– I fjor ryddet vi 23 tonn plastsøppel fra Hardangerfjorden på seks timer. Nå skal vi rydde igjen, ikke bare over vann, men også under, sier Kenneth.
Han har med seg Helene Sandsten som prosjektleder og daglig leder i Framtidshavet, en organisasjon som jobber mot plast i havet. Med seg på ryddeaksjonen har de Handelens Miljøfond, Agenda Vestland, Marfo, Sjømat Norge, Ragn-Sells og mange flere viktige aktører. Den indiske kjendisplastplukkeren Afroz Shah er der, og Sky News, som har vært med å dekke flere av Kenneths ryddeinitiativ siden 2017.
«Er det dette vi skal arve?»
Det var da plasthvalen kom inn til Vindenes på Sotra i 2017, at plastrydderen i Kenneth ble vekket. Synet som møtte sjokkerte. Magen til hvalen var full av 30 plastposer og måtte avlives.
– Da jeg stod i en av de store monsterplastvikene foran fire tonn med plast noen dager senere kjente jeg de små hendene til barnebarna mine Sander og Sofie på seks og åtte år. «Bestefar, er det dette vi skal arve?» Der og da bestemte jeg meg for at plastrydding skal jeg bruke resten av livet mitt på, sier Kenneth.
Men Kenneth var ikke den eneste som ble påvirket av plasthvalen. Siden 2017 har over 470 000 mennesker vært med på strandrydding og det er plukket opp 9638 tonn søppel, ifølge tall fra ryddeportalen Rydde.
– Jeg har hatt mange, mange, mange tusen timer med rydding på ulike strender siden 2017. Når du er med å rydde en strand, så kobler du deg på naturen. Du blir glad i de stedene du rydder. Hver eneste time, og hvert eneste minutt, har vært utrolig givende, sier Kenneth.
– Hva er det mest absurde du har ryddet?
– Det er et vanskelig spørsmål, for det er så mye rart, men jeg husker vi fant et gammelt vintage isskilt fra 70-tallet i Hardangerfjorden. Et godt eksempel på at plasten ikke forsvinner.
En blekksprut settes fri
Knut Arild Hareide kommer trippende bortover glatte bryggefjøler i dress og slips. Som direktør for Sjøfartsdirektoratet skal han om bord på Fiskeridirektoratets nyeste ryddebåt Fjordgyn for å se spøkelsesteiner fra Hardangerfjorden hentes opp fra sjøen. Kenneth hilser velkommen. Straks dreies praten inn mot marin forsøpling før en lenke med 20 leppefisketeiner lander på dekk. Hver teine inneholder levende småfisk, kreps, krabber, lange – og en i den ene – en åttearmet blekksprut. Alle artene vil dø om de om de ikke kommer seg ut derfra. Kenneth tar blekkspruten opp med hendene.
– Se på den, hun er jo så snill. Er hun ikke vakker? Vi må finne måter å unngå dette i fremtiden, sier Kenneth og slipper blekkspruten forsiktig over rekkverket.
Tar flinke ungdommer ut i naturen
Som ungdom var ikke Kenneth den enkleste eleven å ha i skoleklassen.
– Jeg var utrolig urolig, full i energi. Snakket veldig mye og var sikkert et mareritt for lærerne. Vaktmesteren på skolen ble redningen min. Når han hadde behov for å fikse noe, fikk jeg være med og hjelpe til.
Nå hjelper Kenneth selv urolige elever. Som fulltidsansatt lærer i prosjektet TAM (Trygghet, Ansvar og Mestring), et alternativt undervisningsopplegg i regi av Norges Jeger- og Fiskeforbund, tar han med seg ungdommer, som av ulike årsaker ikke finner seg til rette på skolen, med ut på sjøen.
– Det er mange ungdommer i dag som kjenner at teorifagene er for vanskelige for dem. De har praktiske ferdigheter som er veldig gode, men de får ikke vist at de kan mye. Jeg blir veldig glad når ungdommen selv tar initiativ til å plukke søppel når vi er ute på sjøen. Det er fint å se disse ungdommene få en kjærlighet og omsorg for naturen, sier Kenneth.
Lærte bærekraft av pappa
Han husker godt første gang han selv var på fisketur.
– Jeg var seks år og skulle fiske bekkeørret med min pappa. Vi hadde gravd etter makk og laget fiskestang av en grein. I kulpen fikk jeg en ørret og jeg ble grådig glad. Jeg vil fiske flere, sa jeg til pappa. Nei, nå går vi videre, sa han. Men det er flere ørret her, jeg vil fiske mer, sa jeg. Vi går videre til neste kulp og fisker en der også, sånn at det er fisk igjen til de etter oss som vil fiske her, og fisk igjen som kan gyte, sa pappa.
Kenneth stopper opp, trekker pusten.
– Den episoden lærte meg å ikke være for grådig, at vi ikke må ta for mye av det vi kan høste. Vi må passe på at det er noe igjen til de som kommer etter oss.
Strandrydding med Sky News på slep
Aluminiumsbåten med 200 hestekrefter flyr bortover Hardangerfjorden i 30 knops fart. Kenneth holder seg fast med med begge hendene og jubler. Tenk, en liten vik er blitt en verdensscene. Både TV2 og Sky News filmer når Kenneth og hans armé av frivillige rydder Hardangerfjorden fri for plast. Nyheten Sky News vil formidle er at det nå er vitenskapelig dokumentert at strandrydding hjelper.
