Nusfjord

Generelt

Nusfjord er et av landets eldste fiskevær, og også et av de best bevarte. Mesteparten av bebyggelsen her er fra 1800-tallet. Gjennom årene har mange andre fiskevær vært rammet av ødeleggende branner, men slikt har Nusfjord sluppet unna. Været, med sine røde og okergule bygninger, ser ut som det er komponert som motiv for et maleri. Men det vi ser og opplever er resultatet av nær 150 års sammenhengende virksomhet. Nusfjord var et fremgangsrikt og velstående fiskevær frem til 1970-tallet, da nye tider og endringer i fiskeriene førte til konkurs. Forsøk på å gjenopprette værets posisjon ble vanskeliggjort av at hovedtyngden av Lofotfisket flyttet seg mot yttersiden. Siden tidlig på 2000-tallet har stedet vært drevet som turistattraksjon, feriested og museum. Den gamle landhandelen er åpen om sommeren, hovedsakelig med kiosk- og museumsutvalg, og det er restaurant her. I noen sammenhenger hevdes feilaktig at Nusfjord står på FN's verdensarvliste. Det korrekte er at Nusfjord ble utpekt som norsk pilotprosjekt for bevaring av unik trehusbebyggelse i 1975, som var FN's internasjonale arkitekturvernår. Uansett foranledning var bevaringsvedtaket en lykke for oss som i dag kan få komme hit og stige inn i Lofot-historien. I den travleste turistsesongen synes noen at det kan være litt vel folksomt her. Men de fleste bil- og bussturistene er på dagsbesøk, så utpå ettermiddagen stilner det av. Som båtgjester kan vi dermed oppleve to utgaver av Nusfjord.