Som far, så datter
Marits far, Leif Strømøy, var en sentral person i båtracemiljøet i Norge på sytti- og åttitallet, en fargeklatt i miljøet, og en tøffing som nøt stor respekt. Leif var også en habil jasstrommis, som rundet det hele av med også å være aktiv i alpinbakkene. I tillegg til å sitte i kommunestyret i Sandefjord for FRP og drive eget båt- og motorverksted.
At Marit derfor tidlig begynte å kjøre båtrace, var aktiv i alpint på landsstevnenivå, kvitret og sang i tillegg til å spille basketball på 2. divisjonsnivå var derfor neppe helt tilfeldig. Marits far Leif døde i 2009, mens mor Kirsten, som alltid støttet dem begge, nå har trukket mer til fjells som sprek pensjonist.
Man skal ikke spørre om en dames alder heter det, men jeg er så gammel at jeg kjørte race samtidig med hennes far, og har en sønn på samme alder som begynte med V15 båtracing samtidig med Marit, og han er 40 nå…
Så hvor gikk ferden etter siste gang vi møttes til V15 race på Jørpeland i 1990?
- Jeg kjørte T 250 før jeg avanserte til S 550 som 16 åring. S550 var en større rundbaneklasse som selv etter nåtidens begreper gikk fort nok i massevis. Vi kjørte 120 km/t og satt i åpen cockpit, i blind tillit til hjelm og Øbergs håndsydde racing livvester. Jeg kjørte S550 i syv år, og ble Europamester i 1996-98 og 99! I 1999 startet jeg også i Formel 2, som er katamaraner med 250 hk., og en toppfart på cirka 180 km/t.
Det er denne klassen de nå kjører i Tønsberg. Målet var hele tiden Formel 1, og i 2007 ble jeg tilbudt å prøve meg i Formel 1 for første gang. Formel 1 er katamaraner på 17 fot med opptil 400 hk og toppfart 220 km/t. I svingene har vi opp mot 8G.
Er du aldri redd for å kjøre deg spent ihjæl?
Nei, faktisk ikke. Sikkerheten er mye bedre nå enn i gamle dager hvor de faktisk kjørte like fort i åpen cockpit. Nå sitter vi fastspent i en solid «Canopy» og lukket cockpit. Mitt verste crash var en baklengs 360 grader salto med 360 sideroll før båten traff vannet og brakk i to, men jeg fikk ikke en skramme.
Formel 1 båt begynner vel å bli ganske proft?
Vi er ni profesjonelle team med 2-3 båter hver, og atten førere som reiser Verden rundt. Jeg har et mannskap på fem i mitt team som skrur og trimmer, setter opp båten med riktig propell og så videre. Under race har jeg en egen rådgiver på øret som gir meg råd fra land om plassering, hvor konkurrentene befinner seg i løypa og så videre. Vi har et budsjett per sesong på cirka tre millioner.
Og i fjor vant du i hvert fall en VM-runde?
Ja, det var det største øyeblikket i min karriere. Å vinne en VM-runde i båtsportens høyeste klasse er noe jeg har drømt om siden jeg startet. At det er første gang en kvinnelig utøver vinner en VM-runde i en internasjonal toppklasse i motorsport gjør det jo ekstra morsomt! Sammen året ble jeg kåret til Årets båtsportsutøver, årets kvinnelige motorsportsutøver og Nordens båtsportutøver.
Når skal du gi deg med denne båtgalskapen?
Når jeg blir verdensmester, men det blir ikke i år. Et motorhavari og en kollisjon med en rundingsbøye gjør det umulig. Men kanskje neste år?
Men musikken tar vel like mye plass i livet ditt som båtracingen? VI har jo sett deg på TV både i Grand prix og Beat for beat. Du gjør det bra der også.
Jeg fikk mine første profesjonelle spillejobber i 1997! Nå har jeg holdt på som Marit Strømøy med band i 20 år. Veldig fleksibelt, men med faste musikere. Jeg bodde tre år i København og hadde 7 sesonger på Wallmanns salonger der og i Oslo. Det er musikken som er mitt levebrød.
Er du gift?
Jeg er gift på sjette året med Andrea Colombo, båtbyggeren i teamet vårt, han er Italiener, men liker seg bedre i Sandefjord! Vi trives der, men har 150 reisedøgn i året med racingen og musikken. Vi møttes i 2009.
Hvordan makter du å dette kjøret?
Jeg trener. To økter hver dag, prøver å være i treningshallen hver dag klokka 09:00.
Det var vel Formel 1 bil`s Michael Schumacher som brakte treningen til motorsporten?
Ja, og nå er fysisk trening helt nødvendig. Jeg tror Martin Schanke var den siste topputøver som klarte seg uten.
Men en sånn håndveskehund har du kanskje ikke?
Nei, men jeg har en friskus av en norsk skogkatt som stadig bringer hjem til matmor sine trofeer i form av mus og fugler. Og som vekker meg hver morgen med et lite dask på nesa når det er på tide å stå opp. Han har egen katteluke og kommer og går som han vil.
Litt som sin matmor.
Er du en bestemt dame Marit?
JA!
