
Etter seire i OL i St. Moritz i ’28 ble dette starten på en eventyrlig suksess som skulle vare i 50 år! Han spedde på med With-jollene, og den båten som vel har fått størst oppmerksomhet er Dromedillen. Bror var sivilingeniør og greide å kombinere fortrengning med et planende skrog. Han syntes det kunne være like vanskelig som å parre en dromedar med en krokodille.
Når historier skal skrives, slår det meg hvor mye tilfeldigheter kan ha å si. Ole With, Christens Far, seilte på 1950-tallet Finnjolle på regattabanene i Asker hvor de bodde. Paul Elvstrøm var ofte en motstander, og med sine OL-gull både i 1948, ’52 og i ’56, var han selvfølgelig vrien å slå. Seilene de brukte var laget av bomull og trengte mye omsorg. I USA hadde familien Du Pont, som emigrerte fra Frankrike for å unnslippe giljotinen, akkurat funnet opp syntetisk gummi og et biprodukt som de kalte Dacron. Ole With kom over en rull av dette stoffet og ville teste det som seil.
Ingen av de etablerte seilmakerne ville gjøre dette for ham.

Ole kjøper en symaskin, og sammen med kona Ellen syr de det første seilet til Finnjolla, hjemme på kjøkkenet. Nok en suksess er et faktum. Paul Elvstrøm blir slått. Ellen og Ole etablerer With-Seil i 1957! Dette er det som er grunnpilaren i With-Marine i dag.
– Det ble jo en rivende utvikling på den tiden. Folk fikk bedre råd, og med plastbåter ble det mer interesse for å skaffe seg båter, først og fremst landstedbåter som både kunne roes og seiles. Mor og far fikk skikkelig drahjelp da Askeladden kom med sin kombinasjonsjolle.
Stolt fikk With-Seil oppdraget med å produsere seilene. Det ble 1.300 fulle sett med seil, forteller han stolt.
Christen skjønner til fulle hvor mye det er av håndtering og levering.

Oppvokst i en ramme med slike kulisser, var det for gitt at Christen skulle begynne å seile. Asker Seilforening et steinkast unna ble stedet hvor han brukte mye tid. Christen er 8 år.
Her er det mange gode seilere som tar seg av neste generasjon.
En av dem er Kronprins Harald. Han blir Christens trener, og et livslangt samarbeid begynner.
– Det var en fantastisk tid. Christen tar en pause, tenker seg om. Ja, jeg mistenker ham for å være litt rørt. Det kler ham, denne så til vanlig strukturerte mannen med så mange meritter. – Vi lærte alt av Harald. Senere har han skolert oss i taktikk, strategi og viktigheten av å kunne litt om meteorologi.
– Jeg begynte med A-jolle, Gazelle, Flipper og Fireball, før jeg satset på havseilas. Men Fatter’n skjønte at utviklingen av båter og seil ikke ville stoppe, så jeg ble sendt ut i verden for å lære.
Året er 1982. Christen er 25 år.

Første stopp var Canada, til Hans Fogh. Her lærer han å bygge master til OL-båten Soling, konstruert av Jan Herman Linge, videreutviklet av Abbotverftet. Montering av kjøler og dekksutstyr fikk han også bryne seg på.
I Florida holdt en oppfinnsom svenske hus, oppfinneren av Windex’en, Lasse Bergstrøm. Her lærer Christen kunsten å vakumstøpe – i S-glass. Bergstrøm innprenter unggutten viktigheten av lette for- og akterskip og en lett rigg.
– Alt dette tar jeg med meg hjem.
Vi holdt følge på seilfronten og begynte å bygge rigger. VM i halv-tonn skulle holdes på Hankø, og sammen med Audun Goksøyr og Erik Otterstad vakuumstøpte vi vår egen konstruksjon. Vi kalte den SaaWith. Vi gjorde absolutt alt selv – bygget båten, riggen, støpte kjølen og sydde seilene. Båten ble superrask. Lett i for- og akterskipet, riggen så lett som mulig. Takk til Lasse Bergstrøm. Dessverre falt han ned i egenkonstruert minifly. Verden ble plutselig en stor mann fattigere.
VM ble ikke den suksessen Christen hadde håpet på. Masten brakk før siste seilas. Inntil da hadde de samme fart som VM-vinneren Freelance fra Frankrike. Den gang Kronprins Harald, ble forøvrig beste norske båt på 4. plass. Det var i 1983. I denne tiden er Christen opptatt med utallige prosjekter, seiling med kunder, og et nytt VM frister. Gardasjøen i Italia skal holde IOR miniton cup.

