Refsvika

Generelt

Refsvika ligger en drøy nautisk mil nord for Buvågen. Her var det fiskevær fra slutten av 1920-årene. I 1939 ble det gjort undersøkelser for å få bygget en bedre havn her eller ved Buvågen. Men da krigen kom, var det andre ting enn fiskehavner man prioriterte å bygge langs kysten. I 1949 søkte beboerne i Refsvika og på Helle om økonomisk støtte til å flytte, og 15 husstander fikk tilsammen 76 000 kroner i lån fra Staten. De siste reiste fra Refsvika i 1951. Også herfra tok man bygningene med seg til de nye hjemstedene, så i dag er det bare murer og hustufter tilbake i Refsvika. Det er vanskelig å forstå hvordan Refsvika kunne fungere som havn for fastboende til alle årstider. For oss fremstår den som en utpreget godværshavn, der du ikke overnatter uten å ha kontroll på værmeldingen. Havnen er dårlig skjermet mot havet utenfor, og innseilingen er full av skjær og grunner. På en måte ble disse vanskelige forholdene likevel en slags velsignelse for fiskerne i Refsvika: Hvis været var virkelig dårlig, kom de seg rett og slett ikke ut av havnen. Dermed var det langt færre herfra som omkom i uvær på havet enn tilfellet var i nabobygden Helle, der innseilingen er renere og havnen mer skjermet. I Refsvika er det en mer enn hundre meter dyp hule med flere tusen år gamle hulemalerier i. Åpningen til Kollhellaren, som hulen heter, er 50 meter høy. Da det bodde folk i Refsvika, brukte man hulen til å ha kyrne i når været var dårlig. Nå er hulen og hulemaleriene vernet som kulturminner, og adgang er bare tillatt i følge med godkjent guide.