inntreffer. «Har»-begrepet er vidt og favner langt mer enn bare den formelle eieren. Den som lar seg overtale til å ta over en gammel, synkeferdig båt – kanskje bare ved å sende en aksept på SMS – kan plutselig sitte med et erstatningsansvar på en halv million kroner. Og selv om kjøpsavtalen siden annulleres, kan kommunen fortsatt holde den nye eieren ansvarlig for sine utlegg.

Annonse
Det billigste båtkjøpet kan fort bli det dyreste du noen gang gjør

Tenk deg om - to ganger

Når en båt først synker, er den ikke lenger et privat anliggende. Den blir et forurensningsproblem, og kommunen tar over regien mens eier mister all kontroll. For båtfolk med sans for gamle, tradisjonelle båter er rådet klart: Tenk deg grundig om før du sier ja. Det billigste båtkjøpet kan fort bli det dyreste du noen gang gjør.

Er du i tvil, er det ikke tvil – søk råd i tide. Også om vrakbåter får både foreninger og medlemmer i KNBF en times gratis fullverdig rådgivning hos Båtadvokaten.

Les mer om:
Gratis båt kan bli dyr: Vrakbåter – et tilbakevendende tema | Båtens Verden