Nora begynte å seile optimist i KNS, men tok så en pause fra seilingen i noen år. For nærmere fem år siden gjenopptok hun seilingen, og da ble det brett.
– Jeg hadde fått SUP-board, noe jeg syns var gøy. Familien min er veldig glad i å seile, og de mente jeg burde prøve brett. Så gikk jeg på kurs, og ble veldig bitt av basillen, sier hun.
Mange samlinger i sommer
Under koronakrisen har det ikke blitt så mye regattaer eller reising som vanlig, og brettseilerne har dermed hatt ekstra mange samlinger i KNS.
– Jeg har vært på seiltrening opp mot seks ganger i uka. Det gjør ingenting å trene så mye, for når miljøet er så godt får man bare lyst til å dra på trening, smiler Nora, som i fjor var mer ute og fartet, blant annet på samlinger i Bergen, Stavanger og Hvasser.
– Brettmiljøet i Norge er ikke veldig stort, alle kjenner hverandre. Man får hjelp av hverandre, og kan låne utstyr av hverandre uten problem, sier hun videre om det gode brettseilermiljøet.
Nora går nå over fra det tradisjonelle kjølbrettet til å seile foil. Den er bestilt og underveis, og hun kan nesten ikke vente til å få den.
– Det gleder jeg meg kjempemasse til.
De to seilbrett-typene har begge sine fordeler og ulemper, skal vi tro Nora.
– Foil er mer action! Kjølbrettet blir litt mer «old fashion» i forhold. Med foil kreves lite vind til for å komme opp og fly, teknisk sett bare seks sekundmeter. Utfordringen med foil er at når det ikke er noe vind, får man heller ikke gjort noe. Med kjølbrett kan vi seile uansett. Vi har faktisk gjennomført treninger med null sekundmeter. Det er riktignok litt frustrerende, men det går framover i hvert fall.
Nora beholder det gamle brettet i tilfelle det er lite vind når hun skal trene.
Den blide jenta tar seilingen seriøst, men innrømmer at hun ikke har satt seg ambisjoner enda.
– Det krever en del timer å bli kjent med foilen, så jeg setter ambisjoner når jeg har fått seilt litt med den, sier hun.
Koronaen satte imidlertid motivasjonen hennes litt tilbake en periode, spesielt da VM i Italia ble avlyst.
– Det var litt vanskelig, jeg hadde trent for det VMet. På grunn av alderen min var dette siste mesterskapet i den klassen. Jeg må innrømme at motivasjonen sank litt da, sier Nora, som i høst startet opp som elev ved Ullern videregående skole.
Fart og spenning
Johan Mjøen (13) seiler BIC Techno 203, noe han har gjort i to år. Han forteller til Seilas at det er farten som trekker han til brettseilingen.
– Det er veldig morsomt med all farten og spenningen. Brettseiling er utfordrende, sier han. Det blir to-tre ganger i uka med brettseiling, og på vinteren erstattes seilingen med håndball i Njård, og styrketrening.
Når Johan kommer til Seilsportsenteret for å trene er det rigg av brett og seil som står først på programmet. Deretter er det ut på Lysakerfjorden for å øve på forskjellige ting, som blant annet starter og baneseiling. En treningsøkt varer som regel i to timer, før de seiler inn til land igjen.
Målsettingen til Johan er å etter hvert delta i VM i BIC Techno og NM i foil.
Også Johan skryter av miljøet.
– Vi er jo alle sammen et lag, men samtidig konkurrerer vi mot hverandre. Det er hyggelig, det er konkurranse, men på et vennskapelig nivå, sier 13-åringen, som til daglig går på seilelinja på NTG-U Bekkestua.