– En ny forskningsrapport fra Norce viser at det skjer en reduksjon på 99,5% av mikroplast i åpne vannmasser der hvor det har blitt ryddet plast. Vi har nå fått et vitenskapelig bevis for at strandrydding virkelig hjelper! slår Kenneth fast.
– Dette vil øke engasjementet og legge press på regjeringer over hele verden til å bruke ressurser på denne type rydding.
Ved Kongens bord
Haugevis av ulike miljøpriser som Kenneth har mottatt de siste årene henger på tømmerveggene i de nyinnflyttede kontorlokalene til Framtidshavet i Sandviken, der Kenneth har kontor. I 2023 fikk Kenneth Kongens Fortjenstmedalje for sin særlige samfunnsnyttige innsats innenfor sosialt arbeid og bærekraftig miljø.
– Selvfølgelig betyr det noe, men jeg hadde ikke fått den og de ulike miljøprisene om det ikke var for alle folkene som er med og hjelper til. Jeg har mange ja-mennesker rundt meg. Vi kjører på!
Kenneth fikk sitte med H.M. Kong Harald på Slottet og spise middag med ham i to timer.
– Kongen er jo en seiler, en båtmann, en som virkelig har omsorg for havet, kysten og landet vårt. Han synes vi gjør en veldig god innsats med å rydde fjorder og kyst, så det hadde vært fantastisk om han og familien ville komme på ryddeaksjonen i Sognefjorden neste år.
Kenneth forteller at mange allerede har meldt sin interesse.
– Kongelig Norsk Båtforbund var med å rydde Hardangerfjorden i fjor. Nå ønsker jeg å engasjere så mange som mulig i Kongelig Norsk Båtforbund til å være med oss å rydde Sognefjorden også. Her har de en mulighet til å være med å ta ansvar og gjøre en forskjell, sier Kenneth.
– Hvordan kan båtfolket bidra mot marin forsøpling?
– Hver eneste person som bruker en båt har en mulighet til å engasjere seg. De kan ta ansvar og rydde litt hver gang de er ute med båten. Selv om det bare er litt, så er det iallfall med på å gjøre en forskjell, sier Kenneth.
Inne på kaien etter endt ryddeaksjon
Frivillige strandryddere samles på bryggen i Norheimsund etter noen søkkvåte ryddetimer. Den ene bagen etter den andre med plast, tau, blåser, isopor og annet marint søppelknask samles på bryggen. Det viser seg at det er blitt ryddet 11 tonn på seks timer. I tillegg ble det ryddet fire tonn under vann, hovedsakelig garn og spøkelsesteiner.
Men Kenneth drar ikke hjem og legger beina på sofaen. Allerede neste dag drar han til Oslo for å ha møter med Miljødepartementet og Næringskomiteen på Stortinget. Deretter drar han til Måløy for å holde foredrag på en stor havbrukskonferanse. Etter det videre på en sjøsikkerhetskonferanse i Haugesund. Og i tillegg til lærerjobben på 100% har Kenneth en 40% stilling i stiftelsen Framtidshavet. En 40% stilling som innebærer 100% innsats. Det blir 200% til sammen, minst!
– Hvilken gryte falt du i?
– Noen påstår jeg falt opp i samme gryte som Obelix. Jeg legger meg klokken ti om kvelden og sovner med en gang. Våkner klokken seks om morgenen, full av energi. Kan gjerne vaske og støvsuge huset da. Trenger ingen kaffe. Jeg tåler ikke koffein.
– En Red Bull på deg...?
– Da går jeg i luften!
Mye kan han takke sin samboer Anette Telle for. Ikke for at han går i luften, men for at han har et sted å hente seg inn.
– Anette er min beroligende tablett. Grunnen til at jeg kan herje og holde på med så mye forskjellig for naturen og samfunnet er fordi jeg har henne som støtter meg 110%.
– Du som er så engasjert, hva gir du blaffen i?
– Jeg bruker ikke energi på mennesker som gir meg dårlig energi. Møter jeg personer som fokuserer på det negative snur jeg meg en annen vei. Jeg bruker heller all min energi på positive mennesker som vil gjøre noe bra for fellesskapet.
Selv har Kenneth vært programleder for NRK-seriene Plasthavet og Den fantastiske villaksen. Programmer med et innhold han brenner for.
– Det lages altfor mange fjaseprogrammet på TV. Det er de samme fjesene og de samme temaene om igjen og om igjen. Jeg ser ikke på det, sier Kenneth tørt.
– Nå jobber han med to nye TV-prosjekter.
– «Kjendiser rydder fjæra»?
– Haha, ingen kjendiser som rydder fjæra i mine TV-program, nei. Jeg har derimot fantastisk sans for stiftelsen Medvandrerne og mennesker som har slitt med ting i livet sitt. Når de tar tak, er med å engasjere seg og rydder strender, så får jeg vanvittig respekt for dem.
En grensesprengende fremtid i vente
I 2024 reiser Kenneth til Shetland og Skottland for å bidra med plastryddingen der. India står trolig også for tur.
– Vi må tenke grenseløst, for plasten har ingen grenser. Når jeg rydder en vik på Sotra kan jeg finne søppel fra 15 ulike nasjoner. Vi må stoppe kranen, stoppe de store utslippene av plast i havet, men å rydde en strand er viktig og det hjelper virkelig, glem aldri det.
– Blir du ikke lei?
– Aldri. Neste år står Sognefjorden for tur. Jeg håper mange blir med. Det blir et eventyr!
