Trond Schou er Drøbakgutten som av mange ansees som verdens beste båtselger og mannen bak den mer kommersielle delen av suksessen. Men sammen er de to maritim dynamitt. To venner som peker på hverandre og sier i kor:
«Jeg kunne ikke klart dette uten han».
To friskuser med sans såvel for livets utfordringer som det gode liv. Men vi som har fått følge utviklingen av Nor-Tech de siste femten årene, vet også at det er sant som det sies i USA; «Nothing comes for free!». Nor-Tech i dag er mer enn noe resultat av to dyktige unge menns 25 års hardt arbeid.
Nils har gull i fingrene…
Fra 1976 til 1981 bygde Nils custom fiskebåter og custom Corvetter i Texas. Etter hvert dro den særdeles fingernemme unge mann til Miami hvor han også bygget båter og snappet opp alt som var å lære om polstring og amerikansk båtbyggerteknikk. Da han kom hjem dukket det opp innredninger i norske båter ingen i Norge hadde sett maken til. Gi Nils en god symaskin og et utvalg skai og skinn, så syr han brudeferden i Hardanger til deg! Nils liv er ellers som en orgie i anekdoter…
Ta historien om en gjeng unge menn som satt og koste seg med en fredagspils hjemme i kjellerstua på Manglerud. Brått ble det stemning for en tur på byen.
«Ta en pils til a», sa Nils. «For jeg har ikke noe å ha på meg». Da Nils kom ned igjen ¾ veis nede i guttas pils, hadde han vært oppe i tredje og sydd seg en ny jakke.
Det gikk i biler også. En De Tomaso Pantera, en italiensk supersportsbil, hadde vært en tur i autovernet og blitt litt krøllete. Nils overtok bilen for stryk og press, og Panteraen var snart tilbake på fire hjul. Hel, skinnende og nystrøket.
For å feire jobben gjort tok Nils bilen med på en weekendtur til Hemsedal, for gjengen var ofte samlet i varmestua der. På veien hjem søndag gjennom Hallingdal var det som vanlig kontroll i Flå. Nils med superbilen, langt hår og prøveskilter, vekket Lensmannens interesse etter en frisk forbikjøring. Lensmannen påsto at Nils kjørte så fort at han ikke hadde klart å lese prøveskiltet som hang bak. Det hjalp ikke hvor mye Nils tegnet og forklarte. Lensmannen holdt på at en så ung mann med så langt hår umulig kunne ha en så fin og dyr bil! Nils måtte overnatte til mysteriet ble oppklart i hans favør av Biltilsynet mandag morgen. Nils hadde fått nok av Norge, og bestemte seg for å emigrere til USA.
Da vi under et besøk fant en Ferrari spredt i molekyler utover et av verkstedgulvene hos Nor-Tech, var forklaringen at hans partner Trond hadde kjøpt seg sin første Ferrari 456, men den var så dårlig bygget, forklarte Nils, at han måtte gjøre mye av Ferrarifabrikkens arbeid om igjen.
Da Nils litt senere fikk kjøpt sin første Ferrari forklarte han at han ved rutineservice fant det best å ta den flate V-tolveren ut av bilen. Historien gir ikke full mening før du tar en titt under panseret på en Boxer-tolver Ferrari.
Og det bare fortsetter; da Nils kjøpte sin første Lamborghini Diablo var han misfornøyd med eksosanlegget, så han designet og konstruerte sitt eget. Lamborghiniforhandleren var enig. Nils`anlegg var bedre enn Lamborghinis eget. Kunne han bygge flere?
Så da Florida ville ha en støybegrensning fra Statens tusenvis av friske V-åttere med strake rør, konstruerte Nils et eksossystem som alternativt blåste eksosen ut under vann. Da kom Carl Kiekhaefer jr, eieren av Mercury Racing, omgående på besøk med sin favorittmekaniker. De bare ristet smilende på hodet, og erklærte problemet for løst.
Etter hvert ville Nils bygge båt til seg selv. En femtifots katamaran med 4 x 800 hk. V8, og halve den norske vikinghistorien kunstferdig malt på skrogsidene.
«Dette er min private båt», forklarte Nils en besøkende aksjemegler fra New York.
«Ikke nå lenger, for den skal jeg ha», svarte megleren og tok opp sjekkheftet.
La oss runde av med historien om da Nils ville bygge sin egen Custom Harley Davidson. Det ble et designsmykke på to hjul som gikk gutta i TV-serien fra Los Angeles en høy gang. Nils tok sykkelen på sin første prøvetur, til et lokalt Harleytreff. Minutter etterpå sto en diger amerikaner foran Nils, og ville vite hvem som eide Harleyen.
«Den er min», svarte Nils.
«Hva skal du ha for den?»
Nils nevnte en sum som var ment å gjøre all handel uaktuell.
«Greitt svarte kjempen».
Prisen var 50 000 dollar(!).
