Enhver person bør eie en båt. Det er slikt vi har overlevd opp gjennom historien – sanket fra havet.
– Er du klar for båttur i morgen, Gabriel?
– Klart det! Jeg gleder meg!
Jeg ser på ham. Det er midtvinters. Caps og t-skjorte duger ikke nå.
– Jeg tror du må låne noen klær av meg, sier jeg og hiver over en tykk ullgenser og lue til ham i gangen.
Gabriel trekker luen godt nedover ørene.
– Vi har ikke fire årstider i Fiji, men kun én, så det er nytt for meg å måtte kle meg med lue og tykk ullgenser, ler Gabriel.
Ikke lenge etterpå kaster vi loss og går rolig utover fjorden. Gabriel smiler bredt, en ro har senket seg.
Ble kastet i havet som liten
Gabriel husket godt den dagen han lært å svømme. Han var ikke mange årene da han ble invitert med ut på fisketur med sin far og bestefar. Plutselig tok faren tak i ham og hev ham ut i havet! Gabriel kunne ikke svømme så liten som han var, og lærte det på den harde måten.
– Jeg måtte jo komme meg tilbake til båten. Det ble litt sånn hundesvømming, minnes Gabriel.
Siden den gang har havet bare fått en større og større betydning for ham. Gjennom ungdomstiden jobbet Gabriel med blant annet havskilpadde-telling og hai-telling. Han var med i et stort lag som jobbet med å ta vare på havet. Det ble mange timer under vann. På sitt beste kunne han holde pusten i over fem minutter.
Det finnes ikke syv hav
Vi kommer til en av mine favorittplasser, Oksebåsen. En lun vik med sandstrand, brygge og flere viker. Gabriel hopper i land.
– Så fint det er! utbryter han.
– Men jeg synes ikke vannet her er så klart. Hjemme er jeg vant til mer enn 50 meters sikt under vann, forteller han.
Vi går mot toppen på Oksebåsen vår tidligere statsminister Michelsen hadde sin feriebolig på 1900-tallet. Gabriel Mara har selv tidligere jobbet som klimarådgiver på statsministerens kontor i Fiji.
– Det var et stort privilegium å jobbe der, men samtidig ble jeg kastet midt inn i klimautfordringene vi møter hver eneste dag, sier Gabriel, som har vært med på fire internasjonale klimaseminar i regi av FN. Nå studerer han master i bærekraft og øyer på Gran Canaria. Etter studiene vil ha fortsette å jobbe med klimautfordringene.
– De påvirker oss alle. På Fiji kan vi se endringene hver dag. For eksempel ser jeg at havet stiger. Havet nærmer seg faretruende der huset vårt er.
Han ser ettertenksomt utover Korsfjorden.
– Tenk, dette havet som er rett foran oss er en del av det samme havet som ligger inntil Fiji. Ditt hav og mitt hav er ikke to ulike hav. De er en del av det samme store havet. Det finnes ikke syv hav. Det finnes kun ett sammenhengende stort hav. Hva dere gjør i Norge, og hva vi gjør på Fiji, påvirker hverandre, sier han.
På fisketur blant snøkledde fjell
Vi går tilbake til båten og det er på tide å trekke de to snikene jeg satt tidligere på dagen. Normalt sett får jeg en fisk eller to, og er spent å se hva jeg får denne gang. En lange på over 10 kilo hadde gjort susen! Gabriel trekker opp sniken.
– Kjenner du napp? spør jeg.
– Det er kanskje noe her ja..., svarer Gabriel.
Men resultatet viser det motsatte. Ingen fangst. Ingen fisk. Heldigvis plager det ikke Gabriel særlig mye. Han skuer bort på de snødekte fjellene og lar seg fascinere.
– Det er så vakkert! Å være på båttur blant snøkledde fjell har jeg aldri opplevd før! sier han og fortsette:
– Svabergene her i Norge er helt annerledes enn hjemme på Fiji, men de er veldig vakre. Skogen, fjellene er annerledes her, ja, til og med mosen er annerledes – alt er ulikt fra hva jeg er vant til. Norge lever absolutt opp til forventningene mine!
Havets syke tilstand
Havene står overfor store utfordringer som følge av stigende temperaturer, forsuring, overfiske, forsøpling og forurensning. De siste årene har situasjonen forverret seg, og det mangler en koordinert innsats for å stoppe den negative trenden.
Norge har forpliktet seg til å verne 30 prosent av norsk natur til havs og på land innen 2030. I Norge er kun 4,5 prosent av havområdene er vernet, ifølge Klima- og miljødepartementet. Til nå er bare rundt én prosent av havområdene vernet globalt sett. Selv i områder som har status som nasjonalpark drives det aktivt med bunntråling, og naturen må vike gang på gang til fordel for utbygging eller økonomisk aktivitet.
– Vi har et globalt ansvar å ikke bare ta vare på havet, men også å ta vare på hverandre. Vi lever alle på den samme planeten. Hvis noen gjør noe godt for havet, så er det ikke bare bra for den regionen, men for oss alle, sier Gabriel.
– Vi må tilpasse oss et villere klima
Gabriel har håp for fremtiden. Han sier vi ikke må gi opp, men gjøre vårt beste å tilpasse oss endringene som skjer, slik menneskene har gjort gjennom tusener av år.
Vel tilbake til havnen og etter flere fine dager er det på tide å ta farvel med Gabriel. Han skal dra tilbake til Fiji, på andre siden av jorden.
Da er det litt fint å tenke på at når jeg sikker fingeren i havet, og han gjør det samme, så berører vi ett og samme hav.
