Godt hjelpemiddel: Kommer du nordfra og ligger i skyggen for ferjetrafikken mellom Moss og Horten er AIS et godt hjelpemiddel. Et eksempel på godt sjømannskap fra ferjene har jeg fra en påske vi kom fra nord. Tåka lå tykk og vi hadde kommet oss midt i Gullholmsundet (det lille sundet midt i bildet) da vi ble kalt opp på kanal 19 av en av ferjene som gikk ut fra Moss og spurte hvor vi skulle gå. Vi fortalte at vi var to båter på vei mot Fuglevik (rett syd for Moss). Vi fikk beskjed å holde kurs og fart og han ville avvente oss. Han hadde da observert oss på AISen før vi kom inn i radarsonen hans. Et godt tips når du er i Oslofjorden er å lytte 16/19. Kanal 19 er arbeidskanalen til trafikksentralen i Horten og der all nyttetrafikken opererer.
Dekningsområdet er omtrent som på VHF. Klasse B sender med redusert effekt i forhold til klasse A, med kun 3 watt. Klasse B/SO sender med hele 5 watt og har en lengre rekkevidde. Mottakssignalene er omtrent det samme. Signalene fra klasse A og klasse B/SO er prioritert i sendingskøen dersom det er mange fartøy i området som sender ut AIS-signaler. Det vil si at klasse B-fartøy vil kunne ligge etter på plottet på skjermen i forhold til fartøyets virkelige posisjon. Raske fartøy kommer foran saktegående fartøy i sendingskøen. Men en indikasjon på hvor fartøyet omtrentlig befinner seg vil du kunne få. Signalene fra en AIS-transponder havner på en kartplotter eller en egen AIS-skjerm ombord. Ingen større fartøy har Marine Traffic påslått til å følge trafikken.
Kompis-appen: Her har vi aktivert OnCourse. Etter et par minutter viser vi oss på nettstedet Marine Traffic. Appen «OnCourse» gir deg mulighet til å komme med et plott på Marine Traffic sitt kart over båter som sender ut AIS-signal. Men husk! Dette er en app som ikke gir deg noen trygghet mot andre fartøy på sjøen. Da må du heller investere i en AIS-transponder som i dag koster rundt fem båtlapper og oppover. På dette tidspunkt hadde vi et fartøy med AIS eller appen OnCourse påslått, rett i nærheten. Vi får da opp en varsling om farefull ferd. Dette kan justeres i innstillingene på appen og der all nyttetrafikken opererer.
Har du en nøyaktig kalibrert radar ombord, gir den deg den informasjonen du trenger for en trygg seilas.
Stor feilmargin: Å navigere etter MarineTraffic kan være risikabelt. Her er et eksempel på det. Vi lå i gjestehavna på Oscarsborg, som ligger rett innenfor der det står «Torpedobatteri» på bildet. Vi ser skorsteinen på Pearl Seaways passere. Vi tar et skjermdump akkurat da av MarineTraffic, og hva ser vi? - Jo på appen ser vi at det enda er noen minutter til den skal passere der vi ser den nå.
MarineTraffic
På nettstedet Marine Traffic kan du følge fartøy nesten over hele verden. Hvor fanges disse signalene opp fra? Jo, fra basestasjoner rundt om. Marine Traffic har oppfordret folk verden rundt til å lage en lenke slik at dekningen skal bli så god som mulig. Kysten er lang og hullene i dekningen er store og mangelfulle. Marine Traffic sine basestasjoner er avhengig av frivillige som til en hver tid, døgnet rundt, hele året sender sine signaler de fanger opp i sitt dekningsområde til Marine Traffic.
Mange har også installert appen «OnCourse» på sin smarttelefon eller nettbrett. Her kan du legge inn de samme opplysningene som du gjør på AIS-transponderen, med mmsi-nummer, båtens navn og så videre. Dette betinger at du har et trådløst nett ombord eller at du sender opplysningene til Marine Traffic via sitt sim-kort.
Det finnes flere nettsteder foruten MarineTrafffic, som er den største og mest brukte. Andre nettsteder er VesselFinder, AIS-Tracking og Kystverkets sider, med flere, den siste legger kun ut signaler fra klasse A. Flere av disse har apper du selv kan laste ned på smarttelefon eller nettbrett.
Radar gir nøyaktighet
Ble du klokere av dette? Vi har konkludert med at MarineTraffic er for underholdningens del, mens en AIS-transponder er for mer sikker bruk. Å navigere etter «OnCourse» og Marine Traffic er som å spille russisk rulett til sjøs. Det kan være stor skipstrafikk i området med AIS-transpondere ombord i alle skip, men ikke et eneste plott på Marine Traffic, fordi det ikke finnes basestasjoner som mottar signalene i området. På en kartplotter vil du kunne se alle med AIS-transpondere ombord, men ingen med som sender med «OnCourse». Har du en nøyaktig kalibrert radar ombord, gir den deg den informasjonen du trenger for en trygg seilas. AISen kan gi deg tilleggsinformasjon om opplysninger om båtens bestemmelsessted, størrelse osv. Viktig å huske når du tar fatt på en ny båtsesong med nytt utstyr ombord.
Litt mer om AIS
AIS ble først etablert som et antikollisjonsmiddel for skipsfarten. Fartøy som har en AIS-transponder sender ut informasjon om skipets navn, fart og kurs til skip som er innenfor senderens rekkevidde og tar samtidig i mot tilsvarende signaler fra andre fartøy med AIS. Dette vil være en tilleggsinformasjon til det som mottas på radaren.
Det finnes tre ulike klasser for AIS:
AIS klasse A omfatter AIS-transponderer som er om bord i skip (omfatta av IMO SOLAS konvensjonen fra 1974). Denne klassen har sendere med uteffekt på 12 watt.
AIS klasse B er AIS-transponderer for bruk på land (AIS basestasjoner), på fyr og merker, ombord i fritidsbåter og ombord i redningshelikopter og -fly. Her er sendestyrken 2 watt.
AIS klasse B/SO, samme som ovenstående, men med hyppigere sendinger av signaler og en sendestyrke på 5 watt.
Informasjonen som sendes ut pakkes i standardiserte meldinger i en hyppighet mellom 2-3 sekunders og opptil flere minutters oppdateringsrater, alt avhengig av fart og kursendringer på fartøyet.
Rekkevidden er avgrenset til VHF rekkevidde som igjen er avhengig av antennehøyden.
Sende og mottaker-frekvensen er: 156.025 MHz to 162.025 MHz.
