Ånuglo

Generelt

Ånuglo ligger i Onarheimsfjorden rett ved innløpet til Hardangerfjorden. Ånuglo friluftsområde består av øyene Ånuglo, Seløy, en del av Midtøya og Flornes på Tysnesøy. Friluftsområdet er internasjonalt kjent for sin særegne natur med edelløvskog og eik, lind, kalkfuruskog og noen av de største eføyene i landet. Det største kristtorntreet er fredet, og vokser nordøst for toppen av Seløya. Treet er 15 m høyt og har en omkrets på mer enn 4 m. Ånuglo naturreservat ligger ved Vedavika sørøst på øya, og her kan du være heldig og se havørn, orrfugl og rugde. I middelalderen var det to gårder på Ånuglo. Begge ble liggende øde etter svartedauden (1347–1351), og først i 1560 kom folk tilbake. I 1865 bodde det 32 mennesker her. Folk livberget seg med tømmerhogst, fiske og gårdsbruk, og skogen ga materialer til fartøybygging og tønneproduksjon. Overalt på Ånuglo finner du turveier og stier. Den høyeste toppen på øya er 93 moh. De to mest brukte områdene på Ånuglo er Skipavågen på sørvestsiden av øya og Bekkjarvik på nordvestsiden. Det er informasjonstavle, toalett, bord og benker i Bekkjarvik. I vest er det noen private brygger, bolighus og hytter. Dette er ikke friområde, så vis hensyn.