Oppdagelsesferd på Store Risøyna

To barnefamilier inn i en ukjent våg

Willem legger båten rolig inn til svaberget. Lyder (11) hopper i land og surrer tauet rundt en stein.

– Holder dette, pappa?

– Jepp, helt fint det, svarer jeg og så legger vi i vei. Vi aner ikke hvor vi skal. Vi aner ikke hva vi skal. Det eneste vi vet er at vi har hele dagen foran oss, og at det er masse spennende å utforske på øyen!

Sanket perler fra blåskjell

Jeg husker så godt selv da jeg var liten gutt. De små oppdagelsesferdene jeg selv dro på. Da var det ingen voksne med. Kun min bror og jeg og en liten jolle. Bortenfor hytten vi eide i skjærgården på Lepsøy i Bjørnafjorden kommune lå en liten vik. Den var stappfull av blåskjell og vi pleide å lete etter perler i blåskjellene der. I de riktig store, gamle blåskjellene låg det vakre, skinnende perler og disse gjemte jeg under overleppen mens jeg sanket videre.

Etterpå gjemte jeg perlene i en fyrstikkeske. Det er vel minnene fra opplevelser som dette som inspirerer meg til å dra på nye ekspedisjoner med barna mine. Drømmen om at noko vedunderleg skal skje – at det må skje – at tidi skal opna seg – at hjarta skal opna seg – for i sitere deler av Olav H. Hauges dikt «Det er den draumen». Som Olav H. Hauge krysser også jeg fingrene for at vi finner noe uventet. En skatt, et hemmelig sted, en liten perle... 

Medienes inntog i hverdagen

Det er ikke alltid like lett å få barn med ut på tur. Skjerm tar mer og mer plass i mange unges liv. En undersøkelse fra Ungdata 2022 viser at hele 74 % av ungdommer er på skjerm tre timer eller mer hver dag. 19 % av dem er på skjerm mer enn seks timer hver dag. Hele 85 % av alle 11-åringer er på sosiale medier hver dag. Mens man før gikk på besøk til hverandre treffes barn og unge nå mer digitalt. Det er der de er sosiale. Ekstra kjekt synes jeg derfor er når vi kommer oss ut på tur alle sammen - i den virkelige verden.

Et forlatt måseegg

– Se, pappa! roper Lyder. – Hva er dette for noe? 

Det er rett før vi har tråkket på et spraglet fugleegg. Selv er jeg ikke noe ornitolog, men et kjapt Google-søk hjelper meg frem til svaret: – Det er et måseegg, sier jeg. Det veier lite og ingen måker rundt som passer på. Egget er nok forlatt. 

– Hvor er mammaen og pappaen? lurer Willem på og ser seg rundt. Lengre borte ligger en død måke på svaberget.

– Kanskje det er mammaen? spør Lyder.

– Hva har skjedd? undrer Willem.

Vi har ikke vært på øyen i mer enn et kvarters tid og allerede har vi gjort flere store oppdagelser. Så spennende dette er! Hvem vet hva resten av dagen kan bringe?

Vi går videre over glatte svaberg og jeg leter i pytter etter gamle blåskjell. Men det er ikke mange av de riktig store, gamle skjellene det var så mange av da jeg var liten. Blåskjellene jeg finner er små, ingen perler i dem, det er sikkert. Men heldigvis er det mye annet å oppdage.

– Se her, vet dere hva dette skjellet heter?

– Kuskjell? spør Willem.

– Ja, vi kalte de gjerne det da jeg var liten, men det heter strandskjell, og de er krabbene veldig glade i. Franskmenn også, forresten! sier jeg.

Så skimter vi noe større, noe hvitt i bunnen av dammen. Lyder stikker hånden ned i det kalde vannet og drar opp et svært skjell. 

– Wow! Det er kongsnegl du har funnet! sier jeg. – Et av de vakreste skjellene. Se, så stort det er da.

– Det vil jeg ha med meg hjem, sier Lyder.

En død, liten fisk ligger også i pytten.

– Stakkars, sier Willem. Og plukker den opp.

– Kan vi begrave den?

