Lødingen

Generelt

På nordsiden av Vestfjorden møter vi en vegg av store øyer med lange, smale sund mellom. Dette er og har vært ett av de mest sentrale områdene i forsvaret av landet vårt. Den som kontrollerer ferdselsveiene gjennom sundene her, kan effektivt dele landet i to, eller holde det samlet. Her ble det bygget kystforsvarsanlegg nesten på hvert nes, både av tyskerne under krigen og av Norge og NATO under den kalde fortsettelsen. Lødingen ligger på Hinnøya, ved innløpet til Tjeldsundet. Hinnøya er Norges største øy, og riktig sentral i denne regionen, den hører til både Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Helt sørøst på øya finner vi altså Lødingen, med rundt 1700 innbyggere. Historisk sett har Lødingen først og fremst vært kirkested og sete for prestegården. Utover på 1800-tallet ble stedet også et samferdselsknutepunkt, da det ble bygget lykter og fyr i området, og det ble opprettet losstasjon i Lødingen. Den er her enda, losbåtene holder til sammen med oss bak moloen. Etter krigen ble det bygget et stort kystfort ved Lødingen, som var stedets største arbeidsplass frem til nedleggelsen rundt år 2000. Lødingen liker å omtale seg selv som "sørlandsbyen i nord". Her finner vi små, hvitmalte trehus bak hagegjerdene på knausene, akkurat som på helt andre kanter av landet. Lødingen har alt av handels- og servicetilbud, og et vakkert omland. Det er både fint og populært å sykle i dette området, sykkelklubben i Lødingen hevder å være landets største – når vi regner i forhold til folketallet. Også uten sykkel er det fint her. Det er en rekke løyper og stier i fjellene rundt Lødingen. Turkart og skilt finner vi i havnen. Badelagunen Bankfjæra ligger like inntil båthavnen. Der er det best å bare løpe uti, uten å kjenne etter så mye først.. Båtfolket betjenes også med både bensin og diesel fra pumpeanlegget til Bjørn Zachariassen på flytebrygga nord i den lille bukta vest i havna.