Bliksvær

Generelt

Øya Bliksvær ligger nord for Arnøya og vest for Bodø, utenfor Saltfjorden. Frem mot 1980 var dette et aktivt samfunn med både fiske og gårdsbruk. Men da skole og butikk ble lagt ned, gikk folketallet raskt nedover. Man har vært nede i én eneste fastboende. Han heter Nils Thommesen, og gjør en stor innsats for Bliksvær. Som fastboende har han sørget for at strøm og telefon har måttet opprettholdes, og at skyssbåten fortsatt går hit ved behov. Han holder jordene ryddet og slått, og den lille gravplassen stelt. Da det for noen år siden ble bestemt at gravplassen skulle stenges og flyttes, bygget Nils egenhendig en liten kirke. Det var nemlig det man hadde hengt seg opp i, at gravplassen manglet kirke eller kapell. I stedet for at generasjoner med øyboere måtte graves opp og flyttes til Bodø, er det nå en viss «tilstrømming» til kirkegården... Også av levende er det nå tilflytting, nå er folketallet oppe i fem. Om sommeren er det folk i de fleste av de ca. 25 husene, som alle er velstelte og strøkne. Da det på 70-tallet ble slutt på gårdsdrift og utmarksbeite, begynte øya raskt å bli gjengrodd. Dette ble forsterket av at man også her hadde plantet hurtigvoksende Sitka-gran, som er blitt en plage mange steder langs kysten. Nils og de andre på Bliksvær gjør en svær jobb med å felle trær og rydde kratt, slik at øya får lyngheilandskapet sitt tilbake. Under den tilsynelatende «drepte» skogbunnen mellom grantrærne ligger nemlig livskraftige frø fra den opprinnelige vegetasjonen, selv etter 40-50 år. Et stort antall nyanskaffede villsauer sørger for at gjengroingen ikke skal gjenta seg. Fra havnen går en to kilometers grusvei forbi de fleste av husene. Ved veiens ende venter kirkegården, som seg hør og bør. Noen stier tar av fra veien: En går til badevika i Kuttvågen, en annen til Molla i nordvest, med flott utsikt mot det åpne havet. Dere kan også gå til Nonskarvågen, som er en stor sjøvannskulp med behageligere badetemperatur. Men ta for all del veien helt opp til kirken også. Nils bor rett ved siden av. Spør ham om forliset til den engelske krysseren Effingham 17. mai 1940, han har en liten samling av gjenstander som ble berget fra vraket. Hele Bliksvær er fredet som naturreservat, så vi må ferdes med respekt. Regler og begrensninger er oppslått i havnen. På deler av øya er det totalforbud mot å gå i land om sommeren, f.eks. i den ellers utmerkede svaihavnen Vestervågen. Ved gjestebryggen er det opplegg for strøm, og det jobbes med å legge opp vann. Men søppeltømming er det ikke på Bliksvær, alt slikt må vi ta med oss videre. Bliksværingene har rikelig annet å ta seg av, så de må få slippe å frakte søppel til byen etter oss.