Så er gutta i gang igjen. Ny båt skal konstrueres, ny rigg, seil, ja dere skjønner? Witchie ble heksa døpt, og med et kosteskaft mellom beina, seilte de fra alle. Endelig ble Christen With Verdensmester. Året er 1986! Witchie ble Norges mestvinnende havseiler gjennom tidende!
Vi hopper til 1987. Kronprinsen vil ha Christen med på Fram-laget. With-Seil har slått seg sammen med Sobstad fra USA. – Utviklingen innen seillaging går raskt ute i den store verden. Vi får med denne sammenslåingen mange fordeler, som er nødvendig for å henge med.
Og det vil vi jo, sier seilmakeren.
Christen blir en god bidragsyter ombord hos Kronprinsen. God til å styre, enda bedre taktiker. Han kunne brukes til alt, også når noe gikk i stykker. Og det gjør det alltid. Han er også driveren for å oppgradere flere av Frambåtene ettersom måleregler forandres.
Ombord i Fram var Christen frem til år 2000. Her vil dere kunne se CV-rammen ramse opp de viktigste båtene og seirene. Om Kongen ombord sier Christen: – Han er veldig god til å organisere et lag. Det er utrolig mange detaljer som skal passe som tannhjul, og med 10-15 mann er dette en komplisert maskin. Kongen har klisterhjerne og sørger alltid for at alle detaljer blir drevet systematisk. Dette i tillegg til at han er en av Norges beste seilere, forteller han.

Dette har vært en viktig tid for Christen. Han har bidratt mye, men har fremdeles lært mye av sin tidligere mentor og trener, som nå er blitt Norges Konge.
Nå var det tid til familien. Etter å ha seilt regatta hele livet, skulle familiemannen seile på tur i ferier.
Han likte det. – Det var en fantastisk opplevelse å bare seile, uten det fokuset og engasjementet som kreves for å seile fort. Men, selv om Christen forlot Fram, som etterhvert tok for mye tid, fikk han mer anledning til å seile med kunder.
Sobstad ble til North-Sails
Nok en gang vinner fornuften. Utviklingen gikk fort mot at roboter skjærer med laser etter at datamaskinene har tegnet seilene. – North har seilloft flere steder i verden. Vi kan diskutere med hverandre og finne riktig fasong før seilet tegnes. I vårt system har vi spesialister på alle båttyper. Da Kongen skulle ha nytt storseil til 8mR Sira, brukte vi hele konseptet North har å by på, forklarer Christen.

Det er på tide å spørre verdensmesteren: Hva er en god seiler? Hvor lang er veien til de aller beste?
Christen ser litt oppgitt ut, slår ut med hendene. – Jeg skal prøve å svare, jeg må bli litt varm først. Seileren må kunne det grunnleggende, og det er jo mye. Han må lære båtfølelse, føle når båten går fort. Men dette er ikke nok, han må lytte til hva båten prøver å fortelle ham. Det er så små marginer for å gå litt fortere, og de som har lært seg båtens språk, vil dra fra. Du må kjenne om båten for eksempel er litt logjerrig, og hva akkurat denne båten vil du skal rette på. Masse trening, struktur og langsiktighet ligger bak. Det tar mye lenger tid å trene opp forståelse enn en muskel, sier han.
Så møtes de, Anne Grete Eidsvig og Christen With.
SeilGlede skal bli til RaaGlede, en 42 fots regattamaskin, bygget i karbon. Vekt er 5 000 kilo. Båten er lett og stiv. Måletallet er høyt. Denne gang er det lettere for Christen å være borte hjemmefra. Kona Silje er utdannet ingeniør og mønstrer på som navigatør, med ansvar for elektronikken. – Norske jenter er ypperste vare, søte på land og knalltøffe ombord. Helt ærlig, det beste laget er en mix.
Det ser ut som han mener det.
Slik har de seilt sammen i flere år nå, de to jentene og åtte guttene, og resultatene sier at laget funker. – En annen viktig ting er at jeg synes det er riktig at eieren styrer skuta, og det gjør Anne Grete alltid. Ikke alle tror det før de får se dama i aksjon. Veldig mange er mer opptatt av premiering og leier inn proffseilere. At det er mulig å greie seg selv, er teamet fra Lurifax som ble nummer tre nå under Big Boat NM et eksempel på, forteller han.
– Gi deg aldri. Stopp gjerne opp og tenk deg om, men du må gå videre, sier gutten i ham,






