– Jeg tror vi gir den til måkene, parerer jeg og speider videre etter gamle blåskjell. Det hadde vært så fint å finne en perle i et slikt skjell sammen med barna.

En ny verden åpner seg

Det å ta seg tid til å se - å ikke haste videre - men bare se lenge ned i en pytt i havgapet, ja, da oppdager du mye mer enn hva du tror finnes der. Vær tålmodig, for etter noen minutter, så titter krabbene frem, eremittkrepsen kommer ut av skallet, rekene frem fra sine gjemmesteder. Vi som trodde vi hadde sett alt som fantes i pytten oppdager også at det ligger en død pyntekrabbe på kanten. På skallet sitt har den flere pigger. 

– På disse piggene fester den alger, nesledyr og sånt for å kamuflere seg, forteller jeg til barna. De følger oppslukt med, spør og graver. Glem tivoli, dyre fornøyelsesparker og overpriset softis. Det er dette som er gøy! Og her er det ingen stengetid. Store Risøyna Fornøyelsespark er åpen døgnet rundt!

Et blikk for detaljene

Den grå dynen som har hvilt over oss gjennom formiddagen trekkes plutselig tilbake og solen titter frem. Det er mai, fortsatt kaldt i vannet, men det frister med et vårbad.

– Førstemann uti, roper jeg og kaster meg i en kulp. – Uææhhh!

Vannet er iskaldt, men herlig forfriskende! 

Men hvor er Willem og vennen hans Tomas blitt av? Vi kikker rundt. Plutselig oppdager vi to par med føtter som stikker frem fra en bergsprekk. De har funnet det perfekte skjulested. 

– Se hva vi har funnet, pappa! roper Willem.

De viser meg en stor larve som kravler bortover bergveggen. Den er oransje, hvit og svart. Et kjapt søk på appen Artsorakel forteller at det er larven til sommerfuglen heibørstespinner. Lange, tykke sorte tuster stikker ut fra hver side på hodet. Det ser ut som den hører hjemme i Amazonas.

– Og se her, sier Tomas og peker på en mosedott formet som et hjerte. 

– Var ikke det kult? sier han.

Barn er utrolig flinke til å legge merke til detaljer i naturen.

– Kjempefin, sier jeg. – Dere er ekte oppdagere!

Mot slutten av dagen tenker jeg på dagen som har vært. Alt vi har sett. Alt vi har oppdaget sammen. Et fugleegg, en larve, en sprekk i fjellet, et mosehjerte, en død pyntekrabbe og en fordervet måke og myn mer! Tenk at alle disse «hverdagslige» funnene kan gi så stor glede og entusiasme. Hos barn er oppdagertrangen og nysgjerrigheten stor, mens for mange avtar den mer og mer jo eldre man blir. Jeg håper å klare å beholde iveren og barnligheten i meg til jeg blir 90 – minst!

En ekte skatt

Jeg kaster et siste blikk ned i nok en pytt på vei tilbake mot båten. Vi skal hjem. Men hva er det jeg ser?? Jo, et stort, gammelt blåskjell! 

– Kom her, dere! Se, dette blåskjellet ser helt likt ut som de jeg selv plukket perler fra da jeg var liten gutt, sier jeg. 

– Barna stormer til og jeg åpner blåskjellet. Vet nøyaktig hvor jeg skal lete. Fører pekefingeren rolig opp mot enden av skjellet og der - der! - kjenner jeg noe lite, hardt og rundt... Tar det opp, og holder en perle mellom fingrene!

– Det er en perle! roper Willem. – Så fin den er!

Den er ikke stor, men det er en perle. Barna ser på den, tar på den, beundrer den.

– En ekte skatt, sier Willem.

Jeg åpner smykket jeg bærer rundt halsen og putter perlen oppi. Der ligger den trygt sammen med vulkanstein jeg fant i Sør-Kinahavet.

Vi går ombord i båten etter en innholdsrik dag på Store Risøyna. Nå er det hjem for å lage middag. Willem snur seg og ser på meg.

– Dette må vi gjøre igjen, pappa!

– Klart det, gode deg. Store Risøyna Fornøyelsespark er gratis og åpen året rundt!