Lille Sandbukta, Ytre Småstraumen, russergrensen

Generelt

Så er vi kommet så langt vi kan komme. Lille Sandbukta er den siste naturhavnen før grensen mot Russland. Herfra er det bare en kort tur langs veien til Grense Jakobselv, som utgjør grensen på land. På veien går vi forbi Kong Oscar IIs kapell, som ble reist her i 1869 for å markere suverenitet over området. På fjellryggen ovenfor kapellet gjør Forsvarets radarstasjon noe av det samme. Denne østligste badestranden i Norge er riktig idyllisk, men Lille Sandbukta er en havn som bare egner seg for dagtidsbesøk i godvær. Når vi er ferdige med å markere vår egen suverenitet – for vi kan sannelig være fornøyd med oss selv når vi har seilt helt hit – finner vi bedre havn ved Ytre Småstraumen, like vest for Kobbholmfjorden. Her lå det en hvalfangststasjon i gamle dager. Nå som vi har seilt til russergrensen, kan det være fristende å fortsette videre østover. Sånne som oss lurer jo alltid på hva som finnes rundt det neste neset. Kryssing av grensen er belagt med omfattende formaliteter, som må være ordnet på forhånd. Russland har visumplikt, men visumet i seg selv gir bare anledning til innreise via grensestasjon på land. For å seile inn i russisk farvann kreves særskilt seilingstillatelse fra russiske myndigheter. Å få slik tillatelse er en omfattende byråkratisk prosess, det kan definitivt ikke ordnes på stedet. Sjøgrensen overvåkes kontinuerlig. Krysser vi den kommer vi ikke langt før vi blir oppbrakt og bortvist – i beste fall. Bøtene er betydelige for å skape en slik uønsket hendelse.