Langøykilen

Generelt

Langøykilen ligger nord på Langøy mellom Risøy og Langøy og er Kragerøskjærgårdens største naturhavn. Helt innerst, vest i kilen finner du blankskurte svaberg og små sandstrender. Her er det fint å bade og det er tilrettelagt med toalett og bålplass. Langøykilen er populær og her kan det være opptil 100 båter samtidig om sommeren. Det er flotte turmuligheter på godt merkete stier og veier. En tur opp til øyas høyeste punkt Signalen, også kalt Langøybratten, på 121 moh, gir flott utsikt over Kragerøskjærgården. Størstedelen av Langøy er skogkledd. Langøy har en rik industrihistorie med gruvedrift etter jernmalm fra 1600-tallet fram til 1960-åra, i flere perioder. På det meste bodde det 300 mennesker på øya. Går du veien fra Hovedgården til fergeleiet, kommer du forbi mange av gruvene. Det var drift i gruver helt ned til 97 meter under havflata og dette var i sin tid Norges nest største jernmalmgruver. Som på så mange steder i Kragerøskjærgården, ble det drevet steinbrudd på feltspat og kvarts også på Langøy. Feltspat ble brukt til porselenproduksjon. Jerngruvene på øya var i en lang periode eid av Bærums Verk. Det er 29 navngitte gruver og ca. 150 gruvehull på øya. De mest kjente gruvene er Kåsfjell, Bjønnås, Fru Anker og Grevinne Wedel. Grevinne Wedel har den lengste sammenhengende gruvegangen på 305 meter. I 1791 kjøpte Peder Anker, som senere ble statsminister, gruvene. Han drev eiendommen Hovedgården innerst ved Langøykilen. Anker startet veilag, bygde skole og lagde magasinbod ved bryggene. Skolehuset fra 1797 står fortsatt ved Hovedgården, og dette var en av de første skolene i Norge der kun barn av arbeidere hadde adgang Ved fergeleiet Langøy Brygge på vestsiden av øya og ca. 2,5 km fra havna, ligger en liten rød bu. Dette var Norges minste posthus: «3784 Langøy Gruver». Det er satt opp mange informasjonsskilt, og en tur på øya er en vandring i norsk industrihistorie omgitt av vakker natur. Vi anbefaler også en tur innom kirkegården. Det var ikke ufarlig å jobbe i gruvene, og ofte skjedde det alvorlige ulykker. I 1805 anla derfor Peder Anker kirkegård på øya. Denne vakre gamle kirkegården ligger lunt til under mektige trekroner.