Besten sin båt går for seint!

De skulle til det årlige Flemingtreffet i Skandinavia, som er en kjærkommen tradisjon. – I år skal vi til Danmark, forteller han entusiastisk.

– Vi har fått en danske med i klubben, en svært hyggelig mann. Destinasjonen er foreløpig hemmelig, ler han.

Hardangerfjord

Gravdal er oppvokst på en veiløs grend i ytre Hardangerfjord. Der hadde familien melkekyr og en liten flokk med unger som skulle på skolen i Mundheim. Skoleveien var med båt, da det ikke fantes veiforbindelse. Ombord i båten som skulle frakte dem til skolen gjennom alle årstidene og alt slags vær, fantes ikke en redningsvest eller en livbøye. Det eneste som fløt var motorkassen. Barna i baugen og melkespannene akter. To ganger i løpet av skoleårene nektet kapteinen å ta skolebarna med, og det husker Hans Martin fortsatt som en lykke at han fikk en ekstra fridag hjemme.

Som de fleste andre ungdommer på den tiden, hvor det ikke fantes videreutdanning i nærområdet, dro han fra hjembygden som 15-åring. Norheimsund, Bergen, Ørsta og militæret ble skolene han gikk. Utdannet både snekker og måleingeniør, manglet det ikke på oppgaver. Og det var helt tydelig at båtlidenskap sammen med gründeregenskaper bidro til suksess.

Tidlig fritidsbåt

Når vi snakker om båtlidenskap, er det helt klart at den alltid har vært der for Hans Martin, og like kjekt som å ha en båt, er det veien til den perfekte båt som er like mye lidenskap, og deretter vedlikehold. Vårpussen på Flemingen har han allerede tatt, og han har startet med fem års klassing av båten (ekstra vedlikehold). Han har årlig klassing, og deretter fem års klassing.

I militæret bygde han to plastbåter før han i 1974 kjøpe sin første båt, en Libra 29 fot. Dette var omtrent samtidig som han han startet sitt første firma. Jobben var oppmåling og kartlegging langs kysten. Båten ble brukt i jobb, privat og litt til fiske. Med den gikk de på ferie til Sørlandet, fruen Solveig og begge sønnene.

I 1979 kjøpte han sin første Coronet 36 fra Danmark. Han kjøpte kun skallet og innredet hele båten selv, og i tillegg støpte han en forlengelse på skroget som tilsvarte lengden på badebryggen. Alt av utstyr til fritid og litt som arbeidsbåt, da han hadde kontrakt med Statoil. I 1979 var dette en veldig stor båt, men større skulle det bli.

Gravdal møtte seljeværingen Oddbjørn Nygård, som drev West Products AS båtbyggeri. Han bygde primært redningsbåter og skyssbåter. De drev først med produksjon av båter i glassfiber, men etter hvert gikk de over til sandwichmetoden. Båten han da kjøpte av Nygård var 65 fot, men han forlenget båten med 2,4 meter så båten ble 72 fot. Utrustet med 2 x 760 Man-maskiner kunne han kruse på 25-30 knop. På topp fikk han den opp mot 38 knop. En fantastisk båt som han innredet selv, med flere mannskapslugarer. Familieferie til Tyskland, og hjemme i Norge arbeidsbåt. Til slutt ble båten solgt i 2006 til rederiet Odfjell, som brukte den som mannskapsbåt.

Til trawler

I 2007 var han i England og kjøpte sin første Fairline – en 72 foter, i dag 78 fot, også her forlenget med badebrygge. Den gang var det kun en ny Fairline av denne størrelsen i Norge. Båten var flott med tepper og fine møbler. Han kjøpte båten for han likte designet, og den hadde en enorm flybridge.

– Vi kunne være 20 mann på den, forteller Hans Martin. Båten gikk stadig til Oslo, Sverige og Stavanger.

Etter hvert fant han ut at han gjerne kunne hatt noe litt mindre og jakten etter en ny båt startet.. Han gikk grundig til verks. Båttype ble trawler, selv om han slet med å finne seg til rette med den type design. Han synes de så fryktelig gammeldags ut.

Grand Banks, Selene og Fleming var alternativene han plukket ut. Han besøkte veftene en etter en, Singapore, Kina og Taiwan. To ganger hos Grand Banks og Fleming. Valget falt til slutt på sistnevnte.

– Alt har med byggeprosessen deres å gjøre, forteller han. Han vil ha en båt hvor han kommer til alle komponenter. Vannpumpe, motor, olje og vi kan fortsette å ramse, alt må kunne vedlikeholdes uten å måtte ødelegge båten. Gravdal er ingen lett kunde – eller kanskje er han nettopp det, for han er så bevisst og vet hva han vil ha.

Stabilisatorsystemet måttevære fra norske Sleipner, og dobbelt av alt navigasjonsutstyr, motorer med mer. Han bygget sin egen mast, med alle kabler integrert, alt tegnet i fullskala på kontoret, for så å byggen den på verftet sitt, Fjellstrand.

Båten «Pegasus V» fremstår i dag som en meget sjelden dame. Norges eneste i sitt slag. Den enste Fleming som er bygget med ventilasjonsanlegg slik at en får frisk luft inn i hele båten. Her synes Gravdal at båtbyggerne av litt større fritidsbåter bør innføre ventilasjon ombord som standard. Han forteller at alt i en Fleming er av beste kvalitet og isoleringen er unik. Dette er også noe han mener andre båtprodusenter kunne fulgt opp med støyisolering av forskipet, slik at sjøstøyen blir redusert. Spesielt hurtiggående båter har unødvendig mye sjøstøy i dag, synes han.

Videre trekker han frem varmeanlegget fra Kabola. Et hollandsk produkt som med en svært kompakt sentralfyrkjele gjør det mulig for eiere av båter å nyte den samme varmekomfort som hjemme. Kabolas dieselfyrte sentralfyrkjeler krever lite vedlikehold. De skiller seg fra andre ved kombinasjon av pålitelighet, stor effekt i forhold til vekt/mål. En brukervennlig romtermostat gjør at du kan innstille varmen helt etter egne ønsker. En annen viktig fordel ved Kabolas fyrkjeler, er at det ikke er nødvendig med vertikalt røykrør over dekksnivå. Kabola har nemlig utviklet et eksossystem som gjør det mulig å lede forbrenningsgassen ut gjennom skutesiden.

Har med familien

Timene går fort når vi sitter med Gravdal, han har så mye å fortelle, og kan mye om båt. Historien kunne fylt hele Båtglede, men vi må runde av. Helt til slutt spør jeg om hva familien og barnebarna synes.

– De sier at Besten sin båt går alt for sent. Gravdal ler.

– Det er fine gutter, og eldstemann var med til Shetland i fjor. En flott tur, som ungdommen også satte pris på, han liker å kjøre båt. Planene fremover er å bruke båten mer, og Tromsø er planen til sommeren. Jeg tenkte å gå direkte opp i cirka fire dager og ta det etappevis nedover. Men først blir det Danmark, på Flemingtreff, forteller Gravdal. Da fyller han båten med familie og venner, for sosiale med de nære det er de i rikt monn.