De som har sett Nils jobbe med egne hender glemmer ikke det så fort. Han bygger gjerne en modell av hver eneste nye båt og bruker som salgsargument. Det går så det ryker. Det ligger stabler av modellbåter på hyllene, flere med fantastiske tekniske og innovative løsninger. Og Nils er på jobben før klokka 07:00. Hver dag.
«Har du sett Nils», spør jeg en av gamlegutta. – Nei, ikke akkurat nå, svarer han, men han fyker vel rundt her, «pacing his rounds as usual».
Og det er akkurat det Nils gjør. Fyker rundt fra avdeling til avdeling. Retter en søm her, løser et intrikat teknisk problem der, gir råd og beskjeder, for absolutt alle spør Nils til råds. I tillegg jobber han gjerne selv med egne hender. Plaststøp, elektriske anlegg, montering, rigging av «High Performance»-utstyr, og nye designdetaljer ingen har sett maken til før.
Privat er Nils en litt annen. Han viser ikke fram kona uten videre, bare forteller at hun er svært pen, og en del yngre enn ham. Jeg traff henne på en lokal klubb, sier Nils, «og ble så forelsket at jeg var der hver dag. Så ofte at klubbledelsen trodde jeg jobbet der!».
Når Nils kommer til VM på Key West for å feste litt med Poker-run-gutta han har bygget hundrevis av fantastiske båter til, kommer han gjerne torsdag kveld og drar hjem til kona lørdag formiddag.
Samlivet har så langt resultert i en datter på tretten som Nils er utilslørt stolt av og glad for.
«Skulle gjerne hatt flere jeg», sier Nils. – Jeg gjør så godt jeg kan, men det blir visst med denne ene. Hun er sjeldent kreativ og flink, forteller Nils, og lurer på om hun kan ha arvet noe fra ham…
Passer på
Forretningsmannen Trond passer gullbeholdningen med nerver av kullfiber.
Smilet er aldri langt unna hos Trond, og når han begynner å fortelle kommer smilet og latteren fort fram hos tilhørerne også.
Forretningstalentet viste seg tidlig.
– Jeg husker, sier Trond, da jeg som ganske så ung mann i nyinnkjøpt Blazer og bukse sto foran Drøbaks næringsliv, og fortalte dem at om ikke så lenge kom de til å flytte fra de små butikkene sine nede i byen, og holde til i samme handlegate inn i et kjøpesenter som skulle hete Drøbak City. Den gang fabrikkslokalene til Gjerdesagen. Trond høstet mange rare blikk og en god del overbærende latter fra de etablerte den gang. Men det gikk og ble som Trond sa.
Hjemme i Drøbak hadde vennene så smått fått seg egne biler i garasjen. Slo du opp garasjedøra hos Trond sto det ikke en bil der, men hans eget helikopter som han trillet ut og inn etter behov. Han åpnet en liten helikopterforretning i 1981, primært for fotografering fra lufta, men i 1984 flyttet han til USA.
Skuespillertalentet er der også. Når Trond etter et par-tre Margaritas ganske så malerisk forteller om sin første solotime med helikopter, og viser med ville øyne hvordan han holdt i stikka, er det som å være på en Chat Noir-revy.
Han sier ikke så mye, Trond, men når ordene kommer har de kunnskap og tyngde. Mannen oser av selvtillit. Vi Nordmenn ville kanskje ikke kjøpe en milliondollarbåt av en som tidvis ser ut som en Hippie som har tatt på seg det første og beste han fant om morgenen?
En gang kom en potensiell kunde om bord til Nils og Trond som sto og diskuterte om bord i båt under bygging.
«Hvem av dere er designeren», ville kunden vite.
«Synes du han der ser ut som om han har peiling på design», lo Nils, og pekte på klesdrakten til Trond. Kunden forsto raskt hvem som var hvem, men fikk også lære hvem som skulle ha sjekken. Men Trond selger båter slik. Tidvis også i stram blazer og bukse, men det er det uformelle som preger Trond. Han er verdens beste båtselger, sier konkurrentene.
Da finanskrisa slo innover USA som en tropisk storm i 2007, måtte det forandringer til.
De fantastiske «Hi performance»-båtene med sin vanvittige motorisering måtte vike for mer nøkterne konsollbåter, digre skjærgårdjeeper og fiskebåter. Nor-Tech måtte også ned i kjelleren - og de var bare noen ganske få tilbake på fabrikken. Men det gikk bra, i motsetning til mange konkurrenter holdt de seg flytende.
«Du vet, båtbransjen og spesielt markedet for båter som våre vil alltid gå i bølger», sier Trond kaldt, «det gjelder bare å forstå det og ta de grep som må til».
Privat er det litt forskjell på de to. Trond tar seg gjerne en fest som varer noen dager omkranset av båtfolk vi ikke akkurat ville kalle festbremser, og som alltid er der hvor det finnes glamour, skinnende lakk, skrallende motorer og mye penger, et harem av vakre unge damer. Trond er imidlertid godt gift med sin nummer to og har to sønner fra første ekteskap på 25 og 23 år.
