– Men båten flytter hele tiden på seg, jeg kommer ikke inntil, roper Lyder (11) fra sin Summerfun noen meter fra meg.
Vinden tar tak og vi driver rett mot en påkostet seilbåt som ligger for anker ikke mange meterne unna. Det er jammen meg ikke lett å legge seg for anker med barna i en Summerfun og jeg i en 25 fots styrhusbåt. Men det gikk til slutt! Vi fikk ankerfeste i Lysevågen og her skal vi overnatte til i morgen, Lyder (11), Willem (8) og jeg.
Ole Bull Museum Lysøen
Lysøen er en øy i Lysefjorden i Bjørnafjorden kommune. Øya er kjent Ole Bull-slottet som Ole Bull (1810–1880) fikk bygget i 1870. Han brukte det som sommerhus resten av livet sitt. Slottet er nå et museum og en del av KODE kunstmuséer.
Ole Bull Museum Lysøen er populært å besøke, både for turister fra hele verden, men også vi lokale. Fiolinvirtuosen Ole Bull var veldig glad i naturen. Han anla stier, brygger, dammer og utsiktspunkt over den 700 mål store øya. I tillegg fikk han laget skjellsandbelagte gangstier som var synlige når han gikk kveldstur. Der vandret Ole Bull på kryss og tvers av øyen og fikk inspirasjon til verkene sine. Og her går vi nå.
På ferie i nære farvann
Vi er ikke mer enn én nautisk mil hjemmefra. Hadde det ikke vært for furutrærne foran meg kunne jeg sett rett hjem. Det er mange gode grunner til ikke å dra så langt avgårde på sommertur. Korte turer er lett å gjennomføre i en travel hverdag, for reisen tar jo ikke så lang tid. Og så er det selvsagt billig. Nesten ikke bensinforbruk i det hele tatt.
– Se der! roper Willem og peker ned i sjøen. – Hva er det??
Jeg ser blinkende avlange fiskekropper som bukter og vender seg nede i sjøen.
– Det er sild! sier jeg.
Ikke før jeg har sagt ordet, ser jeg bakenden av Lyder forsvinne ut på akterdekket frem til baugen. I høyrehånden holder han fiskestangen.
Plopp, sier det sekunder senere og en blårygget 30-grams Stingsild leker seg gjennom vannet.
– Det hadde vært så gøy å få en sild, sier Lyder.
– Men du liker jo ikke sild, sier jeg.
– Nei, men du kan få den, svarer han.
Jeg ser utover den lune naturhavnen. Solen står så lavt den klarer på den dypblå kveldshimmelen. Ved siden av oss ligger det fire andre båter, ikke verst til å være i april, tenker jeg. Vinden har lagt seg. Stillheten, den deilige roen, kommer sigende.
Ka-donk! smeller det på båttaket! En sild spretter febrilsk og kjemper for livet.
– Jeg fikk en sild, roper Lyder triumferende!
– Ta av kroken da, sier jeg.
– Nei, jeg vil ikke.
Jeg løsner kroken og kaster den tilbake til slektningene sine. Ikke ofte jeg praktiserer catch and relief, men i kveld skal vi bare slappe av og kose oss. Ikke styre på med fisk og slo.
Iskald natt
Natten som kommer er kald. Dieselvarmeren slo jeg av før vi la oss til å sove og gjennom natten kjenner jeg det blir kaldere inne i båten. På med både genser og lue. Jeg kunne jo latt dieselvarmeren gå natten gjennom, men det føler jeg meg ikke helt komfortabel med det. Sjansen for kullosforgiftning er jo minimal, men likevel noe jeg uroer meg litt for når dieselvarmeren går. Kanskje jeg skal investere i en kullosalarm. Da vil jeg nok både føler meg tryggere - og ikke minst varmere natten gjennom.
Et mystisk møte på fjorden
– Kan jeg dra ut en tur alene med Summerfunen?
Det er Lyder sin stemme. Jeg ser utpå. Det er blikk stille og sol. For en herlig start på dagen!
– Ja, ok, men ta med deg telefonen og hold deg i nærheten, slik at jeg kan se deg, sier jeg.
Lyder er bare 11 år og han får normalt ikke kjøre alene i båten. Jeg kjenner jeg blir litt urolig når han er borte, jeg kan ikke se ham, og skal til å ringe når jeg ser han kommer tilbake etter å ha vært vekke en ti minutters tid. Han har en tåre på kinnet.
– Hva skjedde? spør jeg.
– Det var en stor sprut rett ved siden av båten! sier Lyder og fortsetter:
– Jeg såg noe stort som forsvant ned i sjøen igjen. Og så var det to til lengre fremme. Jeg vet ikke hva det var, men jeg hørte pusting også, sier han med gråtkvalt stemme. Stakkars, han er nok blitt skremt, men det eneste jeg tenker på er at det kanskje er spekkhogger eller grindhval rett utenfor Lysevågen hvor vi er!
– Kom dere i båten fort som svint! Vi skal på hvaljakt! roper jeg og kaster på meg redningsvesten. Uten frokost, uten kaffe og med søvnsmuss i øynene drar vi på hvaljakt i Lysefjorden!
– Det var der jeg såg dem, sier Lyder og peker forut.
– Men hva såg du da? spør jeg
– Jeg vet ikke. Jeg såg ikke så mye, for jeg ble redd og kjørte tilbake med en gang, sier Lyder.
– Søren pitle, tenk om det hva hval da! sier jeg. – Du må jo få meg deg hva du ser..!
Vi leter videre, men ingen hval å finne.
Mange flotte havner å besøke
Lysøen er bare en av mange vakre havner utenfor Bergen. Av andre naturhavner i nærheten finner man både Oksabåsen, Skorpo og Tyssøy. Drar man sørover kommer man til Tysnes og det er ikke langt til Hardangerfjorden og Rosendal. Fitjarøyene er det mange som er glade i, og ikke minst Bømlo med sine tusen øyer.
Drar man nordover kommer man til Bergen havn og videre mot Fedje og Sogn og det enorme øyriket der. Bergen og Omland Friluftsråd drifter over 260 ulike friluftsområder i Hordaland, og gjør dem tilgjengelig til alle som vil ferdes langs kysten. Det er et flott tilbud som vi har stor glede av.
Et eventyrlig besøk
Vi tar oss tid til å utforske mer av Lysøen og tenker på Ole Bull som vandret der på de samme stiene vi nå går på. Det er en spennende grotte der og mange flotte utkikkspunkter, men dagen løper fort og det blir snart tid å måtte dra hjem igjen. Hverdagen kaller med jobb, skole og husarbeid. Jeg legger båten inntil bryggen og fortøyer den. Vi har ikke vært mer enn én nautisk mil hjemmefra, men det har føltes som et eventyr